Null kontakt – ditt mektigste våpen

Null kontakt er den mest effektive metoden du kan bruke for å bli kvitt narsissister for godt og helbrede livet ditt som de har rasert på veien. Gjennom null kontakt kan du vikle deg ut av hjernevasken narsissisten eller psykopaten har påført deg, du kan avgifte kropp og sinn for deres bakvendtland, manipulering, løgner og bedrag og begynne å leve et bedre, sannferdig liv igjen.

Du vil oppdage gjennom denne jævlige prosessen hvem som er ekte mennesker og hvem som er de falske. Det er smertefullt og vanskelig, men når du har overlevd så langt og hører på denne videoen, er jeg sikker på at du har styrke til å komme deg på beina igjen også. Faktisk er det nettopp fordi du er så sterk at narsissisten har villet holde deg nede og ufarliggjøre deg. De er selv livredde, feige fjols, husk det!

Null kontakt er ikke bare en livredder, det er den beste hevnen og det verste du kan gjøre mot en narsissist, som på ingen måte tåler å ikke ha fritt leide til å skade og ødelegge livet ditt samt ha makt og kontroll over det når det passer dem. De tror de eier deg for resten av livet, og du skal klare å bevise for deg selv og narsissisten at det overhodet ikke stemmer. Snu sektene ryggen og skap deg et nytt og bedre liv uten dem.

I videoen under bruker jeg en del av boken,  «Sannheten seirer» som underlag for hva null kontakt er og innebærer.

«Om narsissisten du har hatt i livet var en kjæreste, ektefelle, venn eller et familiemedlem går ut på ett. Gjenta følgende mantra flere ganger per dag:

– Narsissisten elsket meg aldri

– Jeg elsket en illusjon

– De kan ikke fikses, kureres eller reddes

– De visste hva de gjorde og hadde glede av å gjøre det

– Det var ikke ekte

– Det var ikke ekte

– Det var ikke ekte

«Etter hvert skjønner jeg at du vil heles. Jo fortere du skjønner disse konseptene, desto raskere vil du bli hel igjen. Du vil selvsagt fortsatt være ekstremt sårbar for å bli Hoovret tilbake igjen eller bli offer for en ny narsissist, men hvem vet, utstyrt med det du har lest har du kanskje en sjanse til å unngå å bli brent igjen. Fra HG. Tudors bok «Evil»

Tudor har til dels rett. Som utsatt, om du ikke får kunnskap om hvordan narsissister er og hvordan de klarer å lure oss så grundig, vil du være i faresonen for nye runder med slike mennesker. Og så lenge du er skadet av dem, sannsynlig traumatisert, er du svært sårbar for nye angrep. Er det noe narsissister har en sterk radar for, er det sårbare mennesker de tørster etter. For sårede og svekkede mennesker kan være lettere å manipulere og få kontroll over.

Traumatiserte mennesker er også lettere å hjernevaske, gaslighte og lure. Bevisst eller ubevisst vet narsissister dette også. Når de gjør de sykeste, mest ubegripelige ting mot deg som skaper traumer, blir du forvirret, redd og utrygg. Derfor leker narsissister snill og slem, kald og varm, gir straff og belønning. Dette skaper en traumatisk binding (trauma bonding) til mishandleren. Du utvikler en usunn lojalitet til et destruktivt menneske og nærer håp om løfter de stadig kan gi om at de skal endre seg. Hensikten er å forvirre, svekke og utmatte deg, slik at de opprettholder kontroll over deg og suger ut mest mulig drivstoff.»

14 Kommentarer

  1. Hei Anita
    Jeg har en N/P som familiemedlem, rettere sagt , det er mitt egne voksne barn . Mange vil sikkert fordømme meg nå, og mene at jeg da er en N/P selv eller at jeg har utsatt mitt barn for grov omsorgssvikt i barndommen.
    Og vær sikker, jeg har gransket og analysert meg selv . Jeg har hatt så mye skyldfølelse og følt at alt er min skyld, at alle bereidelsene fra min P/N har vært «sannheter». Og fordi jeg er et så dårlig menneske, så måtte jeg bare finne meg i og ta i mot alt som min P/N måtte finne det for godt å terrorisere meg med.
    Det har tatt mange år og mange tårer å komme til den erkjennelsen at dette ikke har noe med meg å gjøre. Jeg har kanskje ikke gjort alt rett her i verden, men jeg har lært av mine feil, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har gjort alt i den beste mening, og med de beste intensjoner.
    Så hvor ligger feilen, hvor ligger årsaken, jeg sliter med svarene her. Men det jeg kan finne en trøst i er at dette kan være genetisk for mitt barns far var, og er en fullblods P. Og med tanke på at mitt barn ikke har hatt noe å gjøre med sin far i omvekst eller voksen liv overhodet, så må det ligge noe genetisk i dette.
    Det er barnebarn inne i bildet her og en ex , så dette er vanskelig, det er så mange hensyn å ta. Jeg har jobbet mye med meg selv de siste årene og etterhvert blitt flink på «gråsteinsmetoden» , men den endrer ikke P/N, slik mange tror og håper. Men den beskytter deg selv, og ved å ikke forklare, forsvare eller reagere på noe som kommer fra P/N så klarer du å skape en slags emosjonell distanse, og det er godt.
    Nå er det sånn at angrepene ofte tiltar, når P/N møter motstand og det å plutselig ikke få frem følelser og reaksjoner gjør at P/N øker intensiteten i angrepene, både hyppighet og styrke.
    Jeg har nå vært en «gråstein» en god stund, jeg har også jobbet med grensesetting og det å stå i grensene, det å ikke gi etter for å slippe mishandlingen. Gir du etter på en grense, så betyr det for P/N at det er fritt frem for mishandlingen, du er svak, skyldig og du fortjener bare enda mer mishandling, de ser på deg som dum, underlegen og de ler av deg.
    Selv om jeg jobber med grensesetting og «gråsteinsmetoden» , så er det ikke nok. Det lindrer noe, men det kommer stadig slag under beltestedet. Jeg ønsker ikke å ha dette i livet mitt lenger, ønsker ikke å forholde meg til slik galskap lenger. Jeg føler bare avsky og vemmelse. Jeg gir andre respekt og jeg fortjener respekt tilbake.. Jeg kan ikke lenger stå i en situasjon der jeg har med et menneake å gjøre som kontinuerlig tråkker på meg, og grensene mine. Et menneske som ikke evner å behandle meg respekt eller som et medmenneske.
    Jeg vet jeg må gå NULL KONTAKT
    Og denne videobloggen var en vekker, jeg vet dette, men å få denne servert akkurat i dag vekket meg på en måte noe fortrengt.Jeg har nok skjøvet dette foran meg, det er ubehagelig, skremmende og voldsomt. Å ikke ha kontakt med sitt eget avkom, men dessverre, det er sånn det er. Jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg skal være noe for, jeg kan ikke la meg selv gå til grunne.
    Dette er en prosses, jeg vet ikke når jeg er klar. Men jeg vet når jeg er det.
    Tusen takk Anita

    • Hei Anonymia!

      Jeg jobber litt baklengs med kommentarer her i dag. Du som kommenterer sist får først, men jeg jobber med akkurat dette tema i dag.

      Først og fremst fordømmer jeg deg ikke, tvert imot. Du står foran noe av det verste en forelder kan oppleve – å miste et barn. Om det er biologiske barn, stebarn,adoptivbarn eller ikke, om de faktisk lever videre er ikke saken. Det er vissheten om at man har mistet et barn til psykopati eller lignende. Tapet er like stort og vondt som om man mister dem til døden.

      I tillegg er det så mange variasjoner over dette tema også. Så jeg skal ta det opp i 2018. Snakke om barn som bor delvis hos en psykopat/narsissist eller bor fulltid fordi psykopaten har klart å lure alle rundt seg til å tro de er offeret, er et stort og grusomt problem. Samfunnet og domstolene svikter enormt på dette området og barn blir gitt til overgripere på et sølvfat av det offentlige. Et nytt forferdelig overgrep er et faktum for barn(a) så vel som den forelderen som gjør alt i sin makt for å beskytte dem mot mer psykisk og annen vold.

      Så er det barn som er født som psykopater ( vedlegger en dårlig oversatt artikkel om psykopaters hjerne) og vokser opp i vanlige hjem uten sterk dysfunksjon. Jeg vet nøyaktig hva du gjennomgår og hva slags indre ransakelse man gjør for å se eget ansvar og skyld i slike ting. Vi er alle feilbarlige som mennesker, men vi kan ikke påta oss ansvar for alle barns negative utvikling.
      http://frilanser.tjenester.org/2015/06/10/psykopati-skyldes-en-underutviklet-hjerne/

      Psykopater er mest sannsynlig født med en hjerne som mangler grå hjernemasse. Det kan være arvelig og barnets psykososiale miljø spiller i tillegg en viktig rolle. I ditt tilfelle er nok barnet født slik i og med at faren også er slik og ikke har vært i bildet i tillegg. Ergo er ikke barnet påvirket direkte.

      Ingen har rett til å mishandle oss,skade oss bevisst eller ødelegge våre liv. Ingen! Ei heller voksne barn. Å gå null kontakt med voksne barn som har er født slik eller har utviklet narsissisme, sosiopati, borderline o.l er steintøft. Det kan minne om å trekke pluggen på maskiner som opprettholder livet til en du elsker som ikke lenger har en fungerende hjerne. Om mulig er det verre, fordi man må gjøre det for å skjerme seg selv og andre en måtte ha rundt seg, og fordi med den kunnskapen vi har per i dag, er det intet vi kan gjøre for å hjelpe dem heller. De lever, men de er så skadelige at vi ikke kan ha mer med dem å gjøre.

      Du har kommet så langt og jobbet så hardt med å vikle deg ut av dette jævelskapet. Jeg vet hva det må ha kostet deg og fortsatt koster deg. Jeg vet mye om den sorgen og samvittigheten du må føle på. Spørsmålet mitt blir til slutt om vi skal gå til grunne helt for noen som ikke kommer til å endre seg, eller gå unna og leve et fredelig liv med de som vil andre godt. Bare du vet hva som er best for deg.

      Jeg er inderlig lei meg for at du står overfor dette, men jeg gir deg min fulle støtte hva enn du velger. Du er ikke alene og du skal ikke la andres fordømmelse styre deg her heller. De går ikke i dine sko, de vet ikke hvor smertefullt dette er. Det jeg kan si er at de som har våget å gå null kontakt med voksne barn, nok bærer på en livslang sorg, men også føler en form for lettelse. Og du forstå hvorfor, jeg trenger ikke forklare det for deg en gang.

      Tusen takk for at du våger å dele dette ekstremt sårbare og vanskelige i denne prosessen vi erfarer, med så utrolig farlige og skadelige individer. Jeg ønsker deg en god og fredelig avslutning på 2017 og det beste i årene som kommer!

      Klem fra Anita!

  2. Tusen takk for gode ord. Dette gjorde godt, jeg gråter når jeg leser det du skriver, men det er fordi du setter ord på akkurat det jeg føler.
    Vondt å lese setningen : De lever – men de er så skadelige at vi ikke kan ha mer med dem å gjøre.
    Jeg vet innerst inne at jeg må trekke ut proppen til selve maskineriet til den jeg elsker over alt på jord, men som ikke ønsker å bli elsket. En som ikke kan elske seg selv, som derfor ikke kan elske deg eller noen andre tilbake, en som elsker å hate.
    Jeg er redd for sorgen, redd for konsekvensene, jeg bærer fremdeles en spire av håp i meg. Og jeg vet at det er avgjørende å kvitte seg med håpet om bedring.
    For det finnes ikke noe som kan fikse en P/N.
    Kan en mor noen gang gi opp håpet ?
    Dette var vondt, men så frigjørende, jeg trengte dette. Dette er en sorgprosess og jeg må ha tålmodighet med meg selv nå. Jeg kan bare ta vare på meg selv og jeg er den eneste som kan beskytte meg selv.
    Jeg vet ikke når, men når det er her, da vet jeg det.
    Hadde vært fint å høre fra andre i samme situasjon, hadde vært så fint å kunne gi og motta støtte og styrke. Vi trenger det, vi trenger hverandre.
    Jeg hørte på en youtube blogg at det å sette grenser er kjærlighet:
    «Jeg elsker deg, og jeg elsker meg selv. Derfor tillater jeg ikke lenger at du mishandler meg. Jeg stopper deg fra å gjøre ondt mot meg. Jeg kan ikke lenger tillate at du skader eller sårer meg. Det er til det beste for deg».
    Det er jo sant, grensesetting er en kjærlig handling, selv om grensen til slutt må settes så radikalt som NK.

    • Jeg skal svare deg bedre etterhvert, men ville gi deg/dere tips om en ny støttegruppe i Facebook. I løpet av timer har mange komme til og vil snakke om dette, gi og få støtte. Det er ikke jeg som administrerer gruppen, men jeg er innom. Flott folk som drifter den, velkommen!

      Psykopati, narsissisme og overgrep «Samhold mot»
      https://www.facebook.com/groups/294374737737415/

  3. LURT MED NULL KONTAKT. Det har jeg med min Mor. Jeg har opplevd å bli Seksuelt missbrukt i nær familie på min Mor sin side. Og Familien min skulle til og med Anmelde meg til Politiet. Pga. Jeg lyger :(:( Sier Min Familie. Derfor er det sundt for meg å holde meg Unna. Jeg ble faktisk redd når dem skulle anmelde meg. Jeg har ett Barn. Men min Mor har ikke fott være rundt mitt Barn. Hennes Barnebarn.
    Fryktelig tungt å ha en Hel Familie på Min Mor sin side som er i mot meg. DET ER TØFT.

  4. Min Mor tar Familien hennes sin side. Veldig Stor Familie på hennes side. Min Mor sa til og med til meg at hun er også blitt Seksuelt missbrukt i hennes familie da hun var mindre. Så går hun heller i mot meg å sier jeg lyger :(:( ???
    Derfor har Min Mor ikke fott nesten vært rundt Barnebarne sitt, Mitt Barn. Jeg er ikke Trygg på Min Mor og familien på hennes side. Det ble for mye når Min Mor sa vil du bli anmeldt av Politiet. DET VAR DRÅPEN. NOKK ER NOKK.

    • Hei Begynneheltpånyttlivet17!

      Jeg vet veldig godt hva du opplever for jeg har opplevd nesten det samme selv. I min mors slekt har det foregått stygge ting ingen vil snakke høyt om. Det er flere enn meg som er utsatt for overgrep, inkludert min mor, men ingen vil ut med det.

      Når man vokser opp i narsissistiske hjem, er det svært viktig for familien(sekten) å holde fasaden utad så prikkfri som mulig. De som har opplevd overgrepene skal føle skyld og skam og tie for at ikke hele familien /slekten skal stå i vanry. Selvsagt er dette bakvendtland uten rot i virkeligheten. Ingen gir en hel slekt skylda for hva feks 1 person har gjort. Men NÅ som de vender offer ryggen og faktisk forsøker å gi dem skylden, snu alt på hodet og få deg dømt bare for å få deg til å tie, er dette blitt kriminelt. Faktisk er det det. Dette er virkelig sykt og det er dessverre ganske innarbeidet i slike familier/slekter.

      Jeg syns du er utrolig tøff og modig som går unna din mor og holder ungene dine unna henne. Hun vil heller gi deg skylden for noe du ikke har gjort enn å beskytte og støtte deg. Om det er noen trøst har jeg gjort det samme. Min yngste kjenner ikke min fødefamilie ellers morsslekt. De viser heller ingen som helst interesse for å finne ut hva som er sant og usant heller. Vi klarer oss aldeles utmerket uten folk som skjuler løgner og mishandlere, om de egentlig er aldri så greie folk ellers.

      Jeg vet dette er tøft, men ikke gi deg. Skap et nytt nettverk for deg og dine barn. Med mennesker du VET vil dere vel, vil støtte dere og være lojale. Å leve uten slike sekter og mennesker rundt seg er på sikt en STOR befrielse!

      Ta godt vare på deg og dine ekte mennesker som er glad i deg!

      Klem Anita

  5. Gode tanker til deg som opplever dette triste med din sønn. Det blir så sterkt og en så stor sorg, at ingen som ikke har prøvd det forstår dette. Jeg forstår det heller ikke, men jeg har følt veldig sterkt på en stor sorg og fortvilelse over å avsløre en narsissistisk mamma, to søsken, og mistanke om flere. Mistankene mine om at noe var veldig galt har eksistert siden 99. Mistanken ble enda sterkere da jeg startet sykepleierutdanningen. Det å måtte innse at de som står oss nærmest faktisk er våre verste fiender, det gjør så veldig vondt. En sorg og en tristhet, og et sjokk som skal bearbeides. Takk for at du er sterk og deler din historie.
    Takk til deg Anita, for nok en god video, med viktig informasjon. Du har hjulpet meg mye.
    Det var artikkelen din «12 tegn på at du er oppvokst i en narsissistisk famile» som gjorde at jeg skjønte.
    Til deg » Begynneheltpånyttlivet17″ Jeg opplever også at null kontakt er det beste i mitt tilfelle. jeg aksepterer ikke deres galskap, og har gitt beskjed om at de ikke må prøve seg en gang. Gjort det klart for alle i familien, og snudd ryggen til min mor, to søsken, og hele familien til mitt ene søsken.
    Jeg vet at jeg er svertet «herifra til dommedag» som Anita Sweeney sier. men det bryr jeg meg ikke om.
    Null kontakt og motmakt er det beste. Avslør dritten.
    Bøkene har jeg kjøpt og de er veldig gode.Du skal være stolt over at du har fjernet deg fra maktmisbruk, og reddet deg selv og barnet. Tenk at du har gjort noe veldig bra for deg og barnet.

    Min mor har selv blitt misbrukt, og ble selv en gullunge, og hun har ført dette videre i min generasjon, og til noen av mine søsken og barnebarn.
    Jeg har reddet meg selv, mine barn, barnebarn, og de som står meg aller nærmest.

    Ønsker dere så gode dager som mulig.

    • Hei Jelena!

      Å oppdage og virkelig se at man kan ha vært omringet av falske mennesker mye av livet er tungt og sårt. Det innebærer sorg å erkjenne at du ikke er elsket eller elsket nok til å bli beskyttet og vernet om i egen familie. Som du sier i tillegg, å oppdage at de du virkelig trodde var glad i deg og ville deg vel. faktisk er dine verste fiender er nok til at mange rabler, forståelig nok. Den kognitive dissonansen blir enorm.

      Vi må nok alle gjennom denne store sorgprosessen som også for mange knuser deres virkelighetssans for den var tuftet på bedrag og løgner. Jeg må si jeg er forundret over hvor mange som kommer ut av disse sektene og omgang med psykopater og narsissister, og fortsatt har vettet i behold. Selv med dype sår og skader, har de fortsatt et varmt og bankende hjerte og omsorg og omtanke for andre. Om ikke annet må jeg si at jeg er dypt takknemlig for å oppdage flere og flere slik mennesker i denne nokså ubalanserte verden vi lever i.

      Så takk til deg som deler av din erfaring og vei videre. Takk for at du har sørget for at de etter deg får innblikk i sannheten og ikke bare galskapen! 🙂

      Klem Anita

  6. Takk Jelena for støtte
    Alle som har hatt narsissister nært innpå livet bærer på en stor sorg,. Men vi må gi slipp på håpet om bedring, vi må gi slipp på illusjonene og savnet etter det som kunne vært … om bare.
    Vi må face virkeligheten og innse at det vi står overfor er mishandling, utnyttelse, og grusomme og stygge provokasjoner fra et menneske som står oss nær, men som ikke vil oss vel, som ikke vil oss godt. Dette mennesket er mer enn villig til å knuse oss, om de føler for det eller må.
    Disse menneskene fabrikerer en falsk virkelighet og hjernevasker oss til å tro at det er den ekte virkeligheten, de spiller på vår samvittighet , de bebreider og truer, de skaper kaos og frykt.
    Alt dette for å få en reaksjon, for å sette oss i en forvirret tilstand, og slik får de makt og kontroll over våre sinn, slik at de kan fortsette med sin hjernevask.
    Vi må erkjenne hva dette er og tørre å si det høyt. Vi må stå opp for oss selv, for hverandre og tørre å sette grenser, tydelige ufravikelige grenser. Ingen har rett til å angripe en annen gang på gang på gang.
    Ingen har rett til å angripe noen noen gang. Vi må snu ryggen til å gå, ikke reagere, ikke forsvare, ikke forklare oss selv. Vi må ta tilbake livet vårt og vårt menneskeverd. La narsissisten stå i en krok å bedrive verbal skyggeboksing, med seg selv. For vi har gått unna for lenge siden, uten en reaksjon.
    Det ble litt pep talk her på slutten, men jeg kjenner jeg trenger å peppe meg selv opp innimellom. Og spesielt i dag, for jeg har satt en markant og viktig grense for min P/N, en grense med klare konsekvenser. Jeg vet jeg skal klare å holde på grensen og konsekvensene . For min P/N respekterte ikke den grensen jeg satt i det hele tatt, som forventet.
    Nå står jeg steilt på konsekvensene, for jeg lar meg ikke tråkke på elenger. Og selvfølgelig så er P/N nå hysterisk over å bli satt grense for, en grense som til og med har konsekvenser som blir gjennomført i handling. «Hvordan våger hun å si nei til meg, uten å gi etter når jeg setter igang med alle taktikkene mine mot henne» ..tenker narsissisten.
    Men jeg våget i dag og jeg er et skritt nærmere null kontakt. Bare det å finne frem til hvor mine egne grenser går har vært en lang kamp. Grenser rives ned og slettes sakte men sikkert når du har en narsissist tett på livet. Jeg har skrellet meg gjennom mange lag av skyldfølelse, sorg, sinne, håpløshet, frustrasjon, fortvilelse og mindreverd. Før jeg kom til kjernen av den jeg egentlig er, hvor grensene mine for hva jeg kan finne meg i er.
    Jeg er stolt av meg selv, selv om det å sette tydelige grenser er nytt og skremmende og faktisk også medfører skyldfølelse.
    Men jeg skal ønske følelsene velkommen, de er meg.

    • Hei Anonymia!

      Jeg bøyer meg i støvet for motet og viljen du har til å gå på gjennom denne gjørma og finne veien videre, til tross for den enorme smerten du kjenner på og alt det koster! Du har all grunn til å være stolt av deg selv, rose deg selv og minne deg selv på at dette er på grensen til umenneskelig og likevel står du oppreist!

      Skyldfølelsen er vi programmerte til å ha. Vi er opplært til at vi aldri skal svikte våre barn eller familier, men ingen snakker om hvordan de kan svikte oss. Derfor mener jeg vi alle er mer eller mindre hjernevasket av disse individene over tusenvis av år. Det sitter dypt og hardt, men stadig flere sprenger vei ut av bakvendtland og jeg er umåtelig glad og stolt av kunne oppleve å se dette! 🙂

      Husk å nyt livet så mye du kan og gi deg selv egenpleie mellom de tunge takene!

      Klem Anita

  7. Ja desverre min Sønn :(:(
    Utrolig vondt å ikke få oppdra sitt eget Barn.
    Frister ikke mer å få Barn.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.