Fra mishandlingens verktøykasse – Traumatisk binding til narsissisten

Traumatisk binding er ett av de skrekkeligste verktøyene narsissister bruker mot oss for å fange oss i nettet. Jo lenger du er i et nært forhold med et annet menneske, desto sterkere blir gjerne båndet mellom dere om det er et sunt eller usunt forhold. Mennesker som har vokst opp i dysfunksjonelle hjem, får merkelig nok ofte sterkere bånd til familien enn mennesker som vokser opp i sunne hjem. En form for Stockholmsyndrom oppstår der man forsvarer de som mishandler deg eller utsetter deg for fare.

Et traumatisk bånd oppstår når du blir mishandlet på ulike måter i et giftig forhold, der du blir kjørt gjennom en berg og dalbane av usikkerhet og følelsesmessige påkjenninger så lenge, at en slags avhengighet oppstår. Den utsatte lever i et evig håp om at mishandleren skal bli snill og grei igjen, mens de i virkeligheten herder deg til å tåle mer og mer mishandling og ta til takke med smuler av «godhet». Dette båndet er ofte vanskelig å bryte og grunnen til at så mange sliter med å komme seg unna mishandlere for godt og blir hoovret tilbake i forholdet igjen og igjen. Vi tror mer på det narsissisten sier og lover enn å se på hva de i realiteten gjør mot oss, samtidig som vi rasjonaliserer bort deres jævlige adferd fordi vi ikke klarer å tro at de virkelig vil oss så vondt. Og det vil de!

Det er heller ikke nødvendigvis en avhengighet eller kjærlighet til mishandleren du sliter med å bryte ut av slik mange tror, men selve situasjonen. Dette snakker jeg mer om i videoen.

PSTD eller kompleks PTSD kan være et resultat av traumtisk binding og psykologiforeningen gir følgende kjennetegn:
«Kompleks traumatisering
Mange mennesker med senskader etter traumatiske hendelser beskriver imidlertid også flere andre plager enn de som er beskrevet i kriteriene for PTSD, særlig de som har opplevd gjentatte eller vedvarende traumehendelser. Dette beskrives ofte som kompleks traumatisering.

Vanlige plager er:
Vansker med å tolerere og regulere sterke følelser
Følelser som tristhet, sinne, redsel eller skam og skyld kan bli veldig sterke og oppleves som overveldende. Samtidig opplever mange at det er vanskelig å gjenkjenne og ha kontakt med sine følelser.
Vansker i relasjoner til andre mennesker
Mange synes det er vanskelig å stole på andre og de unngår derfor nære relasjoner med andre. Samtidig kan de kjenne seg avhengig av andre og være redde for å være alene.
Negativt selvbilde og sterk skyldfølelse
Etter traumatiske hendelser er det vanlig å ha tanker om at det var ens egen skyld. Mange tenker også at de er et dårlig menneske, at de er annerledes alle andre, eller at det de har opplevd har ødelagt dem for alltid.
Bevissthetsforandringer
Mange kan oppleve at de føler seg numne, fjerne fra omverdenen og at omgivelsene føles fremmede. De kan ha problemer med hukommelsen og ha vanskeligheter med å konsentrer seg.
Kroppslige plager
Stressreaksjonene under og etter traumatiske hendelser innebærer sterke kroppslige reaksjoner. Dette kan medføre kroppslige plager i ettertid. Mange har smerter eller anspenthet i kroppen som ikke har en klar medisinsk årsak. Samtidig vet vi at mennesker som har opplevd traumatiske hendelser har økt sannsynlighet for å bli rammet av fysiologiske sykdommer, noe som gjør det svært viktig at de kroppslige plagene utredes grundig av lege.»

 

9 Kommentarer

    • Hei Mona!

      Disse erfaringene setter som regel dype og varige spor. Livet blir aldri det samme igjen. Mitt ønske er at folk skal se at det nye livet man bygger, kan bli enda bedre og helt uten disse destruktive individene! 🙂

  1. Helt sant – jeg lengter ikke tilbake til, eller er glad i personen. Men jeg kjenner en sorg over at jeg aldri skal få oppleve noe så fantastisk som idealiseringsfasen var igjen… Jeg skjønner jo nå at det ikke var ekte – men der og da var det ekte for meg….. magisk og himmelsk…. Dessverre.. Og jeg er redd jeg vil føle at noe vesentlig mangler i et eventuelt fremtidig forhold.

    • Hei Lene!

      Våre følelser var ekte og det skal vi ikke skamme oss over. Det er ikke vi som gikk hardt ut og bedro noen. Mange føler skam over å sørge over det menneske de trodde eksisterte, men det er ingenting å skamme seg over. Sorg, sinne, hat, fortvilelse, smerte og siden livsglede igjen er en del av veien videre.

      Til det siste, at du frykter du skal finne et forhold med et vanlig godt menneske mindre spennende og berikende?, tror jeg ikke du skal frykte dette. Når du er helt ute av den negative, usunne og farlige bindingen du har følt til en mishandler eller flere mishandlere, vil de plutselig virke frastøtende fremfor tiltrekkende. «Magien» blir brutt. Jeg skal snakke om akkurat dette også.

      Så et lite tips er at om du føler deg tiltrukket enda av slike individer, har du litt mer å vikle deg ut av. Forestill deg kanskje at med et godt, vanlig, anstendig menneske kan du få et sunt bånd til og utveksle ekte følelser og nærhet med. Personlig finner jeg det tusen ganger mer fantastisk enn det falske og kortvarige sjelfrende- showet jeg ble gitt av en robot som er emosjonelt utilgjengelig for alltid. Ja, de gir en opplevelse på speed, men den tar raskt slutt når rusen ikke virker lenger.

  2. Da jeg tenker tilbake anng.idealiseringen, var det egentlig ikke så fantastisk. Kanskje fordi jeg ser tilbake med andre øyne. Kanskje er det også en illusjon i seg selv. Det har jeg ikke tenkt så mye på før nå i senere tid.Han brukte ofte uttrykket : når katten er borte, danser musene på bordet. Og ellers var hans sang: I did it my way av Frank Sinatra. Skjønner nå hva han mente med det.Det jeg derfor synes er vanskelig, er at jeg ikke avslørte han tidligere. Ikke pga de 2 sistnevnte, men det var så mye.Det lå i dagen hvem han er.

    • Hei Mona!

      Mange tenker tilbake på idealiseringsfasen og ser at den ikke var så rosenrød som man trodde da. Det er heller ikke alle som gir en glitrende idealiseringsfase. Jeg har opplevd begge deler. Den første var den klassiske psykopaten som slukte meg hud og hår og bar på gullstol. Den andre en lavtfungerende narsissist som var ganske lunken og tafatt på mange plan. Morsfølelsen ble vekket mer enn noe. Men det hele var uansett en illusjon, og når vi innser dette, blekner vel glansen de malte med vannfarger som forsvant med regnet.

      Ikke bebreide deg selv for at du ikke avslørte før Mona. Vi er mennesker i motsetning til dem og vi er fullstendig programmert til å tro det beste om andre og lete etter minste lille flik av godhet, om vi så dør av det. Ros heller deg selv for at du kom ut av det og skjønner nå! 🙂 <3

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.