NB! Beklager igjen litt irriterende lyd!
Selv om jeg generelt hevder at narsissister går fra det ene offeret eller primærkilde til den andre uten å blunke, stemmer ikke dette bestandig. I grunnen stemmer det kun til de fleste middels- og lavtfungerende narsissister når sin «topp» som narsissist, rundt 30-40 årsalderen. Etter dette er det utforbakke med deres narsissistiske tilværelse, for ytre skjønnhet falmer, sexdraget daler, løgner innhenter dem, folk gjennomskuer deres bedrag, de mister jobber, inntekt og eiendom. Med andre ord blir de innhentet av sin egen begredelighet, de møter seg selv i døra oftere og oftere, men velger som alltid å løpe videre mens de nekter å verken se seg selv eller sitt ansvar i eget og andres liv.
Narsissismen deres får en knekk den kollapser og for noen, så alvorlig at de aldri klarer å reparere den helt, og de halter og snubler seg videre gjennom livet. Oftere enn ikke ender de opp ensomme, alene, bitre og hatefulle og gjerne ruset foran TVen. Etter å ha valgt et helt liv med å skade, bedra og mishandle andre, er det få eller ingen som orker dem mer. De blir offer for seg selv.
Med de høytfungerende narsissistene og psykopatene, eller narsopatene er det en litt annen historie, men de er i mindretall. Majoriteten narsopater eldes overhodet ikke med stil eller smil. Jeg snakker mer om dette i videoen under.
2 comments for “Myteknusing om (aldrende) narsissister”