Når Gullungen blir en narsissist

Et helt samfunn av tidligere narsissist- og psykopatofre vokser frem i Youtube  i disse tider. Noen har holdt på i flere år å fortelle om sine oppvekst og forhold med narsissister som har mishandlet dem over år og noen hele livet. De forteller hvordan de kom seg ut av deres giftige meningsløse nett og fikk tilbake livene sine. De deler hvordan narissister tenker, føler eller ikke føler og hvorfor – så langt man kan forklare – de er ondskapsfulle.

Disse menneskene har inspirert meg til å gjøre det samme,  dele min egen erfaring, kunnskap og historier. Jeg er disse modige menneskene dypt takknemlig, for sammen eksponerer de narsissistenes og psykopatenes spill over hele verden. Flere og flere skjønner spillene, nettverkene og hvordan de skal løsrive seg fra dem, ikke gå i fellen og eksponere sannheten.

Det vi alle er enige om er at narsissister såvel som psykopater vet forskjell på rett og galt, men gir blaffen i å gjøre det rette for andre enn seg selv. Alle barn som går på offentlig skole og ikke lever totalt isolert fra omverden, lærer hva vi som samfunn ser på som rett og galt rent moralsk. Selv om man vokser opp i et hjem med en eller flere narsissister som snur opp ned på det meste, har vi alle lært hva som er rett og galt.Vi vet innerst inne.

Mannen i Youtuben under, snakker om Gullungen som også blir en narsissist. Gullungen er den eller de narsissisten plukker ut til å være sitt forlengede selv. De blir groomet – formet –  til å være slik en narsissist mor eller far ønsker dem. Gullungen blir dyttet foran narsissisten for å skinne og gå deres ærend mot belønninger. Mens syndebukken blir sett ned på, hatet, kritisert, straffet og dømt som et utskudd av både narsissisten og gullungen, for å ikke ville spille deres syke, degenererte spill.

Gullungen er også utsatt for overgrep og mishandling emosjonelt, mentalt og psykisk. Alle barn av narsissister kan også erfare fysiske overgrep, seksuelt såvel som vold og alle barn som vokser opp med denne faenskapen er utsatt for mishandling uansett hvilken roller de blir tildelt. Gullungen derimot, har også som jobb å holde andre søsken nede om de blir en trussel på noe vis, også en trussel mot gullungens egne goder og fordeler. Jo eldre en gullunge blir, desto mer vil de skjønne at det mor eller far lærer dem, og ber dem gjøre for seg, er galt – de gjør det likevel. De velger det.

 

Noen gullunger innser dette og bryter løs og blir ikke narsissister. Ære være dem for det, akkurat som jeg gir ære til alle voksne barn av narsissister og psykopater som løsriver seg fra sine giftige mishandlere og lever gode liv. Andre gullunger dolker sine søsken i ryggen, fryser dem ut og blir narsissister selv. De velger å følge sine foreldres fotspor og deres motivasjon er som regel oppmerksomhet, penger, goder, arv og anerkjennelse de får og vil sørge for at deres søsken ikke får. I tillegg til at de vil slippe syndebukkens jævlige rolle og dermed hopper for narsissisten i stedenfor å gjøre det rette. Gullungen har som regel blitt brukt som fortrolig av narsissisten fra de knapt kan snakke og vet mye om deres feil, mangler og mørke hemmeligheter narsissisten ikke ønsker verden skal vite om. Slik får også gullungen makt over narsissisten med tiden og narsissisten blir bitt i rompa av sin egen gullunge. Boomerangen slår tilbake.

Og slik får verden flere og flere ondskapsfulle mishandlere, gjennom overlevering og forming/grooming. Narsissisme og sosiopati er tillært adferd av narsissister og psykopater. For en tragedie.

Til alle som har opplevd at søsken dolker deg i ryggen og ikke bare tar parti med en overgriper, et menneske de vet har skadet og gjort sine søsken grov urett, men forsvarer dem, gjerne ved å gå foran og koste stien ren for narsissisten, lyve, sverte og bedra sammen med dem for å få sine goder, slippe straff, fortelle tåredryppende skrøner om hvorfor det er så forferdelig synd på dem fordi alle andre er så slemme med dem alltid  – de er også narissister. Tvil aldri på det. Og de har valgt å væredet. Når de er i tenårene og spesieslt når de er blitt voksne – er det faktisk et valg de tar. Akkurat som andre søsken i samme barneflokk velger å ikke bli som narsissisten. Narsissistiske gullunger har takket ja til et liv i mørket, med løgn, bedrag, manipulering, hat, sjalusi, evig konkurranse og ekstrem egoisme som lederstjerne, med de konsekvense det får. En dag blir deres grusomme spill avslørt og eksponert!

Jeg anbefaler deg som har oppevd dette tett på livet, eller innser du er en flygende ape eller medløper for en narsissist og ønsker å komme ut av dette, å høre på denne mannens mange flotte youtubes. Og søk opp andre i Youtube, for det er mange svært gode mennesker der ute som sprer sannheten og vil støtte og hjelpe andre ut av dette helvete og sørge for at færre lar seg lokke og bedra inn i det.

 

Relaterte saker:

Youtube

Alt er mitt – når søsken er narsissister

Moralske prostituerte – et oppgjør med psykopatenes medløpere

Er du en flygende ape? – psykopaters medhjelpere og medskyldige

 

ANNONSE:

BOK: «Null kontakt & motmakt»
Om narsissister & flygende aper
Kvadrat banner

8 Kommentarer

  1. Jupp, slik ble det i vår familie. Lillesøsteren min ble gullungen og jeg og bruttern ble utskuddene og de sorte får. Hun er som snytt ut av nesa til vår felles mor som har forskjellsbehandlet oss hele livet. Søsteren er så bortskjemt og selvgod at jeg ikke gidder ha mer med henne å gjøre. Dessuten er hun så slitsom med den evige selvmedlidenheten at ingen orker henne stort. Hun gjør seg alltid til et offer og sutrer støtt enda hun er snart 30. Hun er en parasitt som suger penger og ting av andre. Hun har for lengst annonsert at hun skal arve alt etter moren vår også, bare fordi.

  2. Hei Daniel!

    Kanskje vi er i slekt du? 😀 Som jeg sa i forrige kommentar, er erfaringene vi gjør noen ganger så skremmende like at man kan undres. Jeg skjønner deg utmerket. Sutringen og selvmedlidenheten og stakkars lille meg – alle gjør forskjell på meg og alle er urettferdige og slemme mot meg og buhu, er noe enkelte tror de kan leve på evig. Tro meg folk går lei disse selvmedlidende narsissistene. De kan være aldri så «søte» og «beskjedne» uttad, men det bor en grisk, egoistisk faen i dem alle og det vises til slutt. Offerrollen har de alle til felles og feigere, mer intetsigende og dønn kjedelige mennesker skal man lete lenge etter.

    En dag tar likevel spillet slutt, så trøst deg med det. Skaff deg en god advokat den dagen arv skal gjøres opp, om du bryr deg om å arve noe. Kan også tenkes din søster klarer å suge ut det meste av verdier før den tid. De er flinke til den slags.

  3. Har en eldre bror som var syndebukken til min nars av en mor og tøffelhelt av en far. Selv var jeg nok gullungen, men syntes alltid litt synd på brodern som støtt fikk pes av gamlingene. Vi ble synlig forskjellsbehandlet, men i vårt tilfelle ble han som vår mor med tiden og jeg fikk en kjæreste som skjønte hva jeg sto opp i tidlig. Hun er min reddende engel for selv om jeg ikke er perfekt eller helt i vater, er jeg ingen narsissist og det takker jeg henne for.

    Vi har ingen kontakt med min familie mer og snakker åpent om hva som har foregått i oppveksten min til hvem som måtte ønske å høre om det. Håper vi bidrar litt til at færre blir møkkafolk som dette.

  4. Hei Torgeir!

    Godt Nyttår til deg og dine og takk for rørende kommentar! Det er opplagt syndebukker som også blir sosiopater og narissister, ikke bare gullunger, så takk for at du påpeker dette. Generelt ser det ut til at gullungene har lettest for å falle i narsissistfellen og bli der dessverre.

    Alle som klarer å komme seg ut av nettet til disse destruktive og giftige menneskene og ikke bli som dem fortjener honør. All ære til deg! Det betyr veldig mye å få støtte fra noen som klarer å se inn i galskapen og sette fingern på det. Enda mer betyr det at de faktisk tør å sette seg opp mot narsissisten om nødvendig og ikke kjøper deres endeløse bullshit. Det krever mot, for den som hjelper et offer vil uten tvil oppleve massive svertekampanjer. Men en dag smeller det tilbake til sender. Takket være deg og kjæresten din vil faktisk stadig flere skjønne mer og noen vil slippe ut av dette mørke fangenskapet og ikke bli som dem. Noen færre barn vil bli skadet og kanskje en vakker dag finner de grunnen til at disse menneskene er blitt slik. Eller bedre en måte å kurere dem. Jeg velger å leve i håpet og står på sammen med dere på veien videre. Tommel opp! 🙂

  5. Storesøstern min er den utvalgte av oss to søstrene og er voksen for lenge siden. Hun er pappas favoritt, farmor sin også og jeg har egentlig vært usynlig støtt. Helt til pappa gjorde meg til litt favoritt et års tid og fikk storesøstern min syk av sjalusi. Jeg vet ikke hvorfor han gjorde det heller og jeg likte det ikke. Han lovet meg noe hun ikke skulle få og selv om jeg er sikker på at hun smisket seg til masse allikevel, var hun skikkelig forbanna og må ha hata meg sykt siden.

    Nå har masse dritt skjedd og pappa har ingen kontakt med meg mer ennå det er han som har vært jævlig. Og storesøstern min tok partiet hans og lot som hun ikke visste eller skjønte hva pappa gjorde mot meg men hun visste. Hun skrev det til meg. Greia er at hun har prøvd flere ganger å ta kontakt med meg og har aldri sagt unnskyld og later som ingenting har hendt. Hvorfor tror du hun tar kontakt? Tror du hun angrer seg eller vil hun bare snoke i livet mitt? Jeg syntes dette er kjipt og har egentlig ikke lyst å bry meg mer. Jeg har ikke giddet å svare henne på lenge for jeg stoler ikke på henne.

  6. Hei Anne Berit!

    Veldig trist historie du forteller og dessverre ikke unik. Den ligner på flere jeg har hørt og vet om og faktisk noe jeg selv har opplevd. Skremmende likt er folks historier ofte. For meg er dette bevis på at personlighetsforstyrrelser som psykopati og narsissisme er gjenkjennelig i lik atferd. De gjør de samme tingene om og om igjen. Når du har gjennomskuet dem ser du at det går 13 på dusinet av dem også.

    Det er aldri helt godt å vite hva folks motiver er for å ta kontakt etter noen har sveket, men en normal start er gjerne å be om unnskyldning. Jeg skjønner derfor at du er mistenksom, det hadde jeg vært også. Det voksne og vanlige er å si noe sånt som at jeg er lei meg for ting som skjedde mellom oss og håper vi kan prate om det for jeg vil gjerne gjøre opp for meg. Noe sånt. Å late som ingenting har hendt, kan vanlige mennesker gjøre også – feige mennesker gjør det etter min mening, men det er aldri OK.

    Mitt råd er alltid å lytte til intuisjonen din og magefølelsen og når den sier du ikke kan stole på henne, er det nok noe i det. Føler du at hun ikke har gode intensjoner ville jeg ignorert henne. Er hun en flygende ape og fisker etter opplysninger om deg for seg selv eller andre, eller verre er en narsissist selv – vil det aldri komme noe godt ut av det, dessverre. Om du føler for å svare henne en eller annen gang kan du spørre direkte hva hun egentlig vil deg og i fall hvorfor hun ikke gjør tegn til å angre sin oppførsel.

    Noen ganger er det store misforståelser som står imellom mennesker som kan ryddes opp i, eller at de oppriktig angrer oppførselen og valgene sine – det har jeg også erfart. Noe jeg aldri trodde noensinne kunne fikses ble ryddet opp i. Derfor er det viktig å lytte til intuisjonen og stille spørsmål om du føler det er riktig. Folk som ikke ser sitt ansvar eller delansvar i noe som har gått skeis, er lite å samle på generelt og vil som regel aldri være verken lojale eller pålitelige.

  7. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg liker å kunne hevde meg. Kunne se ned på disse folkene. At det er godt å kunne bekrefte at de aldri klarte å psyke meg under deres nivå. Tenker da på en meget alvorlig helsetilstand hvor min mor gikk langt over streken. Hennes søsken og min gullunge bror, godtet seg.
    Jeg ble reddet I siste liten av det offentlige. En saksbehandler mottok en telefon I fra henne. Hun Sjønte raskt alvoret. Hun hadde arbeidet I 20 år innen systemet. Dette var den verste saken hun hadde hatt. Hun ringte meg daglig for å høre om jeg levde.
    Min mor bekreftet at hun så på dette som en ypperlig anledning til å psyke meg under hennes nivå. Men hun var samtidig redd for at sannheten ville komme frem. Det var ikke måte på hvor synd jeg syntes på meg selv. Klassikeren, for at sannheten ikke skal bli fortalt til noen.

    Vel, min opplevelse blant hennes søsken. Spesielt damene, er at de er like dypt nedsunkne. De liker ikke sannheten. Janteloven. Da kommer det frem at jeg er en veldig sterk og oppegående person. Det finnes f.eks ikke bivirkninger på medisiner. Jeg synes bare synd på meg selv når jeg forteller dem at kortene blir lagt på bordet. Reaksjonene til profesjonelle fagfolk osv.

    Jeg ser dessverre denne reaksjonen hos gullungen også. Som står på stedet hvil. Godtet seg over min alvorlige livssituasjon. Skal nå ikke ha noe som helst kontakt, når jeg er godt igang med å aktivisere meg.

    Min mor er fast bestemt på at jeg er en taper. Må ramse opp hva hennes tanteunger som alltid har vært frisk, driver med. Hun elsker at jeg måtte gå på Helse -og sosialkontoret ett pr. mnd. Tok opp at jeg husket at jeg måtte springe med lapper for henne I flere år til det kontoret. Hun ble faktisk Stille. Desperat krig og konkurranse. Hun tåler ikke at jeg har møtt biologisk far. Jeg har mye arvegods. Det er hun desperat etter å få delta på.

    Med andre ord, jeg er nå frisk. Har klart meg veldig bra. Kjøpte meg en flott leilighet. Igang med en utdannelse hvor jeg bruker evnene jeg har arvet fra min fars gener. Har masse arv I vente osv. osv.

    Gjett om hun er desperat etter kontakt nå. Gullungen er ikke så mye verdt lenger. Maser om å få hjelpe meg med f.eks vasking osv. Har fått høre at helseplagene har dukket opp hos henne. Det ligger I genene.

    Jeg har arbeidet så mye med meg selv for å bli kvitt sinne, bitterhetenk og hatet som vokste når jeg ble sett og hørt. Jeg vil ikke tilbake igjen. Nyter freden og friheten. Akter å fortsette å leve livet utfra mine «nye» evner og talenter, arvet fra min far. Hennes klassiske setning; Alle sier at vi er så lik. Er oppbrukt. Det hun gir er det hun får tilbake. Nå er det Likgyldighet!

  8. Monica Hetle, vær umåtelig stolt av deg selv. For at du har maktet og klart det du har klart. Ingen barn av narsissister får det lett i voksenlivet, fordi narsissister ikke er voksne og ansvarlige mennesker selv og har ingen evne til oppdra seg selv en gang.

    Ros deg selv for hvor langt du har kommet og mer enn noe – at du ikke ble som dem!

    Jeg er umåtelig stolt av dine bragder uten å kjenne deg personlig. Jeg gjenkjenner hva du og så altfor mange andre har gjennomgått og ikke blitt trodd på. Noen heldigvis, som i ditt tilfelle ser og skjønner. Pris deg lykkelig. Narissistenes liv er begredelig, negativ og mørk. Jeg er lykkelig jeg ikke lever som dem eller har blitt som dem.

    Du gir etterslekten din en gave ved å komme deg videre, nemlig å bryte lenken av dysfunksjon. Det er en stor, viktig gave til samfunnet også. For mange slekter og familier er befengt med disse mentale problemene og drar hver eneste generasjon etter seg lenger og lenger ned i helvetesgrytene.

    Sett av merkedager for deg selv og feire alt du har oppnåd uten din families hjelp. Og ja – glem aldri at de kommer løpende, nydusjet og blankpusset og ivrige etter å liksom hjelpe oss, når de ser verdier de vil ha kloa i blinke i vår nærhet. Del aldri med dem. Jeg gir ikke en brødsmule fra meg til slike folk, men deler gladelig med ekte mennesker som har både feil og mangler, men et stort bankende hjerte. 🙂

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*