Som mennesker, vil vi gjerne se at andre vi er glade i har det bra. Om vi erfarer at noen vi bryr oss om har det vondt og sliter i et dårlig forhold med det vi kan anta er en narsopat, ønsker vi å hjelpe dem ut av det. Ingenting er vondere enn å se noen vi verdsetter lide, bli misbrukt og mishandlet, spesielt barn, når vi har sett hva det kan skyldes, nemlig en narsopat som har fått kontroll over dem.
Når du likevel har gjort alt som står i din makt for å vekke et menneske som sitter fast i et giftig narsopatisk nett, har du gjort ditt beste for å hjelpe dem. Du kan ikke tvinge frem eller overbevise mennesker som ikke vil lytte. Mennesker som er hjernevasket, traumatisk bundet til mishandleren, som lider av PTSD eller Stockholmssyndrom er ikke lydhøre for sannheten. Den er for smertefull for de lider også gjerne av kognitiv dissonans.
Mange utsatte skjønner også at de er i destruktive og farlige forhold om det er med en romantisk partner eller i familien, men de skammer seg over å erkjenne og innrømme det. De kan også ha skyldfølelse for å ha havnet opp i dette uføret og bidratt til at andre har også. Eller de frykter konsekvenser det får om de snur ryggen til «sekten» de har vokst opp i. Narsopater sprer fryt og terror nettopp for å kneble og holde mennesker fanget i deres egoistiske bakvendtland. Disse hindrene kan være så høye for noen utsatte at de går i fornektelse og blir der. Noen kan selv være skjulte narsopater du ikke har oppdaget før du ser dypere inn i situasjonen, og noen velger å bli i slike narsopatiske nettverk fordi de får fordeler og føler seg beskyttet. De ser på narsopaten og deres «hær» som den sterke part i narsopatens krig mot oss vanlige mennesker.
Er det noe vi kan gjøre for å vekke de som sover fra Tornerose-søvnen, tåkeheimen og kaninhullet narsopater mer enn gjerne lurer oss inn i? Kan du redde noen? Dette snakker jeg mer om i videoen under.