12 tegn på en narsissistisk familie

Barn av narsissister har èn eneste oppgave – å tjene narsissistens ønsker, behov og nykker fra den dagen de blir født.  Er det flere søsken er det vanlig at noen blir «gullungen» og noen blir «syndebukken», og søsken spilles alltid opp mot  hverandre i en evig konskurranse ingen kan vinne. Gullungen blir dyttet frem som en skinnende pokal, en positiv refleksjon av narsissistens falske selv.

Uttad virker det som om gullungen er høyt elsket og beundret, men også det er kun en fasade der barnet må være konstant på «jobb» for å ikke miste sin «opphøyde» posisjon. For gjør gullungen opprør eller ikke klarer å leve opp til narsissistens umulig mål,  er det alltid harde konsekvenser.  Narsissisten vil uten å kny spille søsken opp mot hverandre og gjerne gjøre en syndbukk til gullunge og en gullunge til syndebukk for å så splid og sørge for at de fortsetter å kjempe om hans gunst i deres gitte roller. De vil igonorere gullungen og trekke tilbake goder de er vant til, som straff for å få dem på plass igjen.

Dressering til lydige «hunder»

Syndebukken har som oppgave å være problemet i en dysfunksjonell familie slik at fasaden uttad er en normal familie som bare sliter med et problembarn eller flere. Slik fortsetter et giftig familie-miljø å eksistere uten at narsissisten må ta ansvar,  for syndebukken er problemet.  Slike familier er skam- og fryktbaserte og alt handler om fasaden uttad.  Ved å fokusere på syndebukken som problem, tror narsissisten at fasaden er reddet. Likevel vil både syndebukken og mennesker som observerer familien uttad, gjerne se den som merkelig og problematisk.

Gullungen(e) er gjerne barn narsissisten føler seg mest beslektet med og som ikke gjør opprør mot hans/hennes tyranni  til vanlig. Barnet blir regelrett hjernevasket til å være narsissistens tjener, venn, forsvarer, megler, sykepleier, markedsfører, smisker med mer, og de kan gjerne lyve for og med dem og bane vei for dem i sosiale sirkler. Gullungen blir «belønnet» med ros, gaver, penger, smisk, favorisering og endeløse krav om blind lojalitet og lydighet det er umulig å leve opp til. Gullungen er som en lojal, vedressert hund villig til å gjøre nesten hva som helst for eieren sin.

Syndebukken(e) er gjerne barn som er frittalende og varslere, som gjennomskuer at noe er galt med deres narsissistiske mor/far, og gjør opprør. Eller de er sårbare, sensitive og syke barn. De skjønner noe ikke stemmer og får sin straff for det ved å bli den narsissisten retter sin vrede og forakt mot. Budskapet til syndebukken er at du ødelegger vår familie, du er et dårlig og uverdig menneske og samme hva du gjør er det verken riktig eller bra nok.

I følge Karyl McBride i en artikkel i Psychology Today  er følgende 12 punkter generelle kjennetegn på en dysfunksjonell narsissistisk familie.

  1. Hemmeligheten. Familiens hemmelighet er at foreldrene ikke ivaretar barnas følelsemessige behov, eller at de er støttende på noe vis.  Dette er normen i en narsissistisk familie. Budskapet til barna er; » Ikke fortell omverden  -lat som alt er bra».
  2. Fasaden. I en narsissistisk familie handler alt om fasade. Budskapet er: Vi er større, bedre enn, har ingen problemer og må vise et perfekt ansikt uttad.» Barna skjønner; «Hva tror du naboene vil si? Hva tror du slekten sier? Hva tror du vennene våre ville si?» Dette er gjengs frykt i familien. «Alltid ha et smil på ditt vakre lille ansikt.»
  3. Negative meldinger. Barn blir gitt skrevne og uskrevne regler som de adopterer som: «Du er ikke bra nok»; «Du når ikke opp»; «Du blir verdsatt for hva du gjør, og ikke for hvem du er.»
  4. Manglende foreldre-hierarki. I sunne familier, er det er en sterk foreldre-hierarki der foreldrene har ansvaret og gir kjærlighet, lys, veiledning og oppmuntring til barna. I narsissistiske familier eksisterer ikke et slikt hierarki og det er barna som skal tjene foreldrenes behov.
  5. Manglende emosjonell forståelse. Narsissistiske foreldre mangler evnen til å fange opp deres barns følelelser. De kan ikke føle eller vise empati eller ubetinget kjærlighet, fordi de har ikke empati. I utgangspunktet er de kritiske og fordømmende.
  6. Mangel på effektiv kommunikasjon. Den mest brukte form for kommunikasjon i en narssisistisk familie er triangulering. Informasjon er ikke direkte. Det er fortalt til èn person om en annen person, i håp om at det returnerer til den første person. Familiemedlemmer snakker om hverandre til andre i familien, men konfronterer ikke hverandre direkte. Dette skaper passiv-agressiv adferd, spenning og mistillit. Om kommunikasjon er direkte, er det gjerne i form av sinne og raseri
  7. Uklare grenser. Det er få grenser i en narsissistisk familie. Barnas følelser anses ikke som viktig. Private dagbøker blir lest, fysiske grenser blir ikke holdt, og emosjonelle grenser blir ikke respektert. Retten til privatliv er ikke en del av familiehistorien.
  8. En forelder er narsissist – den andre kretser rundt. Om den ene forelderen er narsissist, er det vanlig at den andre må kretse rundt narsissisten for å holde ekteskapet inntakt. Den andre forelderen har ofte forløsende kvaliteter i forhold til barna, men er bundet opp i behovene til deres narsissistiske partner, og klarer heller ikke å imøtekomme barnas behov. Hvem er der for dem?
  9. Søsken er ikke oppmuntret til nære forhold til hverandre. I sunne familier oppmuntrer vi barn til å være kjærlige og emosjonelt nære hverandre. I narsissistiske familier er barn satt opp mot hverandre og opplært til konkurranse. Det er en konstant sammenligning av hvem som gjør det best og ikke. Noen er favorisert  som «gullungen» eller den utvalgte, og andre blir «syndebukken» for foreldrenes projiserte, negative følelser. Søsken fra narsissistiske familier vokser sjelden opp med en følelse av å være emosjonelt knyttet til hverandre
  10. Følelser. Følelser er avvist og ikke diskutert. Barn er ikke opplært til å omfavne følelser og behandle dem på en realistisk måte. De er opplærte til å undertrykke og holde dem inne og at deres følelser ikke betyr noe. Narsissistiske foreldre er vanligvis ikke i kontakt med egne følelser heller og derfor projiserer de sine over på andre. Dette fører til uærlighet og ansvarsfraskrivelse for sine handlinger samt andre psykiske forstyrrelser. Om vi ikke tar våre følelser på alvor, vil de lekke ut på andre usunne måter.
  11. «Ikke bra nok» meldinger. Slike meldinger blir tydelig oppfattet i en narsissistisk familie. Noen foreldre verbaliserer dem og andre viser dem gjennom holdninger til barna. Selv om narsissisten viser en skrytende og arrogant adferd, ligger det og lurer en selvhatende psyke under hos narsissisten, som blir overlevert til barna.
  12. Dysfunksjon— Synlig eller skjult. I narsissistiske familier kan dynamikken være synlig eller skjult. Dysfunksjon som finnes i voldelige og overgripende hjem er vanligvis synlig, mens emosjonell og psykisk mishandling såvel som foreldre som forsømmer sin oppgave, er ofte skjult. Selv om drama innad ikke er vist like åpent til verden utenfor, er det like ille om ikke mer skadelig for barna.

Om du føler at disse referansepunktene ligner på din egen familiedynamikk,  skal du vite at det finnes håp og helbredelse. Selv om vi ikke kan endre fortiden, kan vi endre her og nå og gjøre veien videre bedre og sunnere. Vi kan ta tilbake vår makt og blomstre, fremfor å visne i narsisisstens negative, nedadgående spiral av  mishandling.

Nettopp ved å vikle deg ut den narsissistiske familiedynamikken, bidrar du til å bryte lenken av dysfunksjon som blir overlevert fra person til person, familie til slekt og sørger for at verden blir et bedre sted for deg selv såvel som andre.

 

Referanser:

Psychology Today

The international resource center for adult children of narcissistic parents

 

Relaterte saker:

Tortur ved triangulering – psykopatisk trekantdrama

Forskjeller på psykopater og narsissister

Reis deg fra narsissistens askehaug

Narsissister og programmeringen av Gullungen

Den engleaktige nabokjerringa – ulv i fåreklær – covert narsissisme

Psykopatiske foreldre groomer/hjernevasker barn

 

Annonse

BOK: «Null kontakt & motmakt
Narsissister, medløpere & flygende aper»
Hvordan avsløre og forstå narsissisme!
Kvadrat banner

Relaterte saker:

 

50 Responses to 12 tegn på en narsissistisk familie

  1. Unn Elise L sier:

    Ble skikkelig uvel av å lese dette. Minner bare flommet inn fra barndommen. Vi burde alle lære om dette på skolen så noen kanskje hadde blitt reddet. Skulle ønske noen hadde skjønt noe om vår familie.

    Tusen takk selv om det er vondt å lese.

  2. sweeney sier:

    Hei Unn Elise!

    Beklager at du får vondt av å lese dette. Det tyder på at du gjenkjenner noe og det er ofte vondt å oppdage hva man har opplevd. Om du syns det er tung å jobbe deg ut av, kan du vurdere å oppsøke en profesjonell som kan veilede deg. Det er en god og trygg støtte.

    Jeg er så enig, dette burde være fag i skolen. Jeg tror snart at vi må lære barn generelt med-menneskelighet igjen også. Det å bry seg om andre og kanskje ville se signaler på at noe ikke er som det skal være rundt barn også. Mange vet ikke bedre og mange vet, men vil ikke blande seg bort i. Jeg mener vi er forpliktet som voksne til å prøve å støtte barn i nød.

    Ta vare på deg selv!

    • Monica Hetle sier:

      Det er ingenting barnet ønsker mer enn at moren viser kjærlighet og ønsker en alt vel. Men syndebukken skal utnyttes og brukes. Bli nedlesset med alle de narsissistiske trekkene. Ett barn klarer ikke å gjennomskue deres falske skuespill. Det er absolutt ett tema som Bør taes mer opp innen f.eks skole. Det finnes flere måter å bli mobbet på.

  3. Tabita Sohre sier:

    Mange som dette kjenner jeg og min familie, det er kulturproblem.

    • Sweeney sier:

      Hei Tabita!

      Jeg tror dessverre du har rett. En del kulturer, ikke minst vår vestlige kultur er bygd på narissisme. Vi må snu det!

  4. Tanja Sivertsen sier:

    Ingen i slekta ville tro på meg når jeg fortalte om mamma. Ingen. Jeg rømte nesten hjemmefra før jeg var 18 for å slippe unna. Mine søsken kom seg ikke vekk.

    Ingen som ikke har opplevet dette kan forstå hva det koster på alle måter å bli en slags utstøtt alle hater. Eller måtte forlate alle de du tross alt var glad i. For meg er det som å være flyktning i min egen familie. Som syndebukken er jeg heldig tror jeg, for jeg strittet alltid imot og nektet å adlyde. Tror det har reddet meg, men min lillesøster er helt ødelagt og vi har ingen kontakt. Min andre søster er en flyvende ape for mamma den dag i dag.

    Det er litt godt å vite at flere er der ute og forstår.

    • Sweeney sier:

      Hei Tanja!

      Jeg kjenner meg veldig igjen i din historie, så jeg skjønner hva dette har kostet deg. Også hvor mye skade det gjør i ens nye voksenliv når du går ut i verden med feilprogrammering som ikke alltid fungerer bra utenfor den narsissistiske galskapen. Og det er slik at mange slett ikke skjønner dette eller tror det før de selv har opplevd det. Ikke en gang eksperter gjør det. Vi får dele våre erfaringer og kunnskap og håpe at flere faktisk vil skjønne. Faktum er at med alle de flygende apene som hjelper narsissistene om de er bevisst det eller ikke, er det utrolig mange som har opplevd dette. Og for hver generasjon blir det flere.

      Du er utrolig modig og tøff som kom deg vekk. Og i noen tilfeller er det «lettest» for de barna som ikke lot seg helt hjernevaske! Ta vare på deg selv!

    • Monica Hetle sier:

      Kjenner at det treffer meg veldig. Skulle ønske at det kom mer frem I media. At ofre stiller opp med bilder og tekst.
      Min mor unnskylder seg med at hun har Nerveproblemer. Stakkars. Ikke rart at hun lever på trygd. Vel, hun har vel ikke satt seg så mye inn I det. I den båsen har man bl.a psykopater og narsistiske trekk.

  5. Thomas sier:

    Er det mulig å gjøre noe konkret om en oppdager et ungt menneske en kjenner er i ferd med å utvikle seg i denne retningenen? Litt vanskelig å skille mellom pubertal opprør og skadelig atferd som er i ferd med å sette seg? Nå kjenner jeg til annet i denne familien og derfor tenker jeg utover hormoner på styr.

    • sweeney sier:

      Hei Thomas!

      Det er gjerne i tenårene at disse personlighetsforstyrrelsene skyter fart og blir mer synlige. Så topper de seg i ung voksen alder, i 20 årene ut fra hva jeg har lest. Skjønner at du er i tvil, for det er viktig å skille klinten fra hveten her. Om du vil sende meg en epost kan jeg svare mer utfyllende og peke mot hjelpemidler. Jeg må bare si at jeg syns det er fantastisk at du bryr deg om dette i den grad at du vil ta tak i det. Det er altfor mange som bare lukker øynene, kniper dem hardt igjen og ser en annen vei.

      epost: frilanser@tjenester.org

  6. LE sier:

    Hva skjer med barn av narssisistiske mødre, hvor barnet har vært vitne til at resten av familien er «overkjørt» av denne sorten?!

    • Sweeney sier:

      Hei LE!

      Tenker du overkjørt som at de adlyder narsissisten fordi de har kapitulert? Vi er alle ulike og det spørs hvilken rolle barnet har vært tildelt i familien. Syndebukk, gullunge, flygende ape har alle ulike konsekvenser. Jeg tror at de som finner motet til å løsrive seg fra dette helvete etter de vokser opp, klarer det selv om hele familien ellers ikke klarer det. Det er et vanskelig og tøft valg, for i mange tilfeller blir de stående mutt alene og må snu ryggen til nesten alle for å leve et normalt liv etterpå.

      Det er nok de som kan forstå dette – for det fins mange ulike former for mishandling og overgrep, men denne type personligheter skader på så utrolig mange plan. Det er dyptgripende og svært alvorlig mishandling.

      Jeg råder likevel alle å avlsutte all kontakt med dem eller ha lav kontakt og overflasisk kontakt. De endrer seg aldri og så lenge vi biter på deres løfter om bedring og gode perioder som skal bevise det – og alt blir like jævlig igjen etter en stund, vil man aldri heles. Jeg kan si av egen erfaring etter å ha vokst opp med dette – at det fins et fantastisk liv etter narissistene!

      • TH sier:

        Er det vanlig at narsisisten bytter på å mene hvem av barna som er gullunge og hvem som er syndebukk?

        • Sweeney sier:

          Hei TH!

          Ja, det er dessverre veldig vanlig. Som regel har barna faste roller for det meste, men når narsissisten vil så splid mellom ungene sine, få dem sjalu på hverandre, enda mer usikre på hverandre, få dem til å konkurrere enda mer om narsissistens knappe «kjærlighet» og oppmersomhet og straffe dem for at de ikke adlyder, kan de bytter roller.

          Det er et sykt, sykt spill som sørger for at søsken aldri kan stole på hverandre og forteller barna at de egentlig ikke har noen som helst verdi for narsissisten utover hva de kan gi dem.

  7. LE sier:

    Kan relatere meg til hva Tanja Sivertsen skriver over her, INGEN forstår eller kan sette seg inn i denne problematikken,så sant du ikke har erfart det selv.

    • Sweeney sier:

      Hei LE!

      Beklager sent svar. Noenganger ser jeg ikke hvor det er nye kommentarer!

      Det er nok de som skjønner dette likevel, men de følelsene det vekker i oss må nok oppleves ja. Det rører i det meste.

  8. Monica Hetle sier:

    Jeg får inntrykk av Janteloven når en legger kortene på bordet. I mitt tilfelle så blir det ikke tålt når det kommer frem at saken har blitt tatt opp med profesjonelle fagfolk. Deres reaksjoner og ikke minst det første spørsmålet; Jammen slektninger da? Eh??? Konklusjonen deres er; Hold deg langt vekk!
    Spesielt damene reagerer som dumme nek. Nekter å innse situasjonen og historien. Hvorfor? Fordi de er venninner med narsissten? Det er jo narsissten det er synd på som har to alvorlig syke barn. Stakkars. Snufs! Nei, Likgyldighet til hele gjengen er nok det beste. Bruke all energi på seg selv. Mange blir redd og sjalu på oppegående mennesker. Liker ikke sannheten for da kommer det frem at en er veldig Sterk!

    • Sweeney sier:

      Hei Monica!

      Kvinner er virkelig ofte kvinner verst dessverre. Og vi kan være mye mer infame enn menn på så mange plan. Jeg tror også vi kvinner generelt har lettere for å la oss lure og bedra med vakre ord og for noen penger og pene ting. Det er jo synd.

      Flyvende aper er det bare å vende ryggen. Skulle de oppdage at de støtter en overgriper får de heller komme og legge seg flate siden og VISE at de har skjønt det. Livet er for kostbart til å kaste bort på sauer.

  9. TH sier:

    Vokst opp med en mor som er narsissist. Min eldste søster ble narkoman. Fikk høre i hele oppveksten sin at livet til min mor ble ødelagt da hun traff hennes far. Deretter var det vi andre som fikk høre at vår far forsatte der første ektemann slapp… Å ødelegge hennes liv. Hun satte oss søsken opp mot hverandre. Lyver, har aldri trøstet oss, slo oss… Der vi trengte trøst endte vi opp med å måtte trøste. Slik er det den dag i dag. Alt vi sier blir tolket i verste mening og hun må alltid snakke om seg selv. Hun har det alltid verst…. Tror ikke jeg orker mer av henne.. Jeg er over 40 år i dag men klarer ikke å ha nære relasjoner til noen. Fryktelig at BARN må oppleve det samme som vi gjorde og fortsatt gjør.

    • Sweeney sier:

      Hei TH!

      Narissister gjør aldri feil og skylder alltid på andre. De verken kan eller vil ta ansvar for sine handlinger og de burde etter min mening ikke få lov til å oppdra barn uten tilsyn om overhodet. Du er dessverre en av altfor mange som opplever senvirkningene en slik oppvekst fører med seg. Jeg er så lei meg for deg!

      Vet du hva TH – det er håp. Men du må kanskje ta noen tøffe valg. Som å vende din mor ryggen helt. Null kontakt er det de alle fleste eksperter og tidligere ofre foreslår og jeg er enig. jeg har selv gått null kontakt med hele min fødefamilie og absolutt alle som er flygende aper og medløpere for narsissister jeg kjenner. Det er en ren lettelse. De har absolutt ingenting godt å tilføre oss – og barndommen der de skulle ha gitt oss ubetinget kjærlighet og støtte og ikke gjorde, er evig forbi. Vi som voksne barn av narissister må bli våre egne oppdragere.

      Jeg tipser deg om å søke i Youtube på narcissism. Det er lite på norsk der ute. Jeg har en kanal men har ikke fått tid å legge opp mer på lenge. Der vil du finne både terapeuter som er meget dyktige på dette og kan gi mange gode tips om hvordan komme deg videre. Og du vil finne noe enda bedre etter min mening, tidligere ofre av narissister som forteller sine historier og vil at du og jeg og alle andre som er utsatt for dette faenskapet skal få det bra.

      Her skal jeg legge ut noen lenker med mine favoritter:

      https://www.youtube.com/channel/UCzyln-n5FC1WOwKouBG0SJw/videos

      https://www.youtube.com/user/NarcissimSurvivor/videos

      https://www.youtube.com/user/selfcarehaven/videos

      Terapeuter
      https://www.youtube.com/user/clinicalcareconsult/videos

      https://www.youtube.com/channel/UCHk_36kn2zDnVL-d23tE6bg/videos

      https://www.youtube.com/user/SPARTANLIFECOACH/videos

  10. Monica Hetle sier:

    Kan ikke hjelpe for det. Men det har gått så langt at jeg ser på min yngre bror, gullungen, som dum. At han ikke reagerer på at våres mor mishandlet meg på det groveste, nyoperert I hjernen. Selv så sitter han bare på rumpen.Har ingen venner. Har aldri hatt en dame. Ingen skolegang. Knapt noe arbeidsliverfaring osv. Ble selv skadet men skal ikke ha noe kontakt med meg. Ta imot tips og råd. Han tåler liksom ikke å få høre tilbakemeldingene jeg har fått fra profesjonelle fagfolk; At det ikke er meg som har problemer – men henne. Ikke minst deres sjokkerende reaksjoner når kortene har blitt lagt på bordet.

    Med andre ord; Jeg gir opp!

    • Sweeney sier:

      Hei Monica!

      Skjønner utmerket dine følelser og tanker her. Det har seg slik at det oftest er gullungene som utvikler narsissisme, og er det tilfelle med din bror, er det ingenting du kan gjøre der heller. De ser ikke det du ser – for de vil ikke. Vi kan generelt ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Som ikke ser at de selv er skadet og at en person som din mor har mishandlet og forsetter å mishandle deg og gullungen også. Gullungene er også mishandlet og hjernevasket til å tro de er bedre enn alle andre. De er berettiget mer enn sine søsken og de fleste på jord. De skal bæres gjennom livet og helst ikke løfte en finger, bare fordi de eksisterer. VI er de dumme i deres verden som ikke skjønner deres guddommelighet.

      Det er sjelden narsissister kommer langt i livet på egenhånd. Skulle de lykkes med noe over tid, har de gjerne noen som støtter dem, holder dem oppe, baner vei for dem og redder dem ut av alskens kniper de setter seg sev i, spesielt økonomiske. De har en liten fanklubb av krykker de støtter seg på. Uten andre som jobber for dem er de ingnting og de gir minimalt av seg selv. Jeg har hatt en gullungen i livet som er det mest bortskjemte, sutrende og mest intetsigende menneske jeg noensinne har kjent. Hun har aldri gitt en tøddel av seg selv og knapt noe annet, men hun deler sitt kongelig nærvær, forsyner seg og går. De sager som regel av grenen de sitter på til slutt også med sin ufyselige atferd og umenneskelige krav.

      Dessverrre er det også oftest den yngste i en barneflokk som blir gullungen, mest hjelpeløs og ute av stand til å klare seg selv uten mamma eller pappas hjelp. Slik sett kan du prise deg lykkelig for at du skjønner hva dette handler om og kom deg unna.

      Jeg er ikke i minste tvil lenger hva jeg gjør med narsissister, gullunger og alle medløpere og flygende aper som hegner om dem. Jeg går unna – snur ryggen til dem og går videre. Null kontakt. Skulle et mirakel skje med en av dem- at de selvsaboterer så ille at de mister alt slik mange av dem gjør – og innser de kan kaste fra seg sin giftige narissistiske atferd, skal jeg være den første til å skrive om det. Innen et mirakel skjer – er de verdiløse ikke-personer for meg.

      • Monica Hetle sier:

        Veldig bra skrevet. Samvittigheten hans blir nok utnyttet til det ytterste. Men han er veldig opptatt av å skulle psyke meg ned med å sette meg og min mor opp som konkurrenter. At vi er veldig like.
        Han kjipte seg når jeg sa; At jeg så jammen mine likhetstrekk mellom dem. Det røpe han bare ved å være så knyttet til henne.

        Han ble stum da!

        Blir helt ærlig kvalm av han.

  11. TH sier:

    Det er litt pussig dette med gullunge… Jeg er yngst og har vel aldri vært noe annet enn et «problembarn» og «slem» fordi jeg satt grenser for meg selv og så ifra helt fra jeg var liten… I noen år nå har jeg vært «gullunge» fordi jeg har klart noe søsknene mine ikke har, nemlig å bygge mitt eget hus, og klare meg selv…

    Jeg kom i skade forleden for å ta barna mine i forsvar da min mor begynte å beskylde de for å ikke ta kontakt med henne, sette pris på henne osv osv… «Det er jo bare de andre besteforeldre som betyr noe for de», sa hun. Da ble jeg arg og så at man får det man gir. Hun har aldri tatt de med på noe og aldri ofret noe for de eller brukt tid på de, noe de andre besteforeldrene har gjort. Når vi er sammen, eller hvis de ringes, snakker hun KUN om SEG SELV.. Eller hun skal oppdra og formane.

    At jeg tok til motmæle falt ikke i god jord, så nå ignorerer hun meg, men er veldig opptatt av sin opprinnelige gullunge (mitt ene søsken).

    Hun går i tillegg rundt og lyver om min får, at han slo henne osv… Jeg bodde hjemme i 22 år og så aldri at han løftet hånden… Hun derimot…

    Har lyst til å fortelle verden om henne men gjør klokt i å tie. Jeg beskytter mine barn for henne fremover, samt meg selv. Har ikke kontakt med mine søsken heller. Gullunge er lik min mor og en kløpper i å slenge kritikk… Jeg blir helt matt men sier til meg selv stadig at » dette er ikke min skyld».

  12. Monica Hetle sier:

    Vær stolt over at du har sagt opp stillingen som gullunge. Som liten var jeg misunnelig på den gedigne forskjellsbehandlingen. Jeg måtte ta meg av broren hele tiden. Samt stå for alt av husarbeid osv. Ikke minst, bli pepret og bombardert med kritikk og negativitet hele døgnet. Konstant «hvis blikk kunne drepe», sure og bitre ansiktet.
    Min bror ler bare når jeg forteller han om mishandlingen f.eks nyoperert I hjernen. Slenger hele tiden med setningen; Det er jo henne du er lik.
    Klager over at han må drive å springe I mellom oss to.
    Forteller at hun ikke oppfører seg sånn mot han og har vanskelig for å tro på det jeg sier.

    Vel, nå sitter han der. Har gitt opp at han kommer seg noe lenger. Vet ikke hva som skal til før han våkner. Tror ikke at han er så interessert I det heller. Elsker og terge meg med vår felles mor. Sette oss opp som konkurrenter osv.

    Synd! Jeg vet at han innerst inne er en snill mann. Men, at han biter på det falske skuespillet hvor vår mor vrir alt om og spiller offeret.
    Har jeg ikke kontakt med henne, så skal jeg ikke ha kontakt med noen. Hun må ha full oversikt og kontroll. Sannheten kan hun ikke fordra.

    Vel, hun er en nyskjerrig person. Vet nå at jeg klarer og komme meg igjennom det meste.
    Som du sa, du ble gullunge når du kjøpte deg hus.
    Vel, jeg fikk kjøpt meg en av byens flotteste leiligheter. Da måtte hun storme til. Nå har jeg pusset opp. Gjett om hun er nyskjerrig. Den klassiske første setningen er alltid; Det og det og det liker jeg ikke.

    Nei, det har vært en stor lettelse å treffe biologisk farmor. Ett skikkelig forbilde. En veldig sterk og oppegående dame. Akkurat det samme som jeg konstant har fått høre av fagfolk skyhøyt oppe her til lands.

    Nevnte for min mor at det var der jeg kjente meg igjen. Hun brølte NEI! Alle sier at vi er så lik. Det var kun kreativiteten jeg hadde fra henne.

    Hun er skikkelig misunnelig og sjalu. Hun vet at min Farmor var rik. Skilte seg fra en slem mann. Flyttet med fire sønner. Jobbet I Nordsjøen. Kjøpte seg en stor villa osv.

    Hva gjorde hennes mor? Trykte ut unge etter unge. Men tok seg aldri av dem. De krøp bare på gulvet I bleier I ett møkkete hus med makker på gulvet. 8 barn. Som min far sier; Dette gjorde hun p.g.a barnetrygd. Har en mistanke om at hun var livredd for at mannen skulle stikke av også. Barn = bindemiddel. På samme måte som min mor. Tre barn med tre menn. Ferdig med mannen = ferdig med barnet.

    Men, nå er hun mutters alene. Begynner å få problemer med helsa. Vel, noe hjelp kan hun se langt bort ifra her. Men jeg vil aldri synke like dypt som henne; Å mishandle totalt forsvarsløse mennesker.

  13. TH sier:

    Det er jo helt utrolig at det går an. Jeg forstår ikke at noen kan leve uten anger, uten samvittighet og uten å stå for det de sier og gjør.
    Jeg er jo venn med både søsken og mor på facebook… Der ignorerer de jo mine innlegg, men du verden for et «flott» forhold de har!

    De «liker» hverandres utlagte visdomsord, og kommenterer hverandres bilder. Visdomsordene går jo utelukkende ut på at man skal glemme de som sårer en og ta vare på de gode menneskene i livet osv osv..

    Det er rart dette, men det sårer meg på et vis. Jeg vet jeg ikke har vært urimelig eller slem, men likevel får jeg dette stemplet av disse menneskene.

    Siste gangen jeg var hos min mor (3 uker siden) bemerket jeg at noe i deres hus ga meg gode assosiasjoner og barndomsminner fra mine besteforeldre. Dette tok hun som kritikk (noe det ikke var) og ba meg f…. i h…. holde kjeft og slutte å prate så j… mye tull..

    Der sto mine barn og deres far… Jeg vet jeg ikke så det for å være slem men det ble altså tatt opp i verste mening..

    Er det andre, utenforstående som opplever henne sånn, tror dere? Noen som gjennomskuer henne?

    Kjenner de gjør meg både fryktelig sint og lei meg fordi de setter meg i helt feil lys…

  14. Monica Hetle sier:

    Uff! Vanskelig å ikke engasjere seg. Jeg tror at narsissistiske mennesker lever og ånder for å være synlige. Det eneste som gir dem «livsgnist». Derfor, verste straffen = Likgyldighet.
    Projeksjon en blir derfor at offerene/syndebukken skal være usynlige. At de skal ta over deres store ballast. At projeksjoner rett og slett blir gjort for å fortrenge. Men, da må de jo fortrenge seg selv = Usynlig.
    Vet ikke, men at alt dette fester seg vel I Underbevisstheten deres.
    Min mor kan Ihvertfall ikke fordra at jeg er synlig. Da blir hun veldig sjalu og misunnelig. Ikke minst når mine handlinger er synlige. Det materiell, statusen og bildet utad er hun ekstremt opptatt av.
    Ta f.eks når jeg kjøpte meg leilighet. Da måtte både henne og min yngre bror også kjøpe seg det. Som en liten unge, så må hun desperat konkurrere om den beste.
    Hun føler nok en skikkelig skam over sin bakgrunn. Ønsker ingen av sine søsken noe vel. Bare baksnakking og godter seg skikkelig om noe går gale.
    Hennes far snakket hun hatefult om I mange år. Han gjennomskuet henne og brøt kontakten med henne.
    Jeg ser at de tre damene av de åtte søsken har narsissistiske trekk. De lyver konstant. Sladrer så kun om reaksjonene de får. Klarer og få andre rasende, men det er selvfølgelig de som reagerer slik som har alvorlige problemer. Det smarteste de Gjør er å utnytte og bruke andre for å desperat kunne hevde seg. Det eneste de lever og ånder for.
    De mannlige slektningene tar dem I forsvar. Biter på deres offer roller. Skylder på dårlig selvtillit.

    Overfor meg, så skal de bl.a nekte på at f.eks medisiner har bivirkninger. Veldig opptatt av at jeg bare synes synd på meg selv. Skylder på min bakgrunn. Ikke helseproblemer.

    Rune Fardals; Traumer I tidlig barndom, stemmer med de helsemessige skadene jeg har fått.
    At vokser en opp med en mor med narsissistiske trekk. Mister kontakt med biologisk far. Så kan Binyrene og Hippocampus bli rammet p.g.a av stress. Epilepsien slår ut både I venstre og høyre Hippocampus. Har operert I venstre. Fikk sett Høyre. Det var en setning som gikk opp igjen konstant; Herlighet! For ett falskt skuespill. Jeg innså at jeg var redd meg selv!

  15. Ingeborg sier:

    Hei! Jeg og mine 2 søstre har vokst opp med en narsissistisk far. Etter at mine foreldre skilte seg oppdaget jeg og søstrene mine hvordan han var, vi la merke til fler og flere ting og mamma åpnet seg etterhvert mer om han også. De har nå vært skilt i 17 år (takk gud for det..!). Vi har etter mange år endt opp med å ha en begrenset og overfladisk kontakt og flere ganger vurdert å kutte han helt ut. For 6 år siden fikk pappa og hans nye kone en datter. Kona hans er nok ikke narsissist men hun har noen trekk av et eller annet slag, hun har i hvert fall behandlet oss ekstremt dårlig fra første gang hun kom inn i bildet. Og hun bygger veldig godt opp under pappas narsissistiske væremåte. Siden de fikk et barn, har vi følt større behov for å opprettholde kontakten. Det jeg begynner å legge merke til og bekymre meg for er henne, og skaden hun får av å bo med to foreldre som er psykisk syke (eller hva det kalles). Hun må konstant tilfredsstille foreldrenes behov. Blant annet i forhold til oss, sine søstre. Jeg fikk blant annet en vond magefølelse da vi satt i sofaen med henne og så på film, moren hennes gikk forbi og jenta roper litt urolig «hei mamma!» Og noen sekunder senere, «jeg elsker deg!». Dette forstod vi som at hun føler hun gjør noe galt ved å være med oss søstrene, morens blikk eller væremåte gjør at hun føler at hun må gjøre opp for det, ved å si at hun elsker henne og liksom ikke har glemt henne. Dette anser jeg som ikke normalt at en 6 åring skal føle at hun må gjøre. Jeg kunne nok fortalt mye mye mer, men det jeg lurer på er. Bør jeg gjøre noe med det? Det riktige å gjøre ved omsorgssvikt er jo å kontakte barnevernet. Men da er man så ekstremt avhengig av at barnevernet har kjennskap til narsissister. Faren min er ekstremt god til å snakke for seg og hvis han oppdager at noen har gjort noe mot han er det ikke grenser for hva han kan gjøre for å hevne seg. Hvis ikke du vet, har du noen gode råd til hvor jeg kan henvende meg?

    • Sweeney sier:

      Hei Ingeborg!

      Du og dine søsken er opp i en vanskelig situasjon det ikke er lett å gi svar på.

      1. Din fars kone er antagelig hjernevasket til å tro på all svertingen din far opplagt har gjort av hans egne barn – dere og helt sikkert din mor. Nye partnere av slike krek blir nemlig tytet ørene fulle av hvor grusom, gal og syk deres eks er og har vært. Om de skjønner barna tror på den ikke-narsissistiske part fremfor dem selv – er også barna gjerne svertet og kritisert til det sykelige. Din stemor har dermed nok blitt foret med at dere er partiske (med rette) og ikke til å stole på. Samt mange andre løgner som at dere er kun ute etter deres fars penger, arv og er sjalu på lillesøster osv.

      Dette er ingen unnskyldning for stemor – for hun har slukt en side av saken rått uten å så mye som spørre dere? eller deres mor om den andre siden av saken. Jeg har selv gått i den fella og er skyldig i å ha bidratt til å sverte et menneske jeg overhodet ikke kjente eller noensinne traff. Det er meningen som du skjønner, for å bedrive splitt og hersk her. Og det er meningen at narsissisten sørger for at partene er negative til hverandre fra første stund og holder dem atskilte slik at ingen kan sammenligne løgnhistorier. Denne stemoren blir din fars beste allierte og største flygende ape. Hun er selvsagt rundlurt og samtidig misbrukt i hans syke verden. Men hun burde selvsagt våkne av dvalen og løgnen fordi hun har et barn som kan bli totalt ødelagt av dette.

      2. Din lillesøster har opplagt skjønt at hun må hele tiden gi og gi anerkjennesle og tegn på at foreldrene er verdsatt, elsket og først og best. Det er typisk i slike familier. Dere er og blir ansett som rivaler av foreldrene og hår i suppa generelt tenker jeg, fordi dere får oppmerksomhet DE skulle ha hatt og fordi dere kan utgjøre en trussel mot din fars terrorvelde.

      3. Hva skal du gjør med dette? Her må du og dine søsken tenke grundig gjennom konsekvenser. Å gå til barnevernet hadde vært riktig om man visste hva slags barnevern man kom til. Slik det er i Norge i dag. kan du like gjerne møte et barnevern som er ledet av nettopp slike mennesker som din far. De vil da gå mot dere heftig og vri dette til det motsatte. Du er plutselig problemet og forsøker å ødelegge idyllen i din fars nye familie av sjalusi feks. Alt man sier vil bli vridd på og blir din far trodd er det beste dere kan gjøre å gå helt null kontakt. Han vil hevne seg så mye som mulig.

      Man kan sende anonyme bekymringsmeldinger og dermed ikke bli involvert i dette, men det betyr dessverre ikke at det hjelper. Det fins gode mennesker i bv og enkelte bv som etater som fungerer slik de burde, men du vet aldri på forhånd.

      Jeg skjønner det gjør deg veldig vondt at din lillesøster lever opp i dette. INGEN barn burde leve med slike mennesker, det mener jeg fra bunnen av hjertet. Ingen barn har godt av å bli oppdratt av mennesker som kun tenker på seg selv og ikke tar foreldreansvaret på alvor. De kan yte materielt og gi en fin og blank fasade, men oppdragerrollen kan de ikke. De er selv små barn emosjonelt. Onde som sådan

      Fra mitt ståsted ville jeg foreslått følgende. Fortsett å ha kontakt med lillesøster slik at hun vet det er noen der ute som SER henne. Som skjønner. Kanskje du/dere kan få ta henne med ut på ting fremfor å besøke henne hjemme hos foreldrene? Bare gå en tur ute, gå på kino, lekeplass. Gi henne et pusterom og når hun slapper av – fortelle at du er glad i henne og vi hun skal h adet godt og skal vite hun kan alltid snakke med deg om det skulle være noe hun sliter med. Om hun skulle fortelle om noe som er vanskelig hjemme. må dere vise at dere er til å stole på. Aldri fortelle det videre til foreldrene eller bv for bv vil dessverre formidle ting sagt av barn til foreldrene. Det vil som regel gjøre vondt verre.

      Få henne med dere ut og vekk fra hjemme om mulig slik at dere kan alle få et pusterom og bygge opp tillit. Dette vil kunne hjelpe lillesøsteren deres på veien. At hun vet hun har søsken hun kan kontakte som ikke sladrer om det er noe. Om hun forteller direkte om mishandling vold, overgrep, seksuell misbruk, nå dere selvsagt gå videre med dette. Vi er forpliktet til å melde fra om kriminelle forhold som kan avverges. Overgrep og mishandling er det.

      5. Uavhengig av hva dere gjør videre, ville jeg sørget for å dokumentere mest mulig. Om det er opptak av samtaler dere er med i med far/mor/søster som avslører ting, bilder av hendelser, sms, epost eller annet som viser til at din far ikke er slik han gir inntrykk av uttad, eller at denne lille jenta ikke har det bra hjemmne, er det lurt å ta vare på. Dere kan motvirke mye av den feilprogrammeringen hun får hjemme. Hun må ikke bli som din far. Du og dine søsken har ikke blitt som han? I fall er det nok takket være din mor som har vrt en motvekt. Likevel, selv med en motvekt som de fleste barn av narsissister har i den ene forelderen, er det noen som utvikler narissisme. Har barn en velutviklet empati og samvittighet, tror jeg personlig de lettere vil komme seg gjennom dette uten å utvikle seg på samme vis.

      Jeg beklager at jeg ikke har et bedre svar til dere. Samfunnet vårt har ikke de rette verktøy til å håndtere slike familier enda.

  16. Henrik Øverland sier:

    Minstemann i en slik familie tok nettopp livet av seg på grunn av denne dynamikken. Han var ett tilfeldig offer. Er glad jeg kom meg bort tidlig. De vred seg unna barnevernet, er alkoholisert, skuffer bort psykiske problemer og faren i familien er selv høyt anerkjent innenfor barneverns institusjoner i nord Norge primært men reiser over hele verden for å holde foredrag osv. Tragisk at de kan oppbygge seg en slik status samtidig som de projiserer og later som om de mener vel når de er så uendelig grusomme. RIP

    • Sweeney sier:

      Hei Henrik Øverland!

      Min dypeste medfølelse til deg, som jeg oppfatter kom fra samme hjem? Jeg er glad du kom deg unna! Det er likevel opprørende og dypt tragisk det du forteller, ikke minst fordi dette er en sannhet som råder i mye større grad enn mange vil erkjenne. Barn som vokser opp i slike hjem, kan bli alvorlig skadet og det er mange som tar livet av seg underveis. Jeg mener bestemt at det er store mørketall når det gjelder selvmord grunnet denne type oppvekst og selvsagt i forhold til de som har opplevd å være sammen med mennesker som dette. I tillegg kommer alle senskadene for de som overlever og ikke blir sekundær psykopater eller narissister selv. De forblir gode mennesker, som får varig mèn, ofte med alvorlig helsesvikt.

      Mennesker som dette har absolutt ingenting med å være i yrker som du nevner, og det er også et resultat av deres manipuleringsevne, at de spiller gode og er pillråtne i virkeligheten. Om du på noe vis kan tipse anonymt med dokumentasjon helst, om dette menneske som reiser rundt som en sjarlatan, hadde jeg gjort det uten snev av dårlig samvittighet. De burde stoppes og det skjer i noen tilfeller når mange nok, har blitt skadet på deres vei gjennom livet. Da har dessverre altfor mange blitt skadet på veien.

      Det verste med de som får denne type anerkjennelse og makt, er at de har et nettverk av medløpere og flygende aper som støtter og skjermer de, selv om mange VET hvordan de egentlig er. Mange tjener på å tjene denne type mennesker på ulike måter. De er i mine øyne medskyldige.

      Jeg håper du har fred i ditt eget liv, for det er en gave de få opplever etter å ha blitt fostret opp under slike forhold.

      • Henrik Øverland sier:

        Takker for godt svar. Er en nær slektning som selv kom fra en annen problemfamilie i nær familie men som liksom skulle passes på av de nærmeste ressurssterke som var denne familien. Jeg kan ikke nevne navn offentlig, det ville vært nesten like ille som det vedkommende driver med selv, selv om det er grunnlag for det.

        Det verste som skjedde i mitt tilfelle bortsett fra trakassering, karakter mord og neglisjering var at han rådførte i ett tilfelle der arv var delegert til meg at arven heller skulle selges for å slette en gjeld som var en brøkdel av verdien på eiendommen og ikke overføres og slik mistet jeg min første leilighet uten å vite om det da jeg var for ung til å ha innsynsrett. Denne informasjonen ble jeg først klar over da min bestemor lå på dødsleiet omtrent 10 år etter. Denne leiligheten ville hatt en verdiøkning på ca.1000% siden da og resultatet var vel at jeg ble en streber når en kunne vært selvstendig, men hans barn var satt opp imot meg i en slags konkurransedynamikk som de voksne hadde en gjengs oppfatning av. Det gjaldt å lese bøker, karakterer, skolering, jobb eiendom osv.

        Han rådførte dengang felles families disponering av arv på en slik måte at ingen fikk gode av det bortsett fra han som egentlig ikke hadde en direkte forbindelse (var inn gift). Alt han eier er ett resultat av manipulasjon av de eldre i min familie og deres arv da de rådførte seg med han i god tro før de døde og han ga anbefalinger på en sånn måte at han kom godt ut av det som gift med den personen som fikk mest med tanke på at de hadde flest barn, samtidig som de andre arvtagerne måtte nøye seg med smuler der det kunne vært grunnlag for at de alle kunne tjent millioner. På den måten kunne han fortsette å være den delen av familien med mest materialistisk suksess. Det er nesten ingen som har vært i nær kontakt med denne personen som har kommet ut av det med den psykiske helsen i behold, hans i dag eks.kone er totalt nervevrak og de fleste barna har ikke fullført noen ordentlig utdannelse eller jobber i lavtlønnede arbeid eller har vært involvert i kriminalitet. Det må merkes at personen ikke er voldelig men kynisk og ondskapsfull samtidig som meget sjarmerende. Hans nærmeste venner bare henger på uten å skjønne noe av disse antakelsene, men det er jo derfor de er der som ett slags alibi, men en av hans nærmeste fra en øy utenfor Harstad ble dømt for misbruk av en jente med problemer, der hans venn var i en tillits posisjon og jeg tror ikke han var alene om misbruket eller at hun er den eneste. Vedkommende ble vel frikjent til slutt fordi jenta ikke var ung nok da det kunne bevises forholdet hadde tatt sted mm.

        Når det kommer til dokumentasjon har jeg selv ikke innsikt i yrket men kan forklare situasjoner der vedkommende har hatt stor handlekraft i situasjoner som har gått galt der det kunne gått mye bedre, spesielt burde det gått bedre med den innsikt og posisjon vedkommende har som denne saken der ene sønnen tok livet av seg, nylig.

        Jeg har det bra i forhold til hvordan det lå an, men takket være militære og evne til å stå på egne ben på tross av psykiske på kjennelser fra alle hold kom en seg vekk takket være at de utstøtte en fordi en faktisk var den som sa ifra og med det fikk en del trøkk. Jeg er vel den eneste med evne å sette ord på det og som søker kunnskap om tema for å bearbeide det. Dette er dog noe en kan se de aller fleste i familien ikke har og det er jo det som river virkelig i hjertet når man ser de bukke under uten at man kan gjøre noe fordi vedkommende som står i posisjon har manipulert dem til å tro det verste om de som har døren åpen og gjesterommet klart for alle som trenger en plass å komme seg på fote. Han som tok livet av seg tok kontakt etter 5 år de siste månedene før selvmordet skjedde. Han var takknemlig for den kontakten vi hadde hatt som barn (vi vokste opp som nærmest brødre), vi var alltid på bølgelengde men familiedynamikken forbød oss å ha kontakt og de har engang ikke invitert meg til minneseremoni. Han endte opp som en som umulig kunne være selvstendig og ikke klarte å se en fremtid på egne ben som noe annet enn grusomt selv om en forklarte at det er all grunn til å se fremover og at her er døren åpen. Det var denne kroniske avhengigheten som ødela psyken som nå blir bortforklart av familien som om han hadde narkotika og diffuse psykiske problemer. Det siste han sa var jeg skjønner at de bare snakker falskt og at du har jo kommet deg godt ut av det selv om du har blitt behandlet som dritt.

        Har all medfølelse til andre som gjennomgår lignende, som har en familie som allerede ligger i ruin og er trekkplaster for at en slik person skal komme inn i livet deres og tømme dem for ressurser igjen. Det er tragisk. Antar at med den innsikt du illustrerer at du enten er offer for lignende eller jobber med og har nærkontakt med sånt. Det må være tungt, håper innsikten og ønsket om å forstå gjør oss immune mot den slags fremferd.

        • Sweeney sier:

          Narsissister og psykopater setter alltid folk opp mot hverandre, spesielt sine nærmeste og barn. Deres hensikt er å skape splid som svekker enheten/familien og gir dem mer makt og kontroll. Søsken som forskjellsbehandles og trianguleres ( settes opp mot hverandre i evig konkurranse) er en helt vanlig og tragisk dynamikk. Barn, om de har en gullunge rolle eller syndebukk rolle, er forlengelser av narsissisten selv. Barn er aldri selvstendige indivder og utad skal alle vise et hvitt smil og holde en perfekt fasade.

          Det er ikke uvanlig at materielle goder, penger og arv blir brukt som middel til mer triangulering og forskjellsbehandling. Jeg pleier å si at jeg er mer enn gjerne foruten deres blodpenger der mishandling skjules i familier og slekter, fordi noen nettopp vil grafse til seg penger og arv. Penger gir ikke folk en sjel, samvittighet eller god adferd. jeg klarer meg utmerket uten deres griseri, men jeg skjønner det føles urettferdig og det er meningen.

          Det neste punktet er familiens og narsissistens fasade utad. DEN er viktigere enn noe annet for det er med sin «gode» fasade og perfekte familie, partner og barn de lusker rundt i samfunnet som ulv i fåreklær. Utad er de snille og gode og perfekte, innad er de farlige, men dønn feige mishandlere.

          Når flere rundt en narsissist bukker under, får psykiske problemer og helseskader, mens narsissisten selv unnviker terapi og lever som intet – er det et stort rødt flagg! De klarer seg fint så lenge de får det de vil, mens de ødelegger livene til sine nærmeste. Det er et godt argument når de leker offeret og gjør de ekte ofrene til overgripere. Se på hvem som trengte behandling – de er de ekte ofrene. Barn som vokser opp i slike hjem, kan gjerne klare seg godt om de ikke blir slik selv, men de fleste har fått skader som gjør at de lever reduserte liv.

          Å leve med slike mennesker rundt seg – er som å løpe i vann. Du må bruke flere ganger mer med energi, alt tar mer tid og du blir raskere sliten. De saboterer våre liv og utmatter oss. De er parasitter.

          Du skriver: «Det må merkes at personen ikke er voldelig men kynisk og ondskapsfull samtidig som meget sjarmerende. Hans nærmeste venner bare henger på uten å skjønne noe av disse antakelsene, men det er jo derfor de er der som ett slags alibi, men en av hans nærmeste fra en øy utenfor Harstad ble dømt for misbruk av en jente med problemer, der hans venn var i en tillits posisjon og jeg tror ikke han var alene om misbruket eller at hun er den eneste. Vedkommende ble vel frikjent til slutt fordi jenta ikke var ung nok da det kunne bevises forholdet hadde tatt sted mm.»

          De verste av disse liksom-menneskene er de som skjuler sin adferd utad og ikke er fysisk voldelige innad med sine nærmeste. ALLE sammen er psykiske mishandlere, noen av de bruker fysisk og seksuell vold i tillegg. Nettverket til slike mennesker er de jeg kaller flygende aper og medløpere. Deres egen slekt og familie er som regel de verste. De dekker hverandre for de skjuler mishandling og er livredde for å bli avslørte.

          Andre som venner. kolleger og kjente som er en del av fanklubben deres – vet ofte utmerket at de ikke er gode mennesker, men de drar fordeler av å være i kompaniskap. Igjen penger. status, arv, å bli gjort til favoritt er noen årsaker. Så har du simple mennesker som faktisk har egne grunner til å ville offeret vondt. Det kan handle om ren sjalusi og misunnelse så de tjener narsissisten. Om narsissistn blir eksponert – piler de unna og peker og sier – ja men jeg ble lurt – jeg er uskyldig. De fleste er slett ikke uskyldige de er medskyldige. Søk i bloggen min om du vil på flygende aper, arv og gullunge.

          Seksuell misbruk blant slike er dessverre vanlig, såvel som pedofili og incest. Mennesker er objekter for dem – ikke ekte mennesker. De kan ligge med babyer eller 90-åringer om de får det de er ute etter – makt, kontroll og oppmerksomhet`drivstoff eller narsissistik forsyning.

          Du skriver: «Når det kommer til dokumentasjon har jeg selv ikke innsikt i yrket men kan forklare situasjoner der vedkommende har hatt stor handlekraft i situasjoner som har gått galt der det kunne gått mye bedre, spesielt burde det gått bedre med den innsikt og posisjon vedkommende har som denne saken der ene sønnen tok livet av seg, nylig.»

          Å være et vitne er også bevis.

          «Jeg har det bra i forhold til hvordan det lå an, men takket være militære og evne til å stå på egne ben på tross av psykiske på kjennelser fra alle hold kom en seg vekk takket være at de utstøtte en fordi en faktisk var den som sa ifra og med det fikk en del trøkk. Jeg er vel den eneste med evne å sette ord på det og som søker kunnskap om tema for å bearbeide det.»

          Da har du vært syndebukken – søk det opp. Jeg snakker om det også i youtube. Syndebukkene står ikke givakt for disse krekene og sier fra – tør å konfrontere. Det blir de alvorlig straffet for hele oppveksten. Vær stolt av at du kom deg unna og klarer deg – det er en bragd! Kunnskap er makt når det gjelder dette tema – fordi de hjernevasker oss inn i sine luftslott og illusjoner i et bakvendtland som kan være vanskelig å finne ut av.

          «Dette er dog noe en kan se de aller fleste i familien ikke har og det er jo det som river virkelig i hjertet når man ser de bukke under uten at man kan gjøre noe fordi vedkommende som står i posisjon har manipulert dem til å tro det verste om de som har døren åpen og gjesterommet klart for alle som trenger en plass å komme seg på fote. Han som tok livet av seg tok kontakt etter 5 år de siste månedene før selvmordet skjedde. Han var takknemlig for den kontakten vi hadde hatt som barn (vi vokste opp som nærmest brødre), vi var alltid på bølgelengde men familiedynamikken forbød oss å ha kontakt og de har engang ikke invitert meg til minneseremoni. Han endte opp som en som umulig kunne være selvstendig og ikke klarte å se en fremtid på egne ben som noe annet enn grusomt selv om en forklarte at det er all grunn til å se fremover og at her er døren åpen. Det var denne kroniske avhengigheten som ødela psyken som nå blir bortforklart av familien som om han hadde narkotika og diffuse psykiske problemer. Det siste han sa var jeg skjønner at de bare snakker falskt og at du har jo kommet deg godt ut av det selv om du har blitt behandlet som dritt.»

          Jeg beklager ditt tap på så mange plan, Henrik! Jeg vet altfor godt hva du snakker om. Mennesker i slike slekter bukker under. tar livet av seg og dør av helseskader. Å selv skjønne at man må gå helt unna dem for å overleve er i seg selv traumatisk, for mange mister sitt bilogiske nettverk. Mange sliter med sorgreaksjoner som er fullt forståelige, men sjelden anerkjent. Det er som en tsunami har revet bort de fleste du vokste opp med og var glad i. Selv om det faktisk er en god ting, etterlater det store hull og sorg. Du har vært modig og veldig tøff!

          De fleste av oss har forsøkt å advare familiemedlemmer,fortalt dem hva vi skjønner og vet. Noen skjønner etterhvert andre ikke. Det er det beste vi kan gjøre, for vi kan dessverre ikke tvangsredde noen. Med mindre man kan eksponere selve kreftsvulsten(e) som blir skjermet – mishandleren(e) selv. Da skjer det ofte vonde, men viktige ting i kjølvannet. Jeg mener om vi kan, skal vi eksponere disse krypene for det de er. Da er det lurt med dokumentasjon og bevis,og eller et sterkt nettverk rundt seg som stiller opp og tror deg og står sammen med deg mot faenskapen.

          Jeg har vokst opp i et slikt hjem selv og kommer fra 2 slekter som er tause som østers om mishandlingen som foregår innad. Jeg hadde en bestefar som var en pedofil overgriper og ingen vil snakke om det. Jeg har for lengst gått unna de alle sammen. Jeg har også vært sammen med 2 slike menn, som jeg fikk barn med. De er dårlige unnskyldninger som mennesker og har skadet mange, mange på sin mørke livsvei,men de har flott unger . ikke takket være dem. Men jeg har lært narsissister og psykopater å kjenne. Jeg vet hvordan de tenker og handler, jeg kan deres spill og jeg kjenner deres svakheter nå, og dette deler jeg med omverden. Ingen får stoppet min munn og jeg fins ikke redd noen av disse farlige, men feige individene og deres vemmelige, nedrige nettverk. De tror vi hater dem – men jeg er faktisk likegydlig til deres liv og død. Det er ofrene jeg bryr meg om.

          Ta godt vare på deg selv. Takk for at du deler – det setter jeg stor pris på! Verden trenger mennesker som skjønner dette og våger å snakke om det! Takk for at du fins blant oss som kom oss unna!

  17. Hanson sier:

    Akkurat som å lese oppveksten i min egen familie.
    Foreldrene mine oppførte seg alltid som om vi skulle være deres eiendom, uten egen personlighet eller følelser. De utviste aldri hengivenhet eller varme følelser hverken overfor hverandre eller barna.

    For faren min sin del, så er ikke minnene om ham smigrende. Når jeg tenker tilbake er det stort seg utskjelling, brøling, trusler og raserianfall jeg husker. Han kjenner meg ikke, og har aldri gjort et forsøk på å kjenne meg. Vi har aldri hatt en eneste samtale, og i barndommen fikk jeg aldri følelsen av at jeg ble anerkjent som et menneske.
    Vi fikk ikke lov å snakke ved middagsbordet (selv benyttet han anledningen til å få utløp over alt det som han irriterte seg over, og vi var tvunget til å si oss enige i hans beskrivelse av oss). Å være uenig med ham eller si ham imot var forbudt, da ble vi truet med juling, og det var ikke tomme trusler. Rene uhell som å velte en blomsterpotte førte til at vi ble kastet inn på rommet, og han tolket alt av uhell og til og med uskyldige handlinger på sin egen måte som fremstilte meg på verst mulig måte (når jeg skar en brødskive og lot skalken ligge igjen, ble jeg overhøvlet fordi jeg ikke gadd å gå ned og hente opp nytt brød, og det var derfor jeg bare tok en skive i stedet for to). Iblant hadde jeg ikke anelse om hva som var grunnen til et raseriutbrudd, og når raserianfallene gikk over oppførte han seg bestandig som om ingenting hadde hendt.
    Han var aldri en far, men en sint autoritetsfigur som aldri hjalp med meg noe som helst i livet.

    Heller ikke har noen av foreldrene noen gang sagt unnskyld eller noe. Vi ble ledd av og hånet over forandringer i puberteten, som stemmeskifte og stadige spørsmål om hårvekst på kroppen.

    Moren min lo på en nedlatende måte hvis farmoren vår ga oss en klem, og vi ble tvunget til å ta oss sommerjobb nesten uten lønn. En dag oppsøkte hun arbeidsplassen, og plutselig stod hun i døråpningen og lo så fælt av oss at hun holdt på å segne om. Hun blandet seg inn i alt, alt hva jeg betrodde henne fortalte hun videre, og om jeg hadde hatt dagbok hadde hun ikke tenkt seg om et sekund før hun leste.
    Hun rotet i skuffer på rommet, og ingen av foreldrene mine banket noen gang på før de buste rett inn. Vi ble tvunget til å sole oss på solseng om sommeren fordi vi ikke fikk lov til å se bleke ut, og fikk ikke lov til å ha på oss T-skjorte fordi vi da ikke ville bli brune nok.
    Hun ble med til frisøren til jeg var hvem vet hvor gammel, og svermet rundt og fortalte hvordan jeg skulle klippes. Det var viktig at jeg så slik og slik ut, fordi jeg var «så rund i hodet», som hun fortalte frisøren. I det hele tatt kom hun med flere negative kommentarer om utseendet mitt, og måten jeg snakket på. Og kom med kommentarer som «ikke vær så slapp i kjeften» og «ikke se så sløv ut». Ved middagsbordet måtte vi sitte slik og slik og holde bestikket slik og slik, som om vi skulle vært i et fint selskap. Middag fikk vi som regel bare når faren vår var hjemme fra Nordsjøen. Ellers gadd hun ikke lage, og sa at dersom vi ikke kunne spise brødskiver, var vi ikke sultne.

    I det hele tatt lærte jeg ingen verdens ting om livet eller verden i familien min. Alt som hadde med jenter å gjøre ble jeg mobbet slik for at jeg fikk et forferdelig dårlig selvbilde.
    Og de skammet seg selvsagt for alt mellom himmel og jord. En gang ble jeg hudflettet fordi jeg likte tegneserier og filmer og TV-serier som handlet om fantasy, spøkelser og science fiction. Og fikk beskjed om at jeg måtte slutte med de der «barnslige fantasigreiene».
    De gangene vi hadde besøk forsøkte jeg iblant å delta i samtaler da ingen pratet til meg, men så snart siste gjesten var gått fikk jeg høre om alt det dumme jeg hadde sagt og at jeg måtte slutte å være si så mye tåpelig.
    Selv har moren min alltid avbrutt meg når jeg snakker, og plutselig kan hun finne på å reise seg og gå ut av rommet når jeg er midt i en setning. Hun provoserer meg med vilje når det er folk, og om det er noe hun er flau over på mine vegne spiller hun offer og ønsker seg tydeligvis sympati over hva hun har gjort for å fortjene slike håpløse barn, og at det i alle fall ikke er hennes feil.

    Har ikke brukt så mange konkrete eksempler, men kunne skrevet en helt bok om oppveksten min. Den førte bl.a. til at jeg ble klassens klovn på skolen i håp om at det skulle skaffe meg oppmerksomhet. For hver gang jeg fikk noen til å le var det verdt å dumme seg ut. Men det gjorde også at jeg iførte meg en kunstig personlighet i alle årene jeg gikk på skolen.
    Ble til slutt tvunget videre på universitetet fordi de skulle ha noe å skryte av, men da hadde jeg brent lyset i begge ender å lenge at jeg rett og slett ikke orket å gjøre noe så enkelt som å åpne bøkene. Det gjorde at jeg ikke fikk lese, og uten å lese ble det heller ingen eksamen. Siden den gang har fortidens byrder tynget meg ned i en slik grad at jeg fremdeles står på stedet hvil, da jeg har satt livet på vent så lenge jeg kan huske, og tydeligvis er det ingen vei ut av uføret.

    • Sweeney sier:

      Hei Hanson!

      Takk for alt du deler. Dessverre bare underbygger du med eksempler, det så mange har opplevd i oppveksten. Om en eller begge foreldrene led av en personlighetsfortyrrelse, setter det dype spor.

      Jeg har et par kommentarer jeg skal svare som snarest – inkludert din, så fort jeg får mer tid. Jeg vil bare si deg ettertrykkelig at der ER en vei ut av dette. Du har veldig god innsikt og forståelse for hva du har vært opp i og det er kvantesteg i riktig retning.

      Neste steg er å fraskrive seg absolutt alt ansvar, eventuell skyldfølelse og skam vi har blitt innpodet med, og plassere det der det hører hjemme, hos narsissistene og psykopatene.

      Det er også noen meget dyktige fagfolk der ute, som kan hjelpe deg nøste opp mer og sette deg selv fri. Det gjelds å intervjue de i forkant for å finne ut om de har personlig og klinisk erfaring med slike mennesker, for slett ikke alle har. Om dette ikke føles rett for deg – kan jeg anbefale youtube, samt bøker og blogger av både tidligere utsatte og fagfolk, som mer enn gjerne hjelper oss å forstå hva dette handler om. Og hvordan vi kan tre ut av dette syke bakvendtlandet og inn igjen i realiteten. Jeg lever i dag i en slik frihetsfølelse jeg aldri noensinne før har kjent på. Det skjedde etter jeg kvittet meg med hver eneste en av disse vemmelige individene som hadde sine tentakler inn i mitt liv. Det var en langsom og vanskelig prosess jeg ikke angrer ett sekund. Null kontakt er en livredder!

      Jeg kunne tenke meg om du ønsker – å lese opp det du har skrevet her i Youtube, som et veldig konkret og godt eksempel på en forferdelig barndom, så få skjønner du har gjennomlevd, fordi fasaden som regel er striglet. Jeg gjør alle historier og innsendere anonyme. Tenk på det?

      Ta godt vare på deg selv og gi aldri opp!

      • Hanson sier:

        Takker for svar. Vet ikke om ønsker er det rette ordet, men du kan gjerne lese det opp på youtube om det kan bidra til saken.

        Forsøkte å gå til psykolog en gang, men opplevde vedkommende som nedlatende og som ikke evnet å stille de rette spørsmålene. Det var tydelig at han sonderte meg for å lete etter tegn på psykose eller mental sykdom. Saker jeg forsøkte å ta opp og som jeg følte var viktige ble avvist eller bagatellisert, og jeg holdt tilbake enkelte ting til jeg følte at han var tilliten verdig. Det ble han aldri, og jeg sluttet å gå dit etter tre-fire oppmøter. Utenfra kan reaksjonene kanskje fremstå som symptomer på indre problemer, men i noen tilfeller er reaksjonene en helt naturlig respons på en bestemt livssituasjon. Og da oppleves det som respektløst når noen forsøker å sykeliggjøre det hele uten at de engang kjenner deg eller vet noe om bakgrunnen din.

        Om jeg gir systemet en ny sjanse eller ikke har jeg ikke helt bestemt. Tiden får vise.

  18. Anonym sier:

    Er for mange som ikke tror at slike eksisterer. Kan anbefale og publisere storyen anonymt da det er en terapi i seg selv og skrive ned tankene om slik ufortjent motgang. Forferdelig verden der slike virus går i arv og slike personer er kriminelle alle sammen.

    • Hanson sier:

      Kunne kanskje vært en ide, men det ville som sagt forutsatt masse skriving. Selv om det ble publisert anonymt ville nok familien min og enkelte bekjente ha forstått hvem det var. Likevel kan alltids den alltids være tilgjengelig for et begrenset utvalg personer. For å gå videre er ofte forståelse noe av det viktigste. Det verste man kan si til de med en uforløst fortid er at man må «tenke fremover, ta ansvar selv og slutte å skylde på alle andre», som om fordeling av skyld er hva det handler om.

      • Sweeney sier:

        Hanson i forhold til psykopater og narsissister, er skyldfordelingen svært klar og enkel. DE har skylda – punktum.

        De er ikke som oss og blir aldri som oss. De er en egen «rase». Ingen jeg har hørt om har noensinne ønsket å bli bedratt, skadet, mishandlet og etterlatt i grøfta av noen som påsto var glade i dem. Bedragerne får ta ansvaret og betale for dritten sin selv.

        Jeg sier aldri til folk at det er skyldfordeling i forhold til slike mennesker. Det er og blir asymetrisk fra første stund. Fagfolk og andre som forfekter dette er fulstendig på jordet.

        Jeg skal lage noen videoer igjen snart, men må skrive ferdig boka først. Takk for innspill. 🙂

  19. frida sier:

    Hvorfor skrive anonymt? Hvorfor ikke konfrontere avskummet med fakta, og la alle få vite hvordan de er. Er samvittigheten ren har man heller ingenting å frykte. Uten en viss konfrontasjon slipper en aldri fri, men blir gående som en tomsing resten av livet, og alle peker og sier «Der går han»
    Skal man steke biff må det varme til!

  20. Anonym sier:

    Det er det som er problemet med slike storyer nemlig at det er mulig at mennesker skal kunne kjenne den igjen. Det du da bør tenke på er jo at de du har erfaring med er slike som ikke tar for mye hensyn til andre mennesker, og ytringsfriheten burde jo vi alle ha selv om disse tingene inneholder tabubelagte emner. Skrive anonymt handler jo kanskje om og beskytte pårørende av slike da der er mange som i de verste tilfeller er pårørende for personlighetsforandring. De er alle kriminelle, og det er forfedelig slitsomt og ha erfaring med slike som da får med seg så mange andre korrupte klovner til det sirkuset som er reggisert. Et sirkus som i verste fall består av mennesker som er schizofrene. Helt enig at biff må være tilberedt riktig slik at ikke organismer får mulighet og forgifte systemet.

  21. Sweeney sier:

    Hei dere!

    Her er jeg på generelt grunnlag enig med Frida. Det er opplagt situasjoner der du bør være svært forsiktig med konkret informasjon om en narsissist eller psykopat offentlig. Som når du står midt opp i en rettsak om barnefordeling. Jeg mener folk flest likevel er altfor redde og ikke innser at de vil vinne på å snakke om dette til tross for den frykten narsissisten alltid vil prøve å spre.

    Narsissister og psykopater er de feigeste mennesker på denne jord. Det er derfor de slår så hardt tilbake med alle midler, lovlige og ulovlige, for å få oss tause og for å bli sett på som offeret. Når folk ikke en gang tør å like en blogg, en kommentar eller snakke generelt om tema offentlig fordi de er redd at en av disse galningene vil ta dem for det – har det gått for langt. Da spiller de oss rett dit de vil ha oss – fryktsomme og tause.

    Når disse krekene blir konfrontert eller ser at du som tidligere offer snakker om TEMA – blir DE redde! Og når de er redde – gjør de ofte fatale feil som andre vil se og gjennomskue. Vi beskytter KUN narsissistene til syvende og sist så lenge vi forblir tause og redde.

    Vær ærlig – snakk sant – eksponer disse meningsløse og farlige individene!

  22. Sweeney sier:

    Jeg er i siste innspurt av bok 2 og derfor kort og veldig fraværende. Beklager!

    • Anonym sier:

      Har sendt en interessant epost som du kan lese når du får tid. Det er en spennende refleksjon rundt denne adferds problematikken vi alle har erfaring med. Stå på videre og der er aldrende herrer i dette landet som er glad i det du publiserer. Stå på videre i kampen mot ondskap.

  23. Anonym sier:

    Lykke til med ny bok og blir spennende og lese den og. Er faktisk enig i dette med eksponering, men det er kontroversielt og vanskelig og få til på en verdig måte. Det er jo bare forferdelig mange mennesker som er brikker i slike spill og dermed er det også grusomt mange ofre også. Er jo bare feige alle sammen da de må splitte miljøer for og få sitt «dop».

  24. frida sier:

    Hei og hå – stå på 😉
    Psykopater og narsissister er feige skapninger – det er vi enige om. De snakker heller ikke til andre enn der de kan manipulere og spre drit.
    Jeg tenker: – Nå har jeg fått tre besøksforbud fordi jeg skriver bok – uten å ha snakket med noen, og uten å vite hvorfor besøksforbud ble ilagt. Hva har jeg gjort galt – Da kunne det være interessant å gå inn for å bryte dette siste forbudet med forsett? Hva skjer da? Elektronisk kontroll? Javel! Satt i varetekt? Ja hva så? Politiet legitimerer at mishandling av eldre er innenfor lov og rett og men i varetekt kommer kanskje noen og snakker med meg – en advokat for eks.?
    Værd å prøve!

    • Anonym sier:

      Skriv bok og lag den om til søppelbøtte da det er terapi. Har selv tanker rundt det samme og vi må ta utryingsfriheten tilbake når for mange bryter mennesker sine rettigheter.

    • Sweeney sier:

      Hei Frida!

      Du får virkelig gjennomgå av den grusomme familien din. Jeg trodde man hadde rett til å vite hvorfor et besøksforbud er opprettet? Jeg har ikke rukket å google dette.

      Eller er politiet korrupte i denne situasjonen? Ingenting forundrer meg lenger. Systemet er pill råttent med psykopater og narsissister som trekker i de fleste tråder og deres saueflokk stormende etter dem på vei utfor stupet.

      Jeg skjønner du er fristet til å finne ut hvorfor du er så «farlig», men regner med du står over? La de idiotene vise hvor idiotiske de er. JEG gleder meg stort til boken din Frida! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *