I dysfunksjonelle, narsopatisk hjem får barn utdelt roller av narsissisten eller psykopaten om de vil eller ikke. Som regel er det 2 roller så går igjen og det er gullungen eller favoritten, versus motsetningen syndebukken eller det sorte får. Disse rollene har jeg tatt for meg i andre video, blogger og mine 2 første bøker. I dag skal jeg snakke litt mer om dem, men også om 3 andre roller som kan dukke opp i en slik slekt eller sekt som jeg med god grunn kaller denne type familie.
I tillegg til gullunger og syndebukker, for det kan være flere med samme rolle i samme søskenflokk, kan du finne maskoten, fredsmegleren og det tapte barnet.
Det tragiske med disse rollene er at ingen av dem er sunne, ingen av barna er elsket fordi narsopater mangler evnen til ekte kjærlighet, og alle lærer at narsissistens behov og ønsker alltid går foran andres.
Uansett hvilken rolle eller roller du har hatt, er det en enorm bragd og seier å tre ut av dem som voksen om det så betyr at du står uten familienettverk. Motet ditt kan uten at du vet det inspirere andre som tier enda. Som har skjønt det samme som deg og som ønsker å forlate kaninhullet en gang for alle. Du viser at det er mulig. Du viser vei. Plutselig kan en yngre generasjon i sekten du ikke er del av lenger, oppleve det samme, innse det samme og gå unna det hele akkurat som deg, eller bli ekskluderte som følge. Uten at du har medvirket en gang. Jeg har personlig opplevd nettopp det, at for meg ukjente slektninger gjorde de samme erfaringene med de samme personene og lever uten sekten i dag. De har våget å se sannheten og forholde seg til det ved å ikke delta i spillet mer.
Hvordan disse rollene slår ut i voksen alder snakker jeg litt om og hvordan det påvirker en voksen søskenflokk videre i livet. Hva skjer med søsken som har måtte spille ulike motstridende roller for eksempel når narsopaten dør? Jeg snakker mer om dette i videoen under.