Obsessive Debunking Disorder (ODD)?
Skrevet av: Thomas Sheridan
Bilder: Thomas Sheridan
Oversatt av: Anita Sweeney for Kilden.info
Er Hardcore Skeptikere og debunkere egentlig hjernesvekket? Deres egen elskede ‘Hard Science’ kan godt vise at mange er.
Vi har alle møtt dem. «Fornuftens» menn og kvinner. De selvutnevnte voktere og Vanguards av materialistiske dogmer sammen med sin absolutte tro og tillit til statlige og korporative pressemeldinger. Debunkeren, den hardcore skeptikeren, som tvangsmessig elsker å latterliggjøre og håne alt de anser som ‘pseudovitenskap’ og ‘konspirasjonsteori’- og samtidig erklære alle som tenker utenfor boksen eller stiller spørsmål ved den rådende ortodoksi, for å være en «idiot» og en «mongo «. Spiller ingen rolle hvor solid bevisene du presentere dem med er, eller hvor spinkel deres egen stat-sanksjonerte «hard science» som de selvgode tilbyr som motsvar, de er drevet av en messiansk tvang til å utrydde uvitenskapelige ‘idioter’ med all den iver og fanatisme som kan sammenlignes med en dominikaner eller jesuitt brasende gjennom Sør-Frankrike i det tolvte århundre på jakt etter «kjettere» for brenning. Ironi er ikke en del av deres nærsynte verdensbilde-med mindre selvfølgelig en regjering, bedrifts-eller universitets pressekontor sier det. Deretter blir det et ubestridt faktum. Takket være slike som Richard Dawkins og Christoper Hitchens, disse Internett-bundne krigere av rasjonalitet ser «kreasjonister» og «skjulte kristne» over alt og søker å utrydde dem og eksponere dem som en del og pakke av sin egen særegne sekulære heksejakt- mentalitet.
Sannheten er at bortsett fra deres egen art-andre selverklærte ikke-’idioter’-synes de fleste at slike arrogante og ubehagelige debunkerere og hardcore skeptikere er merkelig sinte og brautende, og ofte konfronterende grensende til det hysteriske. Så mange av dem synes å mangle grunnleggende sosiale- og atferdsmessige ferdigheter når de»debattere» med sin utvalgte «tulling». Deres absolutisme er svimlende til tider. Likevel, til tross for alt dette, har de på en eller annen måte kommet til å vurdere seg selv «kul» og »sexy» det siste tiåret. Dette er rett og slett mangel på kritisk tenkning på deres vegne, et forvrengt verdensbilde hvor bare de har rett og alle andre er en idiot.
Men når du stripper ned hele deres mandat i sine enkelte bestanddeler, finner man snart at de fleste av disse «vitenskapelig» tenkende korsfarere har ingen faktiske akkreditert vitenskapelig bakgrunn, og deres fremstøt og bestrebelser forblir ikke mindre enn ubetinget slaveri og ubestridt hengivenhet til autoriteter og status quo.
De søker befestet ortodoksi, ikke oppdagelse og undring. De ser en fordomsfri person som beslektet med en hjerne som blir smittet med en sykdom, eller merket av en heks. De opptrer som om kreasjonister er en reell fare for menneskelig overlevelse, som om det amerikanske bibelbeltet har ekspandert utover sine absurde grenser. Kreasjonister er omtrent en like stor fare for fremskritt gjort av forskere de siste to hundre årene som Graneda var til Ronald Reagan i 1980.
Det er bare rimelig å påpeke at det også er sunne skeptikere som virkelig ser på avvik og uforklarlige fenomener innenfor den naturlige-og usette kosmos med et varsomt øye. De vil i det minste innlate seg på en novel eller radikal mening og se på bevisene før de tar et standpunkt-ofte er det en vilkårlig posisjon-basert på å bruke vitenskapelig metode kombinert med Carl Sagans «ekstraordinære bevis». De er vanligvis høflige og bare moderat nedlatende i verste fall.
Debunkeren og hardcore skeptikere, på den annen side, vil også angripe disse fritenkende materialister, som minner om hvordan en UFO- kult vil ha svært offentlige heksejakt på «så der» medlemmer som ikke har vist sin ubetinget hengivenhet til meldinger sendt fra «rom brødre». Det ironiske er at mange av de fritenkende skeptikere de angriper ofte har en vitenskapelig eller teknisk bakgrunn, og disse folkene blir angrepet av debunkere hvis summen av sin egen søken etter fornuft og logikk sjelden strekker seg utover å anskaffe en «Mythbusters ‘DVD box set eller å ha en plakat av Richard Dawkins på veggen. Enhver reduksjonistisk gjerde-sitter vil bli behandlet med hån og forakt, selv fascistisk vitriol og ondskapsfulle fornærmelser.
Det er rett og slett ingen gråsoner innenfor den sementerte bevisstheten i debunkeren eller den hardcore skeptiker i stedet, er bare en slags vitenskapelig idealisme-og idealisme, både sekulære eller på annet vis, er egentlig bare en fin måte å si «fascisme».
Så hva skyldes det? Hvorfor oppfører de seg som de gjør? En fullstendig mangel på sosial intelligens? En manglende evne til debatt, dele interessant småerting og lytte til hva en annen person sier som kan være på kant med sin egen tro? Overraskende, kan deres egen elskede vitenskap godt gi svaret på disse spørsmålene. Det kan godt være en overstimulering av venstre hjernehalvdel som fører til en form for selvpåført schizofreni der den høyre hjernehalvdelen av hjernen er slått av. Derfor, gir de ingen verdi til andre former for ikke-lateral intelligens: noetisk visdom og intuisjon.høyre hjerne
VENSTRE- HØYRE HJERNE-mytologi og FAKTA
I løpet av 1960-tallet og langt inn i de følgende to tiårene, ble en gren av pop-psykologi utviklet som begynte å gjøre noen svært spekulative antagelser om de spesifikke roller de to halvdeler av hjernen vår spiller i vår kognitive bevissthet og funksjon. Den generelle forståelsen ble at den venstre hjernehalvdelen av hjernen var i hovedsak analytisk og opptatt av prosesser og kvantitativ evaluering, mens den høyre hjernehalvdelen av den menneskelige hjerne var der kunstnerne og drømmere bodde. Dette er en svært forenklet forståelse, og i de senere årene har bildeforskning vist at begge halvdeler har mer eller mindre de samme attributtene, og begge kan behandle de samme kognitive funksjoner. Imidlertid, og dette er viktig, er det en grad av overskuddsinformasjon i begge halvdeler.
Den økende spekulasjon rundt behovet for to (asymmetriske) hjernehalvdeler er for å utføre to handlinger av bevissthet. Den venstre hjernehalvdelen er viet til konkrete oppgaver og mål, mens den høyre hjernehalvdelen fungerer som en slags perifer bevissthet. Det må være en slags bakgrunn å se, samt umiddelbar oppmerksomhet for oppgaven. Tenk på et menneske fra tidligere tider på en elvebredd som prøver å spidde en laks-venstrehjernen ville være viet til denne oppgaven. For å opprettholde bevisstheten om miljøet og mulige farer i denne, er den høyre halvdelen av den menneskelige hjerne ‘speider’ etter rovdyr som en sabel-tann tiger som søker et lett måltid i form av et forhistorisk menneske som er helt konsentrert om fange en fisk. Derfor, blir den høyre hjernehalvdelen ofte assosiert med innsikt, intuisjon og noetiske erkjennelser. Som er grunnen til at kunstnere har en tendens til å ha en evne til å se endringer i deres miljø og sosiale forhold før resten av befolkningen. Deres ‘bakgrunn visjon «er mer utviklet fordi de benytter begge halvdeler av hjernen til det formål de var tiltenkt.
Venstre hjernen, på den annen side, har vist seg å være meget narsissistisk og med en oppblåst følelse av sin egenverdi og status. Den venstre halvdel ser ingen problem med seg selv, og dette er vist i slagpasienter som mistet bruken av den høyre halvdelen av hjernen. Opererer man kun i venstre-hjerne-modus, antok de at de var helt fine før de forsøkte å komme seg ut av sengen bare for å oppdage at de var lamme på den ene siden.
Mellom venstre og høyre halvdeler av den menneskelige hjerne er corpus callosum, som er en tynn hinne av nervefibrer som skiller de to halvdelene og har nå vist seg at istedenfor å være en kommunikativ sammenheng mellom de to hjerne halvdeler, fungerer mer som en buffer, med den venstre hjernehalvdelen i vestlige mennesker som har et ønske om å bokstavelig talt slå av nevral-aktivitet i den høyre hjernehalvdelen. Dette er en meme som Betty Edwards hadde rett om i sin bok «Tegning på høyre side av hjernen»-venstre hjernehalvdel er en bølle. I altfor logiske og analytiske personer, har fMRI skanninger vist at venstrehjernen faktisk hemmer den høyre hjernehalvdelen-via corpus callosum nervefiber-fra å gi sitt bidrag til hele den kognitive prosessen. Denne tilstanden av høyre hjernehalvdel mortifikasjon er der debunkere og hardcore skeptikere er fanget og aldri kan forlate-deres intolerante og svært narsissistisk venstre hjernehalvdel- som bruker to prosent av nevrale ledninger inn i deres høyre hjernehalvdel for å slå den av. Kommanderer den høyre hjernehalvdel til å slutte aktivitet mens venstre side av hjernen redder verden fra ‘idioter’ som tør stille spørsmål ved offisielle pressemeldinger eller mandater fra en hvilken som helst autoritetsfigur eller byråkratiske institusjoner.
Sammen med dette, er deres intuisjon og ‘bakgrunnsbevissthet’ likeledes redusert. Kan du se hvilken vei dette bærer? Med all sin besettelse med hjernefunksjonalitet og hjernestørrelse, samt deres fastlåste (og helt ubeviste) forestilling om at all menneskelig bevissthet ligger i hjernen, bruker debunkere og hardcore skeptikere bare halvparten av hjernen.
Evolusjon og corpus callosum
Til tross for at man ville anta at jo lenger vi beveger oss fra våre jeger-samler forfedre, har tykkelsen på corpus callosum faktisk økt. Og skyver begge halvdelene av den menneskelige hjerne lenger fra hverandre snarere enn å fjerne den. Dette gir Darwinister et problem, mens vi beveger oss lenger bort fra farene ved den naturlige verden, bør det være en pågående lateralisasjon og symmetri av de to hjernehalvdelene. Et annet problem er presentert her, i at det har vist seg at folk med høyere intelligens og IQ er mye lettere å hypnotisere og tankekontrollere enn mer kreative individer, og selv folk med lavere IQ vil mindre sannsynlig bli bergtatt enn formelt utdannede personer med avanserte grader. Dette ville langt på vei forklare hvorfor de mest absurde UFO- kulturer er befolket med doktorgrader og andre høyt kvalifiserte mennesker som venter på deres ‘rom- brødres» ankomst. Den over-avhengigheten og underkastelsen til venstre halvdel av hjernen fører til like mye villfarelse og risiko for å bli lurt som en flyktig og poetisk overstimulert høyre hjernehalvdel.
REISEN TIL ortodoks galskap
Dette kan ses på som selvpåført schizofreni, som et resultat av en overaktivitet i den venstre hjernehalvdel. For mye informasjon blir behandlet, og den intense hengivelse til det analytiske, leder til en overbelastning i «her og nå» dominant kognitiv rasjonalisering basert på statistisk data, mens høyrehjernen og «bakgrunns bevisstheten» blir neglisjert.
Mye av dette har å gjøre med hvordan våre sinn behandler ideer og konsepter gjennom visuelle tankeformer, og hvordan dette blir da uttrykt i språk og det skrevne ord. Ved å neglisjere den høyre hjernehalvdelen, blir ekstrem stress plassert på venstre hjernehalvdel, og resultatene kan bli katastrofale. Philo Farnsworth, en bondegutt fra Utah som oppfant det moderne TV-systemet og deretter utviklet over 150 patenter i fjernsyn- og kringkasting teknologi, endte opp med å drikke seg i hjel på grunn av-i henhold til hans familie- at han ikke klarte å stenge av sinnet og leve et normalt liv. Hans første oppdagelse var et resultat av et «aha» øyeblikk, da han som tenåring, observerte hvordan ploglinjene bak traktoren hans representerte den ideelle metoden for å overføre bilder ved radiobølger, men hans besettelse med formler og endeløse analytiske sysler bokstavelig talt sprengte hans sinn. Farnsworth er ikke unik i så måte.
Når man blir helt fastlåst i venstre hjernehalvdel og besatt med en eksklusivt analytisk livsstil (som da blir et trossystem som skal forsvares), er det et tap av kognitiv funksjon og atferdsmessige kontroll. Dette forklarer hvorfor det er så mye sinne og fiendtlighet blant debunkere og hardcore skeptikere. Bølleaspekter av deres narsissistiske venstrehjerne skaper en overlegehetskompleks ved at de tror at de vet alt og ser alt, men i virkeligheten, kjører de halvtomt med ett aspekt av deres menneskelige erfaring som mangler. Denne delen av den menneskelige erfaring der intuisjon, innskytelser, innsikt og sosial intelligens av de mest subtile og intrikate former er et komplett mysterium for dem. Hos en skeptisk debunker, er ting-»enten eller» -det er ingen gråsone, mens de ironisk nok ikke fullt ut utnytter sine egne små grå til sitt fulle potensial.
Stress blir deretter påført på deres venstrehjernes kognitiv funksjon og atferdsmessige mangler blir resultatet. De kaller ikke folk «idioter» og «mongoer» som en generell fornærmelse eller standard internett ‘mot’ -debunkere og hardcore skeptikere er dypt frustrerte og nær hysteriske til et punkt der de ser alle som har et åpent sinn og er villig til å hengi seg til det mystiske, som å være beslektet med en fremmed livsform. De kan rett og slett ikke forholde seg til resten av oss. Vi er «irrasjonelle», «mangler fornuft » og er tapt i woo ‘. Deres opplevelse av å være menneske og hvordan de beskriver det gjennom grove metaforer der «vi bare er DNA-roboter og det er ingenting annet som skjer, er ikke hvordan resten av oss opplever våre liv. Vi vet at det er mye mer i den menneskelige erfaring enn disse venstre-hjerne internerte av hardcore skeptiker og debunker fraksjonen antar. Mye, mye mer.
Så neste gang du finner deg selv konfrontert med en hardcore skeptiker eller debunker, ikke gidd å prøve å argumentere eller presentere ditt synspunkt for dem, fordi du kaster bort 100% av en menneskelig erfaring i 50% av en selv -undertrykt kognitiv forståelse. Det er ikke deres feil at de er slik de er. De er ofre for et utdanningssystem som begynte i Preussen i det attende århundre, og som har ført menneskeheten inn i et vitenskapelig folkemord og kjøttkvern, enn etter en.
Bruk din intuisjon og ignorer dem. Du trenger ikke deres validering og godkjenning, for de er bare interessert i hva mennene i hvite frakker forteller dem er «faktum». Vær høflig og fortsett å følge ditt eget fagfelt og kunnskaps vei og deretter se hvor det fører deg. Dette kan føre deg ingensteds, men hva så. Reisen er ofte viktigere enn målet. Ditt liv vil bli mer givende, kreativt og berikende ved å tillate høyrehjernen til å ta del i fantasien om deg selv i denne fem-sanse virkeligheten vi kaller menneskelige eksistens.
Flere ressurser:
Left Brain, Right Brain: Perspectives From Cognitive Neuroscience by Sally P. Springer and Georg Deutsch
The Master and his Emissary by Iain McGilchrist
Right Hand, Left Hand by Chris McManus
Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts, by S.B. Kaufman