12 tegn på en narsissistisk familie

Foto:Mama Belle and the kids / Shutterstock

Barn av narsissister har én eneste oppgave – å tjene narsissistens ønsker, behov og nykker fra den dagen de blir født.  Er det flere søsken er det vanlig at noen blir «gullungen», noen «fredsmekler» og andre blir «syndebukken», og søsken spilles alltid opp mot  hverandre i en evig konkurranse ingen kan vinne. Gullungen blir dyttet frem som en skinnende pokal, en positiv refleksjon av narsissistens falske selv.

Utad virker det som om gullungen er høyt elsket og beundret, men også det er kun en fasade der barnet må være konstant på «jobb» for å ikke miste sin «opphøyde» posisjon. For gjør gullungen opprør eller ikke klarer å leve opp til narsissistens umulig mål,  er det alltid harde konsekvenser.  Narsissisten vil uten å kny spille søsken opp mot hverandre og gjerne gjøre en syndebukk til gullunge og en gullunge til syndebukk for å så splid og sørge for at de fortsetter å kjempe om hans gunst i deres gitte roller. De vil ignorere gullungen og trekke tilbake goder de er vant til, som straff for å få dem på plass igjen.

Lydige «hunder»

Syndebukken har som oppgave å være problemet i en dysfunksjonell familie slik at fasaden utad er en normal familie som bare sliter med et problembarn eller flere. Slik fortsetter et giftig familie-miljø å eksistere uten at narsissisten må ta ansvar,  for syndebukken er problemet.  Slike familier er skam- og fryktbaserte og alt handler om fasaden utad.  Ved å fokusere på syndebukken som problem, tror narsissisten at fasaden er reddet. Likevel vil både syndebukken og mennesker som observerer familien utad, gjerne se den som merkelig og problematisk.

Gullungen(e) er gjerne barn narsissisten føler seg mest beslektet med og som ikke gjør opprør mot hans/hennes tyranni  til vanlig. Barnet blir regelrett hjernevasket til å være narsissistens tjener, venn, forsvarer, megler, sykepleier, markedsfører, smisker med mer, og de kan gjerne lyve for og med dem og bane vei for dem i sosiale sirkler. Gullungen blir «belønnet» med ros, gaver, penger, smisk, favorisering og endeløse krav om blind lojalitet og lydighet det er umulig å leve opp til. Gullungen er som en lojal, veldressert hund villig til å gjøre nesten hva som helst for eieren sin.

Syndebukken(e) er gjerne barn som er frittalende og varslere, som gjennomskuer at noe er galt med deres narsissistiske mor/far, og gjør opprør. Eller de er sårbare, sensitive og syke barn. De skjønner noe ikke stemmer og får sin straff for det ved å bli den narsissisten retter sin vrede og forakt mot. Budskapet til syndebukken er at du ødelegger vår familie, du er et dårlig og uverdig menneske og samme hva du gjør er det verken riktig eller bra nok.

I følge Karyl McBride i en artikkel i Psychology Today  er følgende 12 punkter generelle kjennetegn på en dysfunksjonell narsissistisk familie.

1. Hemmeligheten. Familiens hemmelighet er at foreldrene ikke ivaretar barnas følelsesmessige behov, eller at de er støttende på noe vis.  Dette er normen i en narsissistisk familie. Budskapet til barna er; » Ikke fortell omverden sannheten  -lat som alt er bra».
2. Fasaden. I en narsissistisk familie handler alt om fasade. Budskapet er: Vi er større, bedre enn, har ingen problemer og må vise et perfekt ansikt utad.» Barna skjønner; «Hva tror du naboene vil si? Hva tror du slekten sier? Hva tror du vennene våre ville si?» Dette er gjengs frykt i familien. «Alltid ha et smil på ditt vakre lille ansikt.»
3. Negative meldinger. Barn blir gitt skrevne og uskrevne regler som de adopterer som: «Du er ikke bra nok»; «Du når ikke opp»; «Du blir verdsatt for hva du gjør, og ikke for hvem du er.»
4. Manglende foreldre-hierarki. I sunne familier, er det er en sterk foreldre-hierarki der foreldrene har ansvaret og gir kjærlighet, lys, veiledning og oppmuntring til barna. I narsissistiske familier eksisterer ikke et slikt hierarki og det er barna som skal tjene foreldrenes behov.
5. Manglende emosjonell forståelse. Narsissistiske foreldre mangler evnen til å fange opp deres barns følelser. De kan ikke føle eller vise empati eller ubetinget kjærlighet, fordi de har ikke empati. I utgangspunktet er de kritiske og fordømmende.
6. Mangel på effektiv kommunikasjon. Den mest brukte form for kommunikasjon i en narsissistisk familie er triangulering. Informasjon er ikke direkte. Det er fortalt til én person om en annen person, i håp om at det returnerer til den første person. Familiemedlemmer snakker om hverandre til andre i familien, men konfronterer ikke hverandre direkte. Dette skaper passiv-agressiv adferd, spenning og mistillit. Om kommunikasjon er direkte, er det gjerne i form av sinne og raseri.
7. Uklare grenser. Det er få grenser i en narsissistisk familie. Barnas følelser anses ikke som viktig. Private dagbøker blir lest, fysiske grenser blir ikke holdt, og emosjonelle grenser blir ikke respektert. Retten til privatliv er ikke en del av familiehistorien.
8. En forelder er narsissist – den andre kretser rundt. Om den ene forelderen er narsissist, er det vanlig at den andre må kretse rundt narsissisten for å holde ekteskapet intakt. Den andre forelderen har ofte forløsende kvaliteter i forhold til barna, men er bundet opp i behovene til deres narsissistiske partner, og klarer heller ikke å imøtekomme barnas behov. Hvem er der for dem?
9. Søsken er ikke oppmuntret til nære forhold til hverandre. I sunne familier oppmuntrer vi barn til å være kjærlige og emosjonelt nære hverandre. I narsissistiske familier er barn satt opp mot hverandre og opplært til konkurranse. Det er en konstant sammenligning av hvem som gjør det best og ikke. Noen er favorisert  som «gullungen» eller den «utvalgte», og andre blir «syndebukken» for foreldrenes projiserte, negative følelser. Søsken fra narsissistiske familier vokser sjelden opp med en følelse av å være emosjonelt knyttet til hverandre
10. Følelser. Følelser er avvist og ikke diskutert. Barn er ikke opplært til å omfavne følelser og behandle dem på en realistisk måte. De er opplærte til å undertrykke og holde dem inne og at deres følelser ikke betyr noe. Narsissistiske foreldre er vanligvis ikke i kontakt med egne følelser heller og derfor projiserer de sine over på andre. Dette fører til uærlighet og ansvarsfraskrivelse for sine handlinger samt andre psykiske forstyrrelser. Om vi ikke tar våre følelser på alvor, vil de lekke ut på andre usunne måter.
11. «Ikke bra nok» meldinger. Slike meldinger blir tydelig oppfattet i en narsissistisk familie. Noen foreldre verbaliserer dem og andre viser dem gjennom holdninger til barna. Selv om narsissisten viser en skrytende og arrogant adferd, ligger det og lurer en selvhatende psyke under hos narsissisten, som blir overlevert til barna.
12. Dysfunksjon— Synlig eller skjult. I narsissistiske familier kan dynamikken være synlig eller skjult. Dysfunksjon som finnes i voldelige og overgripende hjem er vanligvis synlig, mens emosjonell og psykisk mishandling så vel som foreldre som forsømmer sin oppgave, er ofte skjult. Selv om drama innad ikke er vist like åpent til verden utenfor, er det like ille om ikke mer skadelig for barna.

Om du føler at disse referansepunktene ligner på din egen familiedynamikk,  skal du vite at det finnes håp og helbredelse. Selv om vi ikke kan endre fortiden, kan vi endre her og nå og gjøre veien videre bedre og sunnere. Vi kan ta tilbake vår makt og blomstre, fremfor å visne i narsissistens negative, nedadgående spiral av mishandling.

Nettopp ved å vikle deg ut den narsissistiske familiedynamikken, bidrar du til å bryte lenken av dysfunksjon som blir overlevert fra person til person, familie til slekt og sørger for at verden blir et bedre sted for deg selv så vel som andre.

Referanser:

Psychology Today

The international resource center for adult children of narcissistic parents

Norske bøker om narsissisme og psykopati.