Vet narsissister at de er mishandlere?

Jeg har diskutert dette med mange tidligere utsatte og deler min mening ut fra min erfaring og kunnskap. Narsissister og psykopater og deres like, vet utmerket godt at de mishandler andre. De kan til og med kontrollere sin adferd. Det forklarer jeg logisk utfra deres selvvalgte og kontrollerte adferd som går i syklus. Mishandlingens syklus.

Vi skal ikke dikkedarre med disse individene overhodet. De har ingen mental lidelse slik jeg ser det. De er ondsinnede og trives med å være det. De vil føle seg større enn oss, som konger og dronninger ved å tråkke ned og skade andre. Avslør dem og snu ryggen til alle som vil pakke dem inn i bomull og synes synd på dem. De vet hva de holder på med – og det er på tide de må betale regningen alle utsatte betaler for deres ugjerninger.

Narsissister vet de er mishandlere og de velger å være det.

Under er siste Youtube der jeg diskuterer dette.

 

13 Kommentarer

    • Hei Rune!

      Mener du narsissister mangler alle emosjoner? De kan bli sinte, lei seg, glade, opprømte med mye mer. De er jo ikke følelsesløse, men du mener kanskje de mangler empati og samvittighet?

      Jeg ser det slik uansett. De ikke bare vet hva de gjør, men de velger det.

      Det blir som en person som sitter lam fra livet og ned i en rullestol. De kan være bitre fordi de mistet førligheten og må sitte i rullestol og få hjelp av andre resten av livet. Dette er egentlig slik en narsissistisk tilværelse er. Bitre, sjalue, misunnelige, hatefulle, fordi de ikke føler fra livet og ned og livet deres ikke er helt som andres, velger de å banke alle de kommer nære med sine friske armer. Du er frisk – jeg hater deg og deg skal jeg mishandle for det er urettferdig at du har full førlighet og ikke jeg. Du skal lide helst mer enn jeg lider. Det er jo slik disse krekene velger å forholde seg til sin mangel på visse emosjoner. De velger de nedrigste valgene og gjørs på å skade andre.

  1. Kjenner at jeg får frysninger. ALT stemmer.
    De får kun livsnist I øynene når offerene er svake og forsvarsløse. Når helsen svikter på grunn av deres mishandling.
    Jeg glemmer ikke min mors latter og glede når jeg var nyoperert I venstre Hippocampus. Hehehe, du har ikke lappen engang. Hehehe, du har ikke barn engang. Hehehe, du kan ikke jobbe engang. Jeg satt og klarte ikke å holde hode oppreist. Viste ikke hva jeg het. Klarte ikke å prate osv.
    Min bror, gullungen, sliter veldig med angst og depresjoner. Han har nå operert to ganger I ryggen.
    Endelig, så ser jeg reaksjoner I han. Han brøler; Hun har ikke samvittighet eller empati. Hun skal bare hevde seg.
    Jeg har I mange år prøvd å få han til å våkne, men standard svaret hans har vært; Hun er ikke sånn mot meg! Godtet seg.
    Jeg, syndebukken, kom meg vekk tidlig. Men hver gang hun har dukket opp I mitt liv = ensbetydende med trøbbel. For eksempel stjele penger, dokumentforfalskning, Voldsoffererstatning osv. Besatt på å psyke meg ned under hennes nivå. Jeg la merke til I voksen alder, at det var seg selv hun beskrev. Ikke minst; ALLE SIER AT VI ER SÅ LIK! Med venstre hjernehalvdel I narkose, så var det umulig å fortrenge meg selv. Jeg innså at jeg hadde fortrengt Selvet.
    Jeg skulle bygge meg opp ifra bunnen og satt igang med å rydde opp I livet.
    Jeg møtte biologisk far som jeg mistet kontakt med når jeg var to år. Endelig, der kjente jeg meg. Der hadde jeg arvet alle mine evner og talenter som jeg så jeg hadde I høyre hjernehalvdel. En veldig kreativ slekt. Rakk å treffe min farmor; Endelig ett stort forbilde!
    En veldig sterk og oppegående dame. Skilte seg fra sin slemme mann. Flyttet med fire sønner. Kjøpte seg en villa. Hadde en oase av en hage. Jobbet I Nordsjøen som kokk. Ikke minst, veldig kreativ. Min biologiske far har sitt eget snekkerverksted. Noe jeg selv impulsivt studerte Engang. Jeg har nå avsluttet to år på Kunstfagskole og skal studere Interiørarkitekt nå til høsten.

    Min mor hadde en mor som fødte åtte barn. Men hun tok seg ikke av dem. Spesielt damene konkurrerte om hennes oppmerksomhet. Dette var vel for at hun skulle få oppmerksomhet. Møkkete hus, stumpet sneiper I potteplantene osv. Det var deres far spm måtte ta seg av alt.

    Jeg har lest mye fra Rune Fardal. Det er binyrene og begge Hippocampusene som er skadet her på grunn av stress. Traumer I tidlig barndom. Jeg opererte I venstre Hippocampus for epilepsi. Glemmer ikke min mors sinte, bitre ansikt når jeg våknet nyoperert. ALLE SIER AT DET ER HELT NORMALT Å REISE SEG OPP Å GÅ! Raser ut. Jeg kavet og strevet med å komme meg opp. Bena var på gulvet. Jeg skulle til å reise meg. En sykepleier kommer stormende; du kan dø! Alt ligger løst I hjernen etter en slik operasjon. Hadde jeg reist meg så hadde jeg falt på gulvet.
    Min mor ble besatt på å skulle ha kontakt når hun fikk høre at jeg hadde fått kontakt med biologisk far. Truet med å gå til Advokat.
    Mottok nettopp en melding fra henne; Hun skulle anmelde meg for offentlig sjikane. Mente at jeg var for barnslig og feig til å si ting til henne. Nå var jeg plutselig lik min far. Atter engang, seg selv hun beskriver.
    Hun skulle ha meg med til Familievernskontoret engang. Hadde fått med seg at alle kortene ble lagt på bordet ved alle instanser. Jeg hadde blant annet en av kommunenes verste saker nyoperert. En saksbehandler mottok en telefon ifra henne og Sjønte alvoret. Hun hadde jobbet I 20 år innen systemet. Dette var den verste saken hun noen gang hadde hatt.
    Ved Familievernskontoret bestemte jeg meg for å tømme meg fra barndom av og opp. Hun sa ingenting, foran terapeutene. Kun når vi kom ut. Da måtte jeg innlegges på psykeatrisk. Hun spiller svak og er offeret utad.
    Nå er hun veldig opptatt av å hevde mine søskenbarn, på hennes side. Du er en taper; sier hun.
    Heldigvis, så blir jeg ikke såret lenger. Jeg ser hvor dypt nedsunket hun er. Men jeg har en helse å tenke på, så hun kommer aldri inn I mitt liv.
    Tror ikke hun liker at jeg nå er ferdig med to års kinststudie og settet igang med Interiørarkitekt nå til høsten. Arver min fars snekkerverksted. Ingenting har gitt meg mer pågangsmot enn at jeg aldri skal synke så dypt som henne.

    • Hei Anonym!

      Du har jo erfart at disse menneskene ikke har empati og ei heller samvittighet, ellers frydet man seg ikke over at ens barn blir syke. svekket og har det vondt. Det vemmelige er jo at de føler de da kan få enda mer kontroll over deg og samtidig sutre til omverden om hvor forferdelig synd det er på dem som har et sykt og svekket barn de må ta hånd om og pleie.

      Det stemmer nok at ikke gullungene har opplevd det samme som syndebukkene, men ingen av dem skal påstå at de ikke vet, ser og har erfart at syndebukkene har blitt forferdelig behandlet i oppveksten. Og at de selv har vært passivt eller aktivt med på det. Men det hender at noen av dem våkner etter hvert og innser at de også er utsatt for hjernevask og at deres narsissistiske eller psykopatiske forelder kun har omtanke for ett menneske når det kommer til stykket og det er dem selv.

      Den beste gaven du kan gi deg selv er livet uten henne og hennes like. Gjør det som gjør deg glad. sammen med mennesker som vil deg vel og er i stand til å elske deg og ønske deg godt. Det kan ikke narsissister.

      • YES! Men min bror, Gullungen, begynner nå å ta kontakt. I motsetning til sin mor så er han nå langt mer åpen. Har fått diagnosen Biopolar og begynt hos psykolog. Det kommer veldig frem at han sliter med skam. Han nærmest brøler at våres mor kun tenker på seg selv. At hun klarer å holde seg I ett par dager – så er det på’n igjen. Før så «nøt» han mer at jeg var Syndebukken.
        Jeg har prøvd å fortelle han at hun I bunn og I grunn ikke bryr seg noe mer om han. Hennes mål er å ødelegge forholdet mellom søsken.
        Får krysse fingrene for at profesjonelle fagfolk gir han de samme bekreftelsen som de gjorde hos meg. Det blir en prosess hvor sinne, bitterheten og hatet oser. Men det er om å Gjøre at det ikke får gro fast. At han våger å finne sin ekte identitet. Noe man blir livredd for, fortrenger og mister når en har en slik mor.

  2. Skremmende verden, og har også lest ting fra Fardal som er veldig bra. Er riktig holdning at vi som har opplevd narsissisme på kroppen skal være rake motsetning av dem, nemlig være ruset med empati og kjærlighet, slike enkle ting som disse ikke forstår for mye av. Er bare skremmende hvor mye det narsissistiske og psykopatiske individet kan oppnå når det gjelder og bryte ned mennesker og ellers rote til verden. Har selv min porsjon erfaring med slike, og det er ikke godt for helsen. Rart verden føles gal da det er mye galskap og korrupsjon rundt om?

    • Hei Eirik!

      Fardal har mye kunnskap å fare med uten tvil. Jeg har lest en del av ham selv. For meg personlig er det viktig å ikke gjøre dette til en kjønnskrig – for personlighetsforstyrrelser rammer begge kjønn like hardt etter min mening, men kommer til uttrykk på litt ulike måter.

      Verden vil tjene på at vi som ikke er som dette øser ut kjærlighet og er empatiske og gode medmennesker, men vi må også våge å sette klare grenser for hva som er ok mellommenneskelig adferd og ikke. Her syns jeg vi svikter voldsomt som voksne. Men det går fremover håper jeg.

      Verden føles gal og er rimelig gal nå. Jeg opplever den slik at vår kollektive skygge er i ferd med å bli belyst heftig og vi får se hva som har blitt skjult for oss i tåken av løgner og hva vi har tillatt å skje ved å ikke avsløre de som misbruker oss. Mange illusjoner og det bakvendtlandet vi er opplært til å tro er i ferd med å avslørt nå. Mange vil bli dypt sjokkerte.

  3. Jeg er veldig enig med deg. Da jeg var i denne forferdelige relasjon, var det øyeblikk da han plutselig var en annen enn ellers. Det uten konfrontasjon fra min side. Han så dyster ut og var stille og etter en stund så han: jeg er ikke noe godt menneske. Den setningen gjentok han ved senere anledninger og da i samme energi. En gang så han også: jeg føler meg som en prostituert. Han uttalte også en gang: jeg føler meg mindreverdig i forhold til deg. Den siste uttalelsen knyttet jeg til det at jeg driver eget firma og han jobber ikke. Men, i ettertid kan det handle om noe egentlig mye større, nemlig det at han er et amputert menneske. Hva tror du om hans første to uttalelser? Var de relatert til selvinnsikt? Eller bare for å sette meg i forvirring?

  4. Jeg vil også legge til: bortsett fra uttalelser nevnt ovenfor, ellers alltid av oppfatning: det er alle andre det er noe galt med. Mennesker er ikke i kontakt med seg selv. Der jeg bor, er syndens by. Og han er best i allt. Har aldri feil. O.s.v, o.s.v.Ellers, da jeg konfronterte han om tidligere forferdelige uttalelser, alltid samme svar: Det har jeg aldri sagt. Eneste som funket var å gå rett på. F.eks da han ut av det blå begynte å kritisere meg og jeg da responderte følgende: Hva er ditt problem? Dette handler ikke om meg! Da løp han ut i stuen. Eller samme situasjon senere sa jeg: den oppførselen kler deg ikke! Da også uten og fortsette, rett ut i stuen. Det er det eneste som fungerer. De vet hva de driver med. Bare ikke bli med på leken. Noe av det siste jeg så til han var: GAME OVER!

  5. Verden er skummel. 90% bruker vi av venstre hjernehalvdel; Tall, ord og logikk. Det ytre. Obs! Hvor ble det sanne, ekte mennesket av? Nei, må fortrenges for å leve opp til alle de ytre kravene. HVORFOR? Nei, for da mener det ytre at jeg er oppegående. Da kan jeg bli godtatt og akseptert. Men klart, da kan jeg ikke leve ut det sanne, ekte Selvet. Oppegående?
    Vi blir utnyttet og brukt for å tilfredstille alle de ytre kravene slik at toppene kan klappe seg selv på skuldrene. Være synlige. Få oppmerksomhet. Vi blir nedtrykt av tonnevis av normer, regler, grenser, sperrer og låser. Full oversikt, makt og kontroll. Pengene er der aller viktigste i vårt kapetalistiske samfunn osv.osv.
    Vi skal designes til å være roboter styrt av en fjernkontroll.
    Psykopatisk?

  6. Jeg har en venninne som har/har sannsynligvis en personlighetsforstyrrelse. Jeg vet ikke helt hva slags, men tror det er emosjonelt ustabil. Gjelder det for alle med personlighetsforstyrrelser at de er dårlige mennesker, eller er noen av personlighetsforstyrrelsene sykdom? Hvis jeg kan spørre hva din oppfatning er?

    • Hei!

      Jeg vil si det på en annen måte, noen typer personlighetsforstyrrelser medfører at folks adferd er giftig og skadelig både for dem selv og omgivelsene. Jeg tror ikke de er dårlige mennesker per se.

      Og ja. det er stor forskjell på personlighetsforstyrrelser. Gruppe B ut fra det amerikanske DSM-systemet som jeg snakker om er blant de tyngste og verste. Emosjonell ustabil er ofte betegnelsen på det som ble kalt borderline før, og det er blant Gruppe B. Personlig mener jeg at anti og dysosiale som generelt kalles psykopater, ikke bør anses som en personlighetsforstyrrelser da det mest sannsynlig er en medfødt defekt/mangler i hjernen. Du kan lese hva psykologforbundet skriver om personlighetsforstyrrelser: https://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-personlighetsforstyrrelser

      • Takk for oppklaringen. Jeg har en intuisjon på at hun ikke er slem, så det er greit å få bekreftet at det kan behandles. Hun er jo veldig åpen om det til meg og det sier jo mye.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*