Den synlige narsissisten får nøkkelordet, bøllen. De viser sin narsissisme åpent, selv om de også skjuler mye av mishandlingen de bedriver. Her har du den selvoppnevnte alfahunnen eller alfahannen som plager de som er svakere, mobber og albuer seg frem i livet. De viser en grandios, ekshibisjonistisk karakter med en tilsynelatende uendelig tro på egen fortreffelighet og ekstremt høye tanker om seg selv. Typiske, «her kommer jeg» typene som det egentlig er lett å få øye på og gjennomskue.
De er gjerne brautende, ufine, frekke og utrolig selvgode. Glade i rampelyset, hauker de den mer enn gjerne. I tillegg vil de skape konflikt og drama og så splid for å føle at de har kontroll og makt, eller bare for moro skyld. Dette er den klassiske narsissisten som kun ser seg selv og viser det uten skam og er heldigvis den letteste å gjenkjenne, for de skjuler ikke sine selvopphøyde og selvhøytidelige tanker.
Den skjulte narsissisten får nøkkelordet, offeret. Generelt vil de spille offeret som det er mer synd på enn noen andre offer som måtte krysse deres vei. Ingen har lidd så mye og ille som den skjulte narsissisten, ifølge dem. De viser en høysensitiv og sårbar karakter og de skjuler sin narsissisme bedre enn den synlige typen.
Dårlig selvtillit preger dem og de er gjerne usikre og over-sensitive for kritikk, og kan snakker ned seg selv, aller mest for å få ros og bekreftelse på det motsatte. Selv ubetydelige bemerkninger som slett ikke er ment som kritikk, kan de blåse opp til enorme personangrep, slik at deres forsvarsverk reises kraftig.
Til tross for at de har like grandiose tanker om sine egne evner og verdi som den synlige narsissisten, foregår det mer i deres indre tankeverden enn utad i verden, for de er redde for konkurranse de kan tape, selv når de har tydelige og gode evner til noe
Hva kjennetegner en underklasse, middelklasse eller overklasse narsissist? Dette og mer er jeg innom i dag på veien gjennom kjennetegn og klassifisering av ulike typer narsissister.