Barn i et narsissistisk hjem blir tildelt roller av narsissisten. Barnet som er mest føyelig og lett å forme blir gullungen. Barnet som tør å si imot, avsløre narsissistens løgner og spill, konfrontere dem, ikke finne seg i alle deres urimelige krav, gjøre opprør mot dem, blir syndebukken hele familien kan hate og gi skylda til for alt galt i deres verden. Utad er syndebukkene enten overytende ja-mennesker som setter alle andres ve og vel foran egen, eller rebeller. Satt på spissen. Barn og ungdom som blir rebelske, har ikke opplevd en voksenperson som forelder. De har fått føle på at de er problemet i familien, og kan like gjerne agere det ut. De har ikke opplevd å bli beskyttet, tatt vare på emosjonelt eller veiledet i å være et godt medmenneske som også tar vare på seg selv. Syndebukkene er opplært til å være mindreverdige, verdiløse, uelskverdige, og uønsket, men skal likevel være narsissistens ydmyke tjener.
Syndebukkene setter ofte alle andres ve og vel foran seg selv, fordi de føler seg verdløse med mindre alle andre har det bra. Det er slik narsissistern har programmert dem. De skal alltid gå på tå hev – aldri føle seg trygge, gode nok eller elsket, for da kunne de bli bortskjemte, mener narsissisten som samtidig skjemmer bort og syr puter oppunder armene på gullungen.
Syndebukken kan aldri innfri kravene til en narsissist – det kan faktisk ingen, men syndebukken vil enten prøve for harde livet, eller slå seg vrang og gjøre opprør mot narsissistens terrorvelde. Det er som regel syndebukkene som skjønner at de lever med mennesker som ikke er sunne eller gode og som trekker seg unna dem som voksne.
Under finner du del 1 av flere video jeg kommer til å lage om syndebukkens rolle i et narsissistisk hjem.
https://www.youtube.com/watch?v=sFU1yMy8WR8
4 comments for “Syndebukken – søplebøtta og hatobjektet til narsissisten”