Sannheten om hormonforstyrrende stoffer

Vårt hormonsystem eller endokrine system består av kjertler du finner i hele kroppen som har som oppgave å lage hormoner som så blir frigjort i blodet eller væsken rundt cellene.  Disse hormonene blir så gjenkjent av ulike reseptorer eller mottakere i ulike organer i et gjensidig samarbeid. Dette delikate systemet kan bli kastet i ubalanse av kjemikalier som forstyrrer og skaper kaos.

Av Anita Sweeney

«Vi blir nesten daglig bombardert med informasjon om hormonforstyrrende stoffer i kroppspleie så vel som i mat, som kan gi alvorlige helseskader. «Hormonforstyrrende stoffer brukes som betegnelse på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel reproduksjonsskader.» Miljøstatus.no

Kjemikalier vi finner i produkter vi gjerne bruker i hverdagen, kan hindre det endokrine systemet i å fungere som det skal, enten midlertidig eller på lang sikt og i verste fall gi permanente skader. Spesielt vil hormon-etterlignende stoffer, som syntetisk østrogen få kroppen til å overreagere. For eksempel kan effekten være at et hormon ikke blir frigitt når det trengs og føre til unormal insulinproduksjon. Andre hormonforstyrrende kjemikalier hindrer organers reseptorer som gjør at det endokrine systemet ikke fungerer maksimalt.

Vi får stadig ny kunnskap om produkter til husholdning og kroppspleie som kan gi hormonforstyrrelser. Er det ikke BPA i plast som kan gi både hjerteinfarkt og kreft, kan det være syntetiske dufter i hudpleieprodukter som gjør at barn kommer i for tidlig pubertet eller at menn får pupper. Fellesnevneren for alle disse avsløringene vi får stadig får, er at vi bruker kjemikalier som ikke er testet for langsiktige konsekvenser for vår helse, og mange av dem er i tillegg hormonforstyrrende og skadelige.

140 tusen kjemikalier på markedet

Bionsen har utført en studie som viser at gjennomsnittskvinnen utsetter huden for i overkant av 515 forskjellige kjemikalier daglig. Bruker du bare 10 produkter per dag og hvert produkt har minimum 20 ingredienser og tilsetningsstoffer, blir det et tankevekkende regnestykke.

«- Mange av kjemikaliene som benyttes i populære hygiene- og kosmetikkprodukter har blitt knyttet til mange ulike helseproblemer, forklares det i rapporten ifølge avisen Daily Mail.»

Når det finnes over 140 000 kjemikalier på markedet som ikke er tilstrekkelig testet, hvordan skal vi beskytte oss? Testprotokollene må endres ganske enkelt, slik at forbrukerne selv slipper å være kjemikere for å skjønne om en flaske shampo eller en deodorant er trygg. Noen forskere er enige i at det er på tide å revidere testprotokollene for kjemikalier, fordi det har vist seg at små doser av hormonforstyrrende kjemikalier, kan være mer skadelig enn de høyere dosene som ofte blir testet. Hvordan er det mulig?

Forskere har studert høye doser kjemikalier som er så giftige at de dreper dyr eller bidrar til misdannelser. Mens lavere doser av samme kjemikalie ikke trenger å verken drepe eller skade et dyr, men er dermed ikke trygt for mennesker over tid. Faktisk kan dyr også vise tegn på skade ved langsiktig eksponering av lave doser kjemikalier, men det er gjerne vanskeligere å oppdage. Som et eksempel kan de lavere doser over tid forårsake varige endringer i utviklingen av organer. Andre eksempler er at et hanndyrs hjerne kan se ut som hjernen til et hunndyr, eller at et hunndyrs syklus blir forstyrret og påvirker dets mulighet til å bli svanger tidligere i livet. Dyr utsatt for kjemikalier kontra dyr som ikke er det, kan også få endringer i fordøyelsen og forbrenningen som fører til at de lagrer mer fett og kan bli overvektige, selv om de får samme mengde kalorier som før.

Forskere som studerer hormonforstyrrende kjemikalier har i årevis kjent til at lave doser av disse kjemikaliene kan ha alvorlige og varige effekter på dyr og mennesker. Men de fleste av disse studiene har fokusert på enkelte kjemikalier, som BPA eller ftalater.

En analyse av mer enn 800 fagfellevurderte studier tyder på at det er nettopp lavere doser kjemikalier som hermer etter eller blokkerer hormoners funksjoner, som er skadelig for oss på sikt, selv om disse ansees som trygge per i dag, sett utenom «cocktail-effekten».

Millioner blir helseskadet

Bare i USA er mer enn 2 millioner amerikanske kvinner infertile, og over 7 millioner kvinner bruker ulike behandlinger grunnet infertilitet. Andre tilstander som er forbundet med hormonelle ubalanser er diabetes og problemer med skjoldbruskkjertelen som rammer 36 millioner amerikanere. Kjemikalier vi omgir oss med i vårt daglige miljø kan altså påvirke fruktbarhet, metabolsk syndrom og skjoldbruskkjertelen. Forskere studerer ikke virkningen av kjemikalier uten grunn. Det er nettopp fordi de kan ha alvorlige konsekvenser for vår helse. Og heldigvis har denne type forskning blomstret siste tiåret og det blir utviklet stadig bedre verktøy til å fastslå hvilke effekter ulike kjemikalier kan ha på menneskers helse når de er utsatt for lave nivåer i hverdagen.

Enkelt fortalt, blir kjemikalier gitt til dyr for å observere om de dør eller utvikler fødselsskader. Disse resultatene sammen med noen matematiske beregninger, skal gi oss en trygg dose. Likevel er gjerne den lave dosen som er beregnet å være uskadelig for mennesker, ikke testet.  Er et kjemikalie likevel testet i lave doser, vil de fortsatt se etter dødelighet og andre problemer som indikatorer. Andre viktige elementer som hvordan det påvirker skjoldbruskkjertelens helse, hjernens utvikling og andre helsemessige forhold, blir ikke undersøkt.

Noen av de farligste hormonforstyrrende kjemikalier

Per i dag har forskere indentifisert rundt 900 hormonforstyrrende kjemikalier som er å finne på markedet og disse er gjerne gjemt i matemballasje, plast, plantevernmidler, kosmetikk, vaskemidler, hjem- og hage produkter, forurensning fra industri med mer.

Gjennom studier er det også funnet 100 hormonforstyrrende kjemikalier i navlestrengen til fostre og nyfødte som indikerer at de er konstant utsatt for risiko allerede i mors liv.

Hvilke kjemikalier som er mest farlig for oss er ikke lett å si, da alle ikke er forsket på i lave doser over tid. De som er mest studert er BPA, atrazine, dioksin og perklorat som er en del av et rakettdrivstoff som finnes i enkelte vannkilder. Disse kjemikaliene er gitt mye oppmerksomhet fordi flest mennesker er utsatt for dem og forskning tyder på at de ikke er trygge, selv i små mengder.

Cocktail-effekten i hverdagen

En annen svært viktig faktor som er vanskelig å tallfeste og beregne, er «cocktail-effekten» av kjemikalier vi kan få i oss uten å være det bevisst. Helsemyndighetene tar sjelden høyde for nettopp summen av ulike helseskadelige stoffer vi er i kontakt med i hverdagen. De konsentrerer seg om grenseverdier for enkeltstoffer, ikke hvordan en kjemikalie virker i kombinasjon med andre.

Folkehelseinstituttet erkjenner at det er vanskelig å sette grenseverdier som tar høyde for en «cocktail-effekt».

«Ifølge EUs kjemikalieregister er mer enn 140 000 forskjellige kjemiske stoffer i bruk. – Selv om vi har satt grenseverdier for akseptabelt inntak av enkelte stoffer, vet vi imidlertid lite om hvordan disse stoffene virker sammen i en såkalt «cocktail»-effekt, sier Folkehelseinstituttets forskningssjef og professor Georg Becher ved Avdeling for miljøgifter – Kilder og risiko.»

Bli bevisst og tenk grønt

For en travel familie kan det virke vanskelig å forholde seg til dette og noen vil mene en må leve i konstant frykt for å unngå alle disse potensielt farlige stoffene, og gir dermed opp. Slik trenger det ikke å være. Du kan med enkle grep og ved å være litt mer bevisst, unngå mange av produktene som inneholder kjemikalier vi helst bør unngå. Samtidig sender du som forbruker ut en melding om at du ikke vil bruke produkter med kjemikalier som ikke er testet godt nok.

EWG (Environmental working group) forskere anbefaler å unngå produkter med disse ingrediensene:

• Kunstig duft og fargestoffer
• DMDM hydantoin og Imidazolidinylurea
• Methylchloroisothiazolinone og Methylisothiazolinone
• Parabener eller «-paraben»
• «PEG»
• Kjemikalier som slutter på «-eth»
• Sodium lauryl eller lauretsulfat
• Triklosan og triclocarban
• Trietanolamin (TEA)

EWG liste over produkter for å unngå:

• Anti-aldrings kremer med melkesyre, glykol, AHA og BHA-syrer
• Hårfargestoffer som inneholder ammoniakk, peroksid, p-phenylenediamine, diaminobenzen, og alle mørke permanente hårfarger.
• Flytende håndsåper med triklosan
• Neglelakk og fjernere med formaldehyd.

Andre praktiske råd er:

• Bruk grønnere rengjøringsprodukter – som eddik, natron, sitron, hydrogenperoksid.
• Unngå plast når det er mulig og bruk glass.
• Redusere bruken av plantevernmidler i hus og hage. Bruk naturlige løsninger.
• Spise økologisk/biodynamisk og dyrk egne, rene grønnsaker, bør og frukt

© FOTO: Thinkstockphotos/Noel Burke

Kilder:

Miljøstatus.no
Hormones and endocrine-disrupting chemicals
Endocrine Society
Fetal and Neonatal Endocrine Disruptors
Laura Vandenberg
Folkehelseinstituttet
FN-rapport om hormonforstyrrende kjemikalier

Relaterte saker:
Skaff deg appen «Hormonsjekk
Vil forby hormonforstyrrende matemballasje
Østrogenhermere kan gi mannepupper
Hydrogenperoksid  –  verdens naturligste bakteriedrepende middel
Du trenger bare eddik – 100 mangfoldige bruksområder
45 sursøte «hemmeligheter» om sitron
«Mirakelmiddelet» natron og 75 bruksområder