Syndebukken – søplebøtta og hatobjektet til narsissisten

Barn i et narsissistisk hjem blir tildelt roller av narsissisten. Barnet som er mest føyelig og lett å forme blir gullungen. Barnet som tør å si imot, avsløre narsissistens løgner og spill, konfrontere dem, ikke finne seg i alle deres urimelige krav, gjøre opprør mot dem, blir syndebukken hele familien kan hate og gi skylda til for alt galt i deres verden. Utad er syndebukkene enten overytende ja-mennesker som setter alle andres ve og vel foran egen, eller rebeller. Satt på spissen. Barn og ungdom som blir rebelske, har ikke opplevd en voksenperson som forelder. De har fått føle på at de er problemet i familien, og kan like gjerne agere det ut.  De har ikke opplevd å bli beskyttet, tatt vare på emosjonelt eller veiledet i å være et godt medmenneske som også tar vare på seg selv. Syndebukkene er opplært til å være mindreverdige, verdiløse, uelskverdige, og uønsket, men skal likevel være narsissistens ydmyke tjener.

Syndebukkene setter ofte alle andres ve og vel foran seg selv, fordi de føler seg verdløse med mindre alle andre har det bra. Det er slik narsissistern har programmert dem. De skal alltid gå på tå hev – aldri føle seg trygge, gode nok eller elsket, for da kunne de bli bortskjemte, mener narsissisten som samtidig skjemmer bort og syr puter oppunder armene på gullungen.

Syndebukken kan aldri innfri kravene til en narsissist – det kan faktisk ingen, men syndebukken vil enten prøve for harde livet, eller slå seg vrang og gjøre opprør mot narsissistens terrorvelde. Det er som regel syndebukkene som skjønner at de lever med mennesker som ikke er sunne eller gode og som trekker seg unna dem som voksne.

Under finner du del 1 av flere video jeg kommer til å lage om syndebukkens rolle i et narsissistisk hjem.

 

 

 

4 Kommentarer

  1. Takk for denne videoen!Kjendte meg veldig igjen.Jeg er voksen idag men sliter med meg selv og livet mitt generelt.Min far har psykopatiske trekk og etter en situasjon forrige tirsdag der jeg «ødela ett sjakkspill,»med vilje i følge min far.Uheldigvis støtter min bror og min mor han og jeg er den personen som alltid har feil og alltid lager bråk.Vurderer å bryte med di men kommer fra ett lite sted og jeg er alene og jeg sliter psykisk..men jeg orker snart ikke mer.Mvh Kristin N

    • Hei Kristin!

      Det er så trist å lese at du har det slik. Jeg venner meg aldri til at så mange har det ille i sin oppvekst grunnet mennesker som dette. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg vet mye om hvordan det er å bo på et lite sted og ha dette i slekten og tett på livet. Man blir utslitt og nedbrutt av disse menneskene og det er meningen. De sliter oss ned på alle plan for å få kontroll over oss og sørge for at vi tier.

      Kanskje du kan kjenne på om du skal starte ditt eget liv med blanke ark et annet sted? Gi deg selv en ny start – det fortjener du. Selv flyttet jeg veldig tidlig hjemmefra fordi jeg visste at om jeg ble, ville jeg bli enda mer ødelagt. Det var lite populært og jeg var ung og redd og usikker, men det er den beste gaven jeg kunne ha gitt meg selv. Jeg flyttet på hybel og siden bodde vi 50 mil unna hverandre og det reddet meg fra å være kontrollert idet daglige av dette.

      Let frem de i livet ditt du vet stoler på deg og støtter deg og kan forstå at noe er riv ruskende galt i familien din – og bygg livet ditt videre med dem.

      Ikke mist motet – og ta godt vare på deg selv!

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*