Jeg skjønte det ikke – innsendt

Tone har sendt meg dette diktet  som setter ord på hvordan vi blir behandlet i begynnelsen av et forhold med en narsissist eller psykopat, og hvordan det utvikler seg til mishandling.

Jeg råder alle som står opp i et forhold eller er ute av et forhold med en narsissist eller psykopat, til å skrive ned alt du husker. Prøv å skriv ned alt som var positivt og bra og skjønt i begynnelsen, og hvordan ting utviklet seg i en negativ og destruktiv retning underveis. Du vil lettere se at DU faktisk ikke var problemet. Du vil lettere se den vonde sannheten.

 

Jeg skjønte det ikke…

Han sa jeg var den beste dama han hadde truffet.

Han sa jeg var pen

Han sa jeg så ut som en filmstjerne

Han sa han elsket meg

Han sa han var stolt når han gikk ved siden av meg

Han smilte når han så på meg

Han tok på meg, kysset meg hver kveld

Han strøk meg ømt på benet når vi kjørte bil

Han sa jeg var så deilig i senga

Han sa han ikke fikk nok av meg

Han sa jeg var dama i hans liv

Han sa han ville gifte seg med meg

Han sa vi måtte flytte sammen fort

Han ringte for å si han elsket meg

Han sendte sms for å si han savnet meg

Han sa han hadde så mange drømmer for fremtiden vår

Han sa han gledet seg til å bli gammel med meg

Han sa jeg var så god til å lage mat

Han sa jeg ikke trengte å jobbe når vi flyttet sammen

Han sa han skulle passe på meg bestandig

Han sa han gledet seg til å komme hjem til min mat hver dag

Han sa han skulle forsørge meg

Han sa jeg kunne jobbe litt hvis jeg ville

Han sa han skulle passe på økonomien

Han sa han aldri hadde vært utro

 

Han fikk et kaldt blikk

Han kjørte bil med hvite knoker

Han sa ikke ifra når han ikke kom til meg

Han sa ikke i fra når han ville bli hjemme

Han sa ikke noe på flere timer

Han sa jeg var dum

Han sa jeg var uærlig for det så han på meg

Han sa jeg virket stresset

Han sa jeg maste

Han sa jeg ikke måtte se på han med så anstrengte øyne

Han sa jeg gjorde meg til når jeg lo

Han stolte ikke på meg, for jeg gjorde meg til for alle mennene.

Han sa jeg kledde meg utfordrende

Han sa det var umulig å føre en ordentlig samtale med meg

Han sa jeg ikke forsto noen ting

Han sa vi måtte slanke oss

Han sa jeg ble en rosin hvis jeg solte ansiktet

Han sa jeg ikke måtte rynke øynene

Han sa det ikke var rart hvis noen var utro mot meg

Han sa jeg måtte skjerpe meg

Han sa jeg var kontrollerende

Han sa alle kjerringer var dumme

Han sa alle kjerringer var psykopater

Han sa kjerringer ikke kunne være sjefer

Han sa han skulle gå på skole for å bli sjef

Han sa det ikke var rart jeg ikke forsto, for jeg var jo kjerring

Han sa han var sjefen

Han sa håndkle mitt måtte henge under hans, siden han var sjefen

Han ble sint om jeg gikk et skritt foran han.

Han sa jeg måtte gå bak han, siden jeg var dame

Han sa det var slutt

Han sa det ikke nyttet å være sammen med meg

Han sa han måtte få meg på avstand

Han sa ingenting

Han så på meg med iskalde øyne

Han sa jeg var sutrete

Han sa han ikke orket mer

Han sa han savnet meg

Han sa han ikke klarte å leve uten meg

Han sa han aldri skulle gi slipp på meg igjen

Han sa han elsket meg

Han sa det ikke hadde vært noen andre

Han sa han var redd for å miste meg

Han sa jeg var den beste han visste

Han slo meg når jeg svarte feil

Han rev meg i armen når jeg svarte feil

Han rev meg i håret når jeg svarte feil

Han kløp meg hvis jeg svarte feil

Han tvang meg til å si unnskyld når jeg svarte feil

Han ble så kald når jeg strøk på han

Han kikket stygt på meg når jeg hadde pyntet meg for han

Han spurte om jeg hadde jobbet som prostituert

Han sa han ikke orket å være sammen med meg

Han sa jeg kvalte han

Han sa jeg måtte skjerpe meg

Han sa jeg ikke klarte å oppføre meg

Han sa jeg fikk klare meg uten han

Han sa det var mange pene damer på skolen hans

Han sa han hadde draget på andre

Han sa det var slutt

Han sa ingenting

Han sa han angret

Han sa vi kunne bli sammen igjen bare jeg skjerpet meg

Han sa vi skulle gå i terapi

Han sa jeg var den eneste for han

Han slo meg

Han sa han ikke elsket meg

 

Jeg skjønte det til slutt

Det var ikke meg det var noe galt med.

Jeg forsto at jeg var sammen med en psykopat

 

 

«Sannheten seirer»
Hjelp til selvhjelp
Alt du bør vite om narsissister
Kvadrat banner

«Null kontakt & motmakt»
Avslør narsissister & deres flygende aper
Kvadrat banner

 

 

 

14 Kommentarer

  1. Alt rakner når man innser det. Jeg har i mange år visst at min mor var narsissist, men jeg ante ikke at mine søsken også var det. Eller er de det? Jeg føler meg forvirret av all informasjonen og betraktningene jeg gjør meg om hvordan relasjonene *fungerer* Føler meg så utslitt og lamslått og redd. Ja, jeg er pissredd for hva de gjør med sine barn for eksempel. Mine nieser og nevøer. En av dem er allerede voksen og har utviklet narsissisme. Jeg har lyst å gråte. Står de til å redde de andre? Jeg vet at jeg må redde meg selv først og fremst, for uten at jeg står på beina så har de ingen å lene seg på den dagen de eventuelt vil løsrive seg fra sine mødre. Mest sannsynlig blir jeg satt ut av spill, så sterkt bakvasket av mine søsken ,at mine nieser og nevøer må finne andre å lene seg på. Men jeg har lagt grunnlaget da de var små. Jeg var snill med dem. Mitt ene søsken prater og prater, som en politiker sitter hun og troner i sofaen og holder foredrag i en time -og etterpå så aner man ikke hva hun har snakket om. Det er bare ordsalat. Det er så mange knallrøde flagg med henne når jeg tenker etter og vurderer måten hun behandler meg på, så har vi gullungen, som kjemper for å beholde plassen sin. For å være den foretrukne. Jeg er også redd for alt jeg mister…ja jeg mister noe jeg ikke har, så egentlig er det ikke noe å være redd for. Jeg har ingen god familierelasjon, så hva er der å miste? Jo, en og annen støttespilleren som kunne vært, men veien går videre fremover og når man lukker en dør eller to så åpnes det flere nye. Jeg er også bekymret for de vennskapene jeg *har* Har jeg dem? Eller har jeg dem ikke. Noen er nye og får jeg alt for mye skryt så kjenner jeg at jeg får helt hetta..når begynner devalueringsfasen?tenker jeg da. Jeg tenker på alt som foregår i kulissene nå som jeg har brutt med overhodet i familien. Offernarsissisten.Det får bare gå sin gang. Jeg skal holde meg hard. Jeg tenker at min slekt er generasjoner av narsissister. Avlet frem den ene etter den andre. Og inn i mellom har du ofrene som tier, min tante som sa at jeg bare måtte bite i meg, det hadde hun lært seg. Da sa jeg at det har jeg gjort i snart femti år, jeg gidder ikke mer. Jeg ser også at jeg er slettes ikke en tikkende bombe som kommer til å falle i psykose og bli lagt inn og låst bak en dør , medisinert, reimet fast. Jeg er sterkere nå. Det er derfor jeg har rømt. Tusen takk for dette diktet og for denne bloggen og for at du går foran sweeney. Jeg skjønner at det har kostet mye. Det er så viktig at fagfolkene kommer på banen, terapeutene som hjelper narsissistene å fortsette mishandlingen, for det gjør de faktisk.

    • Hei Emmy,

      Vi som vokste opp med slike familier mister MYE, vi betaler en høy pris fo rå leve på andres livsløgner det vil jeg si. Fordi samfunnet OG spesialister ikke ser ut til å skjønne hva dette handler om. eller gudene vet skjuler dette, tar det som regel år av folks liv å finne ut av dette. Mange er i 40-50 årene før de innser hva de har vokst opp med og konsekvensene det får på så mange plan. Mitt håp er selvsagt at folk skal forstå dette mye tidligere i livet. For det er tøft å måtte gi slipp på kanskje hele ens familienettverk gjennom livet, om de er infisert av dette. Du må nemlig starte på nytt og jo eldre du blir desto vanskeligere kan akkurat det være.

      Det er også helt naturlig å ha perioder med tvil om de fleste en har i livet. Hvem er slik og hvem er ikke. Hvem er flygende aper og medløpere feks? Det hele er innfløkt og det tar tid å vikle seg ut av.

      Det er flott du har brutt kontakten med familiens overhodet, men det vil neppe bli akseptert. Du kan regne med at gullunger og andre som ikke vil se og ikke vil gi slipp på illusjonen, løper vedkommendes ærend. At du blir svertet mer og i tillegg forsøkt hoovret inn igjen i nettet. For narsissister MÅ ha syndebukker. Når en syndbukk forlater ormebolet, blir det problemer for dem. Derfor vil de gjerne ha oss tilbake, for å opprette «balansen» i galskapen igjen.

      Hvil deg, innhente styrken igjen, LES og LYTT mye. Kunnskap er og blir makt i forhold til dette. Vit også at mange knekker underveis. de havner på sykehus med fysisk og psykiske skader. Det er et NATURLIG resultat av at man er mishandlet over lang tid. Det betyr ikke at du er gal, men at du er utslitt og trenger hvile og noen som skjønner hva du har opplevd. Vi må likevel alltid sørge for at narsissistene og dere medløpere IKKE vet at vi sliter og har det vondt om så er. De skal tro vi har det utmerket uten dem, og på sikt VIL det stemme. Personlig har jeg aldri hatt det så bra noensinne som etter jeg kvittet meg med ALLE slike mennesker. Men de har ranet store deler av mitt og andres liv og det skal de få betale for selv. Gi deg selv tid til å komme deg, sortere ting og finne en ny plattform. Jo lenger vi er fysisk unna disse trollene, desto lettere er det å ta igjen makten sin og bli supersterk som følge. De vil ALDRI bli så sterke som vi som overlever deres motbydelige spill.

      Fagfolkene må snart våkne til dette alvoret!

      • Jeg har vært / er veldig utrygg på hvem jeg kan stole på. Grunnmuren beveger seg rett og slett, eller er røsket unna. Det som er mest skremmende er hvis jeg skulle bli dårlig og få behov for innleggelse. For hvem er pårørende? Jo nettop, mine søsken som går rett til trollet. Jeg kan ikke ha dem som pårørende, det går ikke.

        • Det er forståelig at du er usikker på dette i denne fasen. Har du en god venninne eller venn? Det er nå lurt å plukke ut noen få mennesker i livet ditt du vet ikke er knyttet til din familie og er lojal mot deg. Hør om en av dem vil stille som pårørende om noe skulle skje deg og sørge for at din familie ikke får greie på det med mindre DU ønsker det. OK? Begynn i det små. 1-2 mennesker du vet du kan stole på og som tror det du forteller. Du trenger ikke en gang gå i voldsomme detaljer om familien din. Bare fortelle at den er dysfunksjonell og at du er nød til å trekke deg helt unna for å stable livet ditt på beina og en ny retning.

          • Jeg har to venninner jeg vet jeg kan stole på. Den ene har jeg vært i tvil om et par uker fordi jeg har vært så satt ut, men hun har stått ved min side i snart tjue år og vet alt om min familie. Jeg har spurt henne og venter på svar. Jeg skjønner det jo godt om hun ikke vil inn i dette ormebolet, men er jeg heldig så sier hun ja. Min familie har allerede prøvd å trekke meg tilbake. Gullungen er plutselig så aktiv med kommentarer på medier hvor hun ikke har vært det før og min jevnaldrende tilbød meg å sitte på for å besøke trollet…og hun vet at jeg har trukket meg ut. Trollet har allerede vært på fb veggen til noen av mine venner og lagt ut åte og sikkert på innboks og. Det vil vise seg etterhvert hvem som kommer med ekthet. Tusen takk for ditt engasjement og at du bryr deg, jeg har til og med vært i tvil på om jeg selv er den som er narsissisten. Det er helt jævlig, men samtidig så er det rett tid. Jeg vet at jeg må flytte, men jeg må ha litt tid til å finne ut hvor og sånn. Det er ikke bare å flytte.

  2. Takk til deg Emmy for at du skriver dette. Jeg og en søster er i samme situasjon. Takk til deg Anita for at du deler av din erfaring og kunnskap, som det gode redskap det er, for oss som ble utsatt for dette. Du baner vei, og dine artikler gir meg innsikt og styrke. Det er så forferdelig vondt til tider, og følelsen av å være totalt fri for energi, regjerer i kroppen, dag etter dag. Finner snart ikke glede i noen ting. Jeg har bestemt meg for 0 kontakt, men må, for min egen del snakke med de to i familien, som har ødelagt så veldig mye. Føler meg sterk, og prøver å vise meg sterk. Dette skal jeg klare. Jeg holder ikke kjeft lenger nå. At man blir godt voksen, før en innser galskapen, det kjenner jeg virkelig på. Alle disse vanskelige årene, med uforståelige hendelser, stygge ord, ting som ikke rimer, stress, og total utmattelse har virkelig satt sine spor. Jeg er sint, fortvilet og sliten. Det tok nesten 60 år av mitt liv før jeg innså og skjønte. Det er bittert og vondt å innse. Når en føler at de forsøker å splitte meg og mine barn også, da har det bare gått for langt. Søsken og barnebarn er splittet, og andre fjernere familiemedlemmer får høre at det er meg og oss to syndebukker, som er alvorlig syke.

    • Hei anonym, takk for at du leser. Så tøff du er, nesten 60 og tar saken. Det må jeg si, bøyer meg i støvet. Bare et lite tips ift å konforntere, for det har jeg gjort noen ganger med trollet mitt. Jeg har skrevet brev hvor jeg har formulert meg på en fin måte, jeg har skrevet brev hvor jeg har formulert meg på en sint måte. uansett hvordan jeg har formulert meg så har hun plukket sund hver eneste setning og svart meg på en sånn måte at hun «vant». Null interesse for å imøtekomme på noe slags vis, i så fall har det vært i små sekunder for å få meg på laget sitt igjen. Har jeg tatt opp ting muntlig har det endt med gråtetokter så overdådige over filleting nesten så en ikke tør tenke på hvordan de reagerer på virkelig alvorlige ting. Og etter gråtetokten og et forsvinningsnummer på soveromet har hun kommet tilbake på stuen (feks) og latet som ingen ting har skjedd. Så konfronter gjerne for din egen del så du vet at du har sagt det du har på hjertet, men forvent deg svært lite oppklaring fra narsissistens side. Ønsker deg og din søster masse lykke til. Husk at det er en mening med at vi fant denne bloggen, at vi skriver her og at vi står opp for oss selv nå. Og vi er ikke ungdommer lenger, jeg er snart femti. Men det handler ikke om antall år(når det gjelder lykke) , men om de årene man har igjen fremover og hva man kan få ut av dem

      • Takk til deg Emmy for tips. Jeg har tenkt hva som vil være best, og har konkludert med at jeg vil si noe til henne og bror. Uten å vise noen form for følelse. Har lest meg opp på det å være barn i en dysfunksjonell familie, med narsissistiske foreldre. I vårt tilfelle vår mor. Regner med at det blir null oppklaring fra hennes side. Har tatt opp ting med henne før, vært sint, snakket mildt, sagt min mening, men ingen ting har gått inn, for hun og gullungen er perfekte. Vår bror bor hjemme sammen med henne. i en alder av snart 50 år. Rusproblemer, alkohol, kriminalitet, løgn, baksnakking, oppdiktede historier om familiemedlemmer, meg inkludert, og forsøk på å splitte våre barn, og oss mødre. Kjenner mamma veldig igjen i det du skriver. Hun stikker også av når jeg har konfonterer henne med ting. Vi har to søsken til, som nok sliter med å forstå, og som sørger på sitt vis. For dette gir jo en sorgreaksjon. Det er vondt å tenke på at vi kun har vært et objekt for henne, og at hun ikke har kjærlighet for oss. ikke en gang den utvalgte gullungen. Jeg er så trist, når jeg tenker på hvordan pappa må ha hatt det i vel 60 år. Jeg er eldst.
        Min terapi er å besøke hans gravsted, og «snakke» med ham. For min egen del, for å komme videre. Det er bare horribelt at denne mistanken jeg har hatt siden 2000 , først nå gikk opp for meg og oss. Har nok fornektet virkeligheten. Jeg håper på bedre, og gode dager. Føler meg totalt utmattet, og vil bare sove. Ønsker deg alt godt, at dagene blir bedre og bedre, og at vi som trenger det finner lykken for oss. Naturen og stillheten,gir meg også mye glede, barna mine, og en forståelsesfull kjæreste, og god søster. Å være en sensitiv person byr også på utfordringer. Jeg er så takknemlig for at jeg fant den første artikkelen, i min søken etter artikler om lojalitet. Har sett samtlige videoer, som du Anita har lagt ut. Takk igjen til deg. Nå skal jeg tenke på meg selv, barna og kjæresten min. Takk Emmy for ordene dine.

    • Jeg var så heldig at venninna mi ville bli pårørende. Jeg skal også spørre min andre nære venninne, så kan de dele på oppgaven hvis det skulle bli noe. Jeg har vært så paranoid at jeg har tvilt på alle rundt meg, inkludert meg selv. Det er bare to uker siden jeg brøt ut, så noen reaksjoner må jeg påberegne….enda flere etterhvert som det setter i gang mer aksjoner rundt meg, for det regner jeg nesten med. Jula har jeg klar. Den skal jeg feire med en venninne som også er singel. Denne jula skal jeg ikke feire med familien, det blir over mitt lik.

      • Så bra dette er for deg. Tvilen dukker opp hele tiden. Er så redd for at jeg selv skal ha likhetstrekk med min mamma. Analyserer alt for tiden. Aksjoner blir det sikkert for deg og meg, og min søster. De må bare holde på, men jeg vil gi dem beskjed at jeg også vil snakke. Meg har de dolket så mange ganger, og kalt stygge ting, at det har jeg ikke tall på. Utskjemt allerede. Et troll, heks, gal og mere til.
        Kos deg masse når julen kommer. Det unner jeg deg. jeg stakk også av sist jul. Nå er jeg gråstein, og jeg kan si deg at det virker.

  3. Takk for innspill og dialogene mellom dere. Det er lærerrikt og godt å kunne dele med andre som forstår og har opplevd lignende situasjoner. 🙂 <3

    Når det gjelder frykten for å bli narsissist selv, er det grunnløst all den tid man er i stand til å tenke slike tanker, analysere egen adferd. Syndbukkene, de sorte fårene fra slike familier er grundig opplært til å se egne feil. Jeg tror få på denne planeten er så klar over egne feil og mangler samt en rekke oppdiktede takket være narsissister og psykopater, at de fleste er heller for harde mot seg selv.

    Mange har likevel blitt påvirket av narsissistisk adferd i oppveksten og jeg kan trøste med at man oppdager ting ved seg selv det går an å plukke av seg. I motsetning til narsissistene selv som altså er feilfrie og skyldfrie i egne øyne og ikke trenger å endre en ting ved seg selv.

    Det kan være tøft å bryte ut av egen familie og slekt og begynne på nytt på egne premisser og ja, det tar ofte tid. Det er mange hensyn å ta. Selv fikk jeg nok en jul hos familien, da min søster gikk til fysisk angrep på meg og ingen måtte finne på å le for høyt eller kose seg for mye fordi hun var trist og lei seg og hadde heller ingen venner. Fra den dag av feiret jeg og min eldste datter julene våre alene. Klart det hadde vært hyggelig å være flere, men heller oss to i fred og ro enn årlig drama og fortvilelse, konkurranser og faenskap. Jeg har ikke angret en dag 🙂
    Takk for at dere deler og er så modige og sterke! 🙂

    • Så fint at det hjelper å være gråstein og fantastisk at du sweeney kunne finne din måte å feire jul på. Ja, jeg har hatt en periode hvor grunnmuren min har vært i ubalanse så jeg har vært i tvil om både meg selv og de rundt meg. Men nå føles det bedre. Søstera mi var på middag i går, hun spurte»har du slutta å besøke mamma»? Ja svarte jeg og så snakka vi ikke mer om det. Jeg tror hun forstår. Hun er også syndebukk, men mer opptatt av fasade enn meg og så tror jeg hun vil for sin egen del at hun vet at hun stilte opp. Nå gjentar jeg meg selv ser jeg,,,, når jeg leser lenger opp. hihi ja sånn kan det gå. Min mor har lagd ny fb profil…jeg var snar å blokkere den også. Det er sant som dere sier , vi leter etter feil hos oss selv. Vi har jo blitt opplært til å gjøre det. Og det er også sant at det går an å plukke av seg dårlige sider når man kan erkjenne dem etterhvert som en finner frem i kaoset. Så lenge man har evnen til selvinnsikt og empati så er det mye en kan gjøre ift seg selv og de man har rundt seg. Ønsker dere alle en riktig god helg <3

  4. Hvem skulle tro at spøkelser nærmest eksisterer? De må bare bli ofre for disse forstyrrede personene som det er flott at det blir publisert informasjon om. Bare trist med all den urettferdigheten slike skaper, men håper disse bøkene bidrar til at mennesker i slike saker blir over hode trodd.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*