Du er Fugl Fønix – takk for ditt mot!

Jeg har skrevet om narsissisme og psykopati i mange, mange år nå. Hver eneste dag lærer jeg noe nytt om disse menneskene som gjør så mye og stor skade rundt seg, de alt for ofte slipper unna. I min egen prosess har det vært viktig å forsøke å forstå hvorfor disse menneskene er som de er. Hvordan har de blitt slik? Hvorfor oppfører de seg som de gjør? Kan de forandre seg? Til det siste sier jeg JA, de kan forandre seg, men de har ingen interesse av det. Da må de erkjenne at de ikke er perfekte som alle oss andre, og det takler ikke en narsissist. En narsissist er livredd for å være «normal». Noen som ikke stikker seg ut og er annerledes – selv om de stikker seg ut som troll.

En psykopat har forakt for alle som ikke skjønner at de er en egen opphøyd rase. Hvorfor skulle noen bedre enn oss ville endre seg? Derfor har jeg sluttet å kaste bort en tøddel empati på slike mennesker. Hater jeg dem, nei, jeg er likegyldig til hvordan de har det i sine selvskapte helvete. For de fleste av dem lider, selv om de smiler med kritthvite tenner og later som alt er i sin skjønneste orden. Og fordi de lider, skal vi lide mer enn dem, for det får de rus av. Å vite at andre lider mer enn dem. Å hevne seg på og mishandle de som faktisk bryr seg om dem. Er det ikke simpelt?

Jeg vil du skal huske at dette er svake, svake, feige og simple mennesker du skal slutte å frykte. Hadde de vært sterke, gode folk, trengte de ikke danne apeklubber med andre feige fjols som mobber og er bøllete mot andre. Se for deg skolegården der dette tross alt foregår hver eneste dag i dette landet, kanskje over hele verden. Barn som tråkker ned andre for å føle seg bedre selv. Bøller som drar med seg en feig flokk som mobber med dem. Disse barna blir voksne en dag. Heldigvis lærer mange av sine dårlige valg i livet og angrer dypt og inderlig på at de var i apeflokken til en mobber og bølle. At de bidro til å trakassere og gjøre livet surt for et annet barn. Og kanskje det barnet endte livet sitt selv – orket ikke mer som følge av mishandlingen de ble utsatt for. Dette er nemlig mishandling og i skolegården får slik bedritten faenskap fortsette. Fordi det er feige, blinde voksne rundt. Rektorer, lærere, foreldre som lukker øynene, som ikke tar tak. Som ser en annen vei. Hva lærer vi våre barn av dette? Jo, det er forskjell på ord og handling.

Voksne skal beskytte barn som er utsatt for mobbing og trakassering,men vi kniper igjen øynene og later som det da går over av seg selv. Det er vår jobb som voksne å se til at barn blir tatt godt vare på. Ikke pakke barn inn i bomull, men heller ikke la dem bli mishandlet og forsømt. Vi har et felles ansvar mener jeg. I det minste har jeg alltid følt sterkt at jeg skal stå ved de som måtte være svakere enn meg. Med klare unntak nå. Narsissister og deres like. For dette er svake mennesker som vil andre vondt. Som langer ut og straffer deg om du ikke gjør som de vil. Dette er mennesker som har valgt det stikk motsatte av meg. Nemlig å ikke bli en jævla overgriper selv, fordi andre var det mot meg.

Jeg har faktisk forståelse for hvordan det kan føles å bli så herset med, mishandlet og skadet at du hater verden. Du er også redd den – hva verden og de voksne kan finne på neste gang. For du har blitt sveket og sveket av de som burde ha beskyttet deg. De store, kloke menneskene som formaner om ansvar for egne valg og handlinger, men unnlater å ta ansvar for det de selv gjør. Slik sett kan jeg fatte at det gjør godt å la andre føle sin egen smerte. La dem kjenne på hva du måtte kjenne på. Men på ett eller annet tidspunkt må man våkne og se lyset. Innse at dette er destruktivt ikke bare for deg selv, men de rundt deg. At du kun bidrar til å forringe verden og overlevere mer overgrep, svik og løgn. Jeg har gjort mine store og små feil som menneske og jeg fins ikke perfekt. Jeg har smakt pisken bokstavelig talt og blitt ydmyket på det verste. Likevel har jeg ingen som helst ønske om at andre skal oppleve det samme, ei heller narsissistene. Tvert imot, men narsissistene – de som velger å være overgripere og mishandlere, de skal stå til rette for den skaden de påfører andre. Det er ikke hevn – det er rettferdighet. Det er årsak og virkning. Dere skal ikke klare å fly under radaren mer.

Vel, jeg forteller egentlig dette som en takk til alle dere som har kontaktet meg og bedt om råd og støtte eller har funnet verdi i boken min, bloggene og Youtube. Dere bidrar til at jeg orker å fortsette. Jeg beklager at det tar tid for meg å svare på mailene dere sender eller  PM og beskjeder i sosiale medier. Det er mange nå og jeg ønsker å svare på best mulig måte, men jeg rekker ikke over mer enn jeg gjør. Og jeg tar meg helt fri fra dette i helgene ellers blir det bare sørgelig. For det er fortvilende mange av dere som har det veldig vondt. Jeg kjenner jo igjen smerten. Jeg kan den og vet hvor vondt dette er på alle plan. Derfor ber jeg deg bryte ned alt som har skjedd deg med slike mennesker til små legeklosser. Studer bit for bit av illusjonen du ble spunnet inn i og se hvordan du ble lurt i felle etter felle. Oppdag de logiske feilene, se på projiseringen og rist av deg all tro på at du er årsak til dette. Se hvor stakkarslige disse krypene faktisk er, og hvor sterk du er. Du er av de sterkeste på denne jord – vet du det? Du som har overlevd dette og fortsatt har et varmt og bankende hjerte. Du som ikke ønsker å bli som dem. Du har vist et mot enhver narsissist kan drømme om og aldri tørre å erfare, og derfor plukket de ut nettopp deg for å knekke og knuse. Så sterk er deres sjalusi, hat og misunnelse over deg og din menneskelighet. Du har reist deg fra asken som Fugl Fønix, vær veldig stolt av det.

De, løper som rotter fra et synkende skip så snart de skjønner de kanskje må stå til ansvar for noe. De stikker knollen i sanden og tror de er usynlige, at verden glemmer hva de har gjort og snart kan de fortsette som før. Se hva de er, og pris deg lykkelig over at du slipper å gå deres skakke vei gjennom livet. Ros deg selv for at du overlevde og våget å sprenge deg ut av deres falske og giftige nett. Husk at du er merket for livet av dette og kan vokse på det fremfor å krympe. Du kan velge det de slett ikke tør å velge – å være et menneske.

Takk for at du er med meg og alle andre i verden som sier nok er faen meg nok. Takk for at du skinner!

Til en håndfull selverklærte narsissister og psykopater som har tatt kontakt -sier jeg bare gjesp, gjesp og der falt jeg i kjedsomhets-koma. At dere gidder. Dere beviser jo bare igjen og igjen det jeg snakker uavlatelig om. Narsissister og psykopater forandrer seg aldri. Dere kan, men vil ikke. Dere tør ikke rett og slett. Dere tør ikke å bli ekte mennesker -bare falske – elendige etterligninger. Mens dere gjør de samme idiotiske og fatale feilene om og om igjen – og til slutt ender opp mutt alene for ingen orker synet av dere mer, vokser de dere mishandlet ut av kloakken dere vasser i og får det godt igjen. Vi er på vei inn i et paradigmeskifte der de grådige og maktsyke mister grepet. For vi som dere tråkket på mest, har reist oss igjen. Og vi kriger med hjertet ikke sverdet. Glem det aldri!

 

BOK: «Null kontakt & motmakt
Narsissister, medløpere & flygende aper»
Hvordan avsløre og forstå narsissisme!
Kvadrat banner

 

 

 

 

2 Kommentarer

  1. Human behavior = Adferd = Hva menneskene foretar seg.
    Behaviorism = Hvorfor gjør de det de gjør?

    Det er kanskje vel så viktig å finne ut – om noen gang – hvorfor mennesker driver på som de gjør. Hvilke bakenforliggende krefter er det som driver dem til disse handlingene? Narsissisme for eks. Er det en medfødt skavank i hjernen, eller er det oppvekstmiljøet som former dem jfr. mobbing i artikkelen til Sweeney? Ikke vet jeg – men det er ufattelig interessant å bruke litt tid på å finne ut av dette når man treffer på nye mennesker – Hvilken agenda har de, og hvorfor har de akkurat den?
    Det har flere ganger reddet meg ut av uønskete bekjentskap.

    Adferdsanalyse er sikkert en mye bedre behandlingsform enn kognetiv terapi.

    Noen tanker en ettermiddag

  2. Hei Frida!

    Tror det å søke svar på ting er generelt fornuftig. Å forstå så mye som mulig om hvorfor og hvordan, kan redde mange fra grusomme opplevelser – som du selv påpeker. Lær signalene – for de er påfallende like – og gå unna så raskt som mulig.

    Når det gjelder disse personlighetsforstyrrelsene er det mange ubesvarte spørsmål. Her velger jeg å lytte aller mest til de med erfaring, for i tilfeller som dette har de uten tvil best innsikt. Og jeg innser at jeg slett ikke får svar på alt – sånn er bare livet. La oss tro vitenskapen finner flere svar og kanskje behandlingsformer som har varig effekt.

    Adferdsendrende terapi med -analyse tenker jeg er best egnet her ja.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*