Det sorte null – brev til en «mor»

Siden du elsker oppmerksomhet, har jeg overbevist meg selv om at du fortjener din egen blogg. Tross alt trampet, dundret og knullet du rett over hodet på min datter og meg i ukevis i vår og sommer, så vi er jo nesten som venner å regne. For hvem ville gidde å ha slik intimkontakt med vilt fremmede, selv om du var så «beskjeden» at du aldri hilste på verken min datter eller meg i løpet av «bofelleskapet» vårt. Dere i fjerde og vi rett under i tredje. 

Når du ikke klasket i veggene med en støvsuger eller langkost på dagtid, eller knullet høylytt med typen din utover natten og trampet over gulvet som et troll til og fra badet slik at datteren min også fikk ta del i deres natteliv, satt du sammensunket på balkongen over meg og tok opp mine private telefonsamtaler og brøling til dere der oppe. Spesielt når typen din var på jobb satt du pal. Det var kun en fornemmelse jeg hadde av at du satt og overvåket meg alene der oppe med mobilen din klar til opptak, i tilfelle det var litt action fra etasjen under, noe jeg senere fikk bekreftet av typen din gjennom en telefonsamtale han hadde med en vilt fremmed dame i sommer. Kommer tilbake til det.

Jeg antar opptakene av min frustrasjon og sinne, ble brukt som ekstra tenning før nattens sexorgier tok til igjen. Hva skal man med porno når man har en klin gærn nabo under som skriker opp fra balkongen

– Kan dere for faen holde fred så datteren min og jeg får sove? Hva i helvete feiler det dere? Vi HØRER dere da! Har ikke den dama der oppe sitt eget hjem dere kan dra til?

Jeg skjønner sånt må pirre voldsomt. Eller sprite opp ditt dønn kjedelige liv der ute på landet i Oppegård. Du må ha følt deg som sentrum av universet med disse ulovlige opptakene av en tullete dame du kunne spille av til kaffekoppen hos naboen. Jeg er glad min datter og jeg kunne underholde deg i din ytterst grå hverdag i ditt gylne bur hos typen din i Oslo. Jeg er raus slik.

Men la oss spole tilbake til siste dagen i  april 2014. Jeg tusler ut på balkongen min i tredje etasje og setter meg blant mine elskede blomster. Der hører jeg en mannsstemme på balkongen over meg

– Du skjønner det, at eksen og datteren min bor under, «hvisker» den sukkersøte mannsstemmen jeg har døpt «presten»

– Å jaaaaaaaaaaaa? svarer du, brekende.

– Men vi er enige om at de skal flytte da.

– Å jaaaaaaaaaaaaaaaaa, breket du igjen. Og så «listet» dere dere inn og lukket balkongdøren.

Jøss tenkte jeg, har min eks-samboer, omsider fått besøk av denne mystiske damen han luket usett ut fra en datingside? Ikke kunne jeg huske å ha gjort noen som helst avtale med ham heller.  Sitter han og «hvisker» søte løgner til deg allerede på første date? Næ? Han har ikke fortalt deg etter uker og måneder med kontakt at jeg og tenåringsdatteren hans bor rett under ham? Opps. For selvsagt skulle ikke datteren min og jeg flytte. Jeg lå i sengen kronisk syk på fjerde året.  Hvordan skulle det gå for seg? Glemte han å nevne det? Dessuten flyttet vi dit flere år før ham og han kjøpte seg inn i samme blokk i leiligheten direkte over oss mot vår vilje flere år senere. Virker det logisk syns du at jeg som sengeliggende med aleneansvaret for vår datter som gikk på skolen rett bort i gaten, skulle flytte?

Bare uker før du ble plantet som et virus i våre liv, hadde ikke typen din en gang pakket ut flyttelasset sitt som sto i kaos og rot i flere år forut. Hvorfor han pakket seg inn i leiligheten fremfor ut av den når han tross alt ikke hadde pakket ut før, må du nesten spørre han om. Han pleier å ha kreative svar. Men han herjet dag og natt i flere uker over oss og nattesøvnen var lik null.

Støyen tiltok merkbart med din inntreden. Musikk, TV og høye stemmer som strømmet ut fra åpne balkongdører og vinduer til langt på natt med knulling som litt ekstra krydder. Skal man tåle å høre at en nabo over lever? Selvsagt. Skal man tåle å bli ufrivillig dratt inn i sin eks og far til ens datters intim- og privatsfære? Selvsagt ikke!

La meg etablere hvor lytt det faktisk var fra soverom til soverom mellom oss. En natt rundt klokken 2 våkner jeg av to høye stemmer rett over meg. Jeg tror knapt mine egne ører da jeg skjønner det er du og typen din som skravler inn i natten på mobiltelefon. Jeg sender en SMS til fyren og ber han dempe seg. Null reaksjon før morgen etter der typen din med gul tekst vrøvler ut av seg dette:

dump-sms-soverommet1    dump-sms-soverommet2

Ble det bedre? Nope. Tvert imot. Datteren min og jeg fikk stadig nye naboopplevelser. Og etter at både hun og jeg ber typen din om å flytte flere ganger for dette her går ikke, blir støyen verre. Spesielt på natten rett over meg.

Rundt klokken 23.30 hver kveld hørte vi kveldstellet deres på badet skjønner du. Med dusjing og dobesøk og tannpuss og hårføning. Jada. Dere var ganske så regelmessige. Jeg la meg som regel før dette i håp om å sovne før faenskapen deres tok til. Skrudde på 2 vifter på full guffe og lukket soveromsvinduet. Enten fikk jeg overhodet ikke sove grunnet «hallingdansen» dere bedrev fra oven med rene kutråkket over gulvet inn i mellom slagene, eller jeg våknet av det. Min datter våknet av det også, hun gikk faktisk på skolen og skulle opp tidlig på morgen, men pytt sann igjen. Litt live- sexundervisning på nattestid har jeg konstatert er noe dere foreldre ute på landet antagelig bedriver for ungene. Jeg tar for gitt at du og dine hjemmeboende barn bor rett under din eksmann som stakk fra deg midt i en jul uten forvarsel etter 20 års ekteskap –  har seg natt etter natt rett over hue på dere, og at dere lykkelig klapper i hendene og ber om mer? Vi byfolk er så utrolig kjipe og ufrie hva?

Så fikk typen din brev fra min advokat om at han brøt privatlivets fred med denne adferden. En måned hadde gått med herjingene deres og jeg var utslitt av søvnmangel. I noen få dager var det helt stille. Det ble faktisk stillere på kveldstid også etter dette, men i natten tok dere igjen. Jada.

Jeg snakket med utallige mennesker om dette, også forretningsfører i OBOS og lurte på hvordan de oppfattet det som foregikk. De var alle som en rystet. Mest over din adferd. Det er opplagt få som kan fatte hvordan en far kan finne på noe sånt, men enda færre som skjønner at en mor kan holde på slik med overlegg. Uansett hva du måtte mene om meg som menneske og syns jeg fortjente å bli trakassert på denne måten, er det ingen, absolutt ingen som kan fatte hvordan du lot et barn rammes av det hele.  Det er INGEN som har forståelse for det skjønner du. INGEN! Du fins ikke uskyldig og DU invaderte privatlivet til MIN familie. Glem det aldri!

Utallige ganger forsøkte jeg å finne et logisk svar på hvordan du som selv var mor, kunne holde på slik. Hvorfor du ikke forlangte at typen din ble med hjem til deg istedenfor da dette plaget hans datter som tross alt ikke hadde gjort deg noe som helst.  Jeg satt under deg mang en gang på balkongen og snakket til deg, mor til mor. Lurte på om du hadde likt at dine barn ble utsatt for slik seksuell trakassering. De fleste normale mødre ville sagt nei,  men du bare dundret på videre. Jeg spurte om du ikke eide anstendighet overhodet? Om dere ikke lærer normal folkeskikk i din familie og hvordan en dame overhodet får seg til å pule en mann rett over hue på datteren og eksen hans i det hele tatt. Du svarte selvsagt aldri, som den feige lille faen du faktisk er. Men du rømte inn fra balkongen når jeg høyt og detaljert raljerte for hele nabolaget hva du faktisk drev med over hue på en tenåring natt etter natt. Ble du flau? Jeg ble ikke. Jeg forsvarte mitt barn og meg selv med hud og hår mot ondskapen du pøste ut over oss.

Jeg spekulerer på om du følte deg mektig, stor, overlegen og i kontroll. Kanskje du var så syk av sjalusi over at jeg og typen din hadde hatt et vennskapelig forhold i mange år, og at på til bodde i samme blokk, at du var villig til å gjøre hva som helst for å bli kvitt oss. Få oss til å flytte. Sørge for at far og datter ikke gjenopptok noen kontakt.  Du ville så splid, varig splid mellom dem.  Splitt og hersk som en sann manipulator. Det tok tid før jeg skjønte. For hvordan skulle en ung jente, en tenåring klare å ha kontakt med en far som ikke bare tillot dette å skje, men har en «dame» som trakasserer henne? Hvordan skal en ungdom forholde seg til en «kvinne», en «mor» som viser total forakt for henne? Heldigvis har både min datter og jeg noe du opplagt mangler. Selvrespekt!

Du viste oss hva du egentlig er, et sort null som i det daglige gjemmer deg bak en maske av godhet, lys og kjærlighet. Du elsker mørket, å lefle med det ekstreme, farlige og lumske, der hat og sykelig sjalusi bor og døden lurker i alle kriker og kroker. Det er da du føler du lever ikke sant? Du er ingenting i bunn og grunn, kun en selvskrytende drømmer, som omgir deg med andres suksess og pene korrekte og helst kostbare gjenstander, for å løfte deg opp i lyset blant de du mener er noe. Du klarer jo slett ikke å lyse selv. Du er en fake.En falsk tomsing som villig tråkker ned andre for å få det du vil ha, grådig og uten samvittighet, koste hva det koste vil, om du så skader andres barn, dundrer du over som en dampveivals og smiler slesk i en mørk avkrok der du virkelig hører hjemme. Du kan dynke på deg all verdens parfyme, og jeg vil gjenkjenne stanken din hvor som helst.

Jeg tenker du er fornøyd. For ikke bare flyttet vi på mirakuløst vis fra galskapen i høst, men min datter kommer aldri til å ta kontakt med faren igjen så lenge du er i bildet. Og så lenge han ikke har kontakt med henne, risikerer du ikke at han har kontakt med meg. Jeg skjønner hvilken enorm trussel jeg er for deg og det får meg til å flire, for du er alt annet enn en trussel for meg. Bunnslam er ingen trussel.  I tillegg har jeg ord typen din leflet ut av seg i sommer til en vilt fremmed kvinne som tok kontakt og fikk ham til å øse ut av seg litt av hvert om deg og det som foregikk i fjerde etasje. Bare ved å stryke ham litt med hårene en sommerkveld i begynnelsen av juli, fikk mannen rene munndiarè i halvannen time.

– Hun høres jo ikke god ut hun eks-kona di da, som skriker og brøler fra balkongen og banker i taket om natta.

– Ja, vi hører en slags trommelyd, men det er ikke meg det plager  for jeg sover som en stein.

– Hva har dere tenkt å gjøre med at hun roper fra balkongen?

– Vi har opptak av det da.

– Javel, skal dere anmelde henne?’

– Nei, bare om det ikke roer seg ned.

– Ja, men hun nye kjæresten din virker nesten verre. Hun bidrar jo til at du og dattera di får et enda dårligere forhold. Tror du ikke dattera di hører dere om natta?

– Hun hører oss vel.

– Hvorfor er dere hos deg da om dette er et problem for dattera og eks-kona di? Eller dere føler dere så trakasserte av eks-kona di?

– Jeg ville ikke at hun (kjæresten) skulle være her da, men hun tvang seg på meg. Jeg kunne ikke nekte henne å komme hit syns jeg da.

– Du liker at damene løper etter deg tenker jeg.

– Jo, hihihi.

Jeg sier bare riktig God Jul til deg gamle «nabokjerring». Jeg håper nissen og kosmos bringer deg akkurat det du fortjener.

————————————

Relatert sak:

«HADDE FOR HØYLYTT SEX – BLIR KASTET UT AV BORETTSLAGET

Ifølge naboene startet problemene da kvinnen i 50-årene fikk seg en kjæreste. I tillegg til øredøvende sengeaktiviteter, skal paret ha spilt mye høy musikk.

– Vi må ha søvn for å kunne dra på jobb, og måtte bruke ørepropper når de satt i gang, skal en av naboene ha forklart til Skaraborgs Läns Tidning.» Les hele saken…

 

Relaterte tema: 
Jeg ble grundig lurt – brev til en mishandler
Den engleaktige nabokjerringa – ulv i fåreklær – covert narsissisme

Er du en flygende ape? – psykopaters medhjelpere og medskyldige

12 tegn på en narsissistisk familie

Slik er kvinner og menn psykiske overgripere

Relaterte saker:

 

114 comments for “Det sorte null – brev til en «mor»

Legg igjen en kommentar til Berit Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *