12 tegn på en narsissistisk familie

Barn av narsissister har èn eneste oppgave – å tjene narsissistens ønsker, behov og nykker fra den dagen de blir født.  Er det flere søsken er det vanlig at noen blir «gullungen» og noen blir «syndebukken», og søsken spilles alltid opp mot  hverandre i en evig konskurranse ingen kan vinne. Gullungen blir dyttet frem som en skinnende pokal, en positiv refleksjon av narsissistens falske selv.

Uttad virker det som om gullungen er høyt elsket og beundret, men også det er kun en fasade der barnet må være konstant på «jobb» for å ikke miste sin «opphøyde» posisjon. For gjør gullungen opprør eller ikke klarer å leve opp til narsissistens umulig mål,  er det alltid harde konsekvenser.  Narsissisten vil uten å kny spille søsken opp mot hverandre og gjerne gjøre en syndbukk til gullunge og en gullunge til syndebukk for å så splid og sørge for at de fortsetter å kjempe om hans gunst i deres gitte roller. De vil igonorere gullungen og trekke tilbake goder de er vant til, som straff for å få dem på plass igjen.

Dressering til lydige «hunder»

Syndebukken har som oppgave å være problemet i en dysfunksjonell familie slik at fasaden uttad er en normal familie som bare sliter med et problembarn eller flere. Slik fortsetter et giftig familie-miljø å eksistere uten at narsissisten må ta ansvar,  for syndebukken er problemet.  Slike familier er skam- og fryktbaserte og alt handler om fasaden uttad.  Ved å fokusere på syndebukken som problem, tror narsissisten at fasaden er reddet. Likevel vil både syndebukken og mennesker som observerer familien uttad, gjerne se den som merkelig og problematisk.

Gullungen(e) er gjerne barn narsissisten føler seg mest beslektet med og som ikke gjør opprør mot hans/hennes tyranni  til vanlig. Barnet blir regelrett hjernevasket til å være narsissistens tjener, venn, forsvarer, megler, sykepleier, markedsfører, smisker med mer, og de kan gjerne lyve for og med dem og bane vei for dem i sosiale sirkler. Gullungen blir «belønnet» med ros, gaver, penger, smisk, favorisering og endeløse krav om blind lojalitet og lydighet det er umulig å leve opp til. Gullungen er som en lojal, vedressert hund villig til å gjøre nesten hva som helst for eieren sin.

Syndebukken(e) er gjerne barn som er frittalende og varslere, som gjennomskuer at noe er galt med deres narsissistiske mor/far, og gjør opprør. Eller de er sårbare, sensitive og syke barn. De skjønner noe ikke stemmer og får sin straff for det ved å bli den narsissisten retter sin vrede og forakt mot. Budskapet til syndebukken er at du ødelegger vår familie, du er et dårlig og uverdig menneske og samme hva du gjør er det verken riktig eller bra nok.

I følge Karyl McBride i en artikkel i Psychology Today  er følgende 12 punkter generelle kjennetegn på en dysfunksjonell narsissistisk familie.

  1. Hemmeligheten. Familiens hemmelighet er at foreldrene ikke ivaretar barnas følelsemessige behov, eller at de er støttende på noe vis.  Dette er normen i en narsissistisk familie. Budskapet til barna er; » Ikke fortell omverden  -lat som alt er bra».
  2. Fasaden. I en narsissistisk familie handler alt om fasade. Budskapet er: Vi er større, bedre enn, har ingen problemer og må vise et perfekt ansikt uttad.» Barna skjønner; «Hva tror du naboene vil si? Hva tror du slekten sier? Hva tror du vennene våre ville si?» Dette er gjengs frykt i familien. «Alltid ha et smil på ditt vakre lille ansikt.»
  3. Negative meldinger. Barn blir gitt skrevne og uskrevne regler som de adopterer som: «Du er ikke bra nok»; «Du når ikke opp»; «Du blir verdsatt for hva du gjør, og ikke for hvem du er.»
  4. Manglende foreldre-hierarki. I sunne familier, er det er en sterk foreldre-hierarki der foreldrene har ansvaret og gir kjærlighet, lys, veiledning og oppmuntring til barna. I narsissistiske familier eksisterer ikke et slikt hierarki og det er barna som skal tjene foreldrenes behov.
  5. Manglende emosjonell forståelse. Narsissistiske foreldre mangler evnen til å fange opp deres barns følelelser. De kan ikke føle eller vise empati eller ubetinget kjærlighet, fordi de har ikke empati. I utgangspunktet er de kritiske og fordømmende.
  6. Mangel på effektiv kommunikasjon. Den mest brukte form for kommunikasjon i en narssisistisk familie er triangulering. Informasjon er ikke direkte. Det er fortalt til èn person om en annen person, i håp om at det returnerer til den første person. Familiemedlemmer snakker om hverandre til andre i familien, men konfronterer ikke hverandre direkte. Dette skaper passiv-agressiv adferd, spenning og mistillit. Om kommunikasjon er direkte, er det gjerne i form av sinne og raseri
  7. Uklare grenser. Det er få grenser i en narsissistisk familie. Barnas følelser anses ikke som viktig. Private dagbøker blir lest, fysiske grenser blir ikke holdt, og emosjonelle grenser blir ikke respektert. Retten til privatliv er ikke en del av familiehistorien.
  8. En forelder er narsissist – den andre kretser rundt. Om den ene forelderen er narsissist, er det vanlig at den andre må kretse rundt narsissisten for å holde ekteskapet inntakt. Den andre forelderen har ofte forløsende kvaliteter i forhold til barna, men er bundet opp i behovene til deres narsissistiske partner, og klarer heller ikke å imøtekomme barnas behov. Hvem er der for dem?
  9. Søsken er ikke oppmuntret til nære forhold til hverandre. I sunne familier oppmuntrer vi barn til å være kjærlige og emosjonelt nære hverandre. I narsissistiske familier er barn satt opp mot hverandre og opplært til konkurranse. Det er en konstant sammenligning av hvem som gjør det best og ikke. Noen er favorisert  som «gullungen» eller den utvalgte, og andre blir «syndebukken» for foreldrenes projiserte, negative følelser. Søsken fra narsissistiske familier vokser sjelden opp med en følelse av å være emosjonelt knyttet til hverandre
  10. Følelser. Følelser er avvist og ikke diskutert. Barn er ikke opplært til å omfavne følelser og behandle dem på en realistisk måte. De er opplærte til å undertrykke og holde dem inne og at deres følelser ikke betyr noe. Narsissistiske foreldre er vanligvis ikke i kontakt med egne følelser heller og derfor projiserer de sine over på andre. Dette fører til uærlighet og ansvarsfraskrivelse for sine handlinger samt andre psykiske forstyrrelser. Om vi ikke tar våre følelser på alvor, vil de lekke ut på andre usunne måter.
  11. «Ikke bra nok» meldinger. Slike meldinger blir tydelig oppfattet i en narsissistisk familie. Noen foreldre verbaliserer dem og andre viser dem gjennom holdninger til barna. Selv om narsissisten viser en skrytende og arrogant adferd, ligger det og lurer en selvhatende psyke under hos narsissisten, som blir overlevert til barna.
  12. Dysfunksjon— Synlig eller skjult. I narsissistiske familier kan dynamikken være synlig eller skjult. Dysfunksjon som finnes i voldelige og overgripende hjem er vanligvis synlig, mens emosjonell og psykisk mishandling såvel som foreldre som forsømmer sin oppgave, er ofte skjult. Selv om drama innad ikke er vist like åpent til verden utenfor, er det like ille om ikke mer skadelig for barna.

Om du føler at disse referansepunktene ligner på din egen familiedynamikk,  skal du vite at det finnes håp og helbredelse. Selv om vi ikke kan endre fortiden, kan vi endre her og nå og gjøre veien videre bedre og sunnere. Vi kan ta tilbake vår makt og blomstre, fremfor å visne i narsisisstens negative, nedadgående spiral av  mishandling.

Nettopp ved å vikle deg ut den narsissistiske familiedynamikken, bidrar du til å bryte lenken av dysfunksjon som blir overlevert fra person til person, familie til slekt og sørger for at verden blir et bedre sted for deg selv såvel som andre.

 

Referanser:

Psychology Today

The international resource center for adult children of narcissistic parents

 

Relaterte saker:

Tortur ved triangulering – psykopatisk trekantdrama

Forskjeller på psykopater og narsissister

Reis deg fra narsissistens askehaug

Narsissister og programmeringen av Gullungen

Den engleaktige nabokjerringa – ulv i fåreklær – covert narsissisme

Psykopatiske foreldre groomer/hjernevasker barn

 

Annonse

BOK: «Null kontakt & motmakt
Narsissister, medløpere & flygende aper»
Hvordan avsløre og forstå narsissisme!
Kvadrat banner

Relaterte saker:

 

31 Responses to 12 tegn på en narsissistisk familie

  1. Unn Elise L sier:

    Ble skikkelig uvel av å lese dette. Minner bare flommet inn fra barndommen. Vi burde alle lære om dette på skolen så noen kanskje hadde blitt reddet. Skulle ønske noen hadde skjønt noe om vår familie.

    Tusen takk selv om det er vondt å lese.

  2. sweeney sier:

    Hei Unn Elise!

    Beklager at du får vondt av å lese dette. Det tyder på at du gjenkjenner noe og det er ofte vondt å oppdage hva man har opplevd. Om du syns det er tung å jobbe deg ut av, kan du vurdere å oppsøke en profesjonell som kan veilede deg. Det er en god og trygg støtte.

    Jeg er så enig, dette burde være fag i skolen. Jeg tror snart at vi må lære barn generelt med-menneskelighet igjen også. Det å bry seg om andre og kanskje ville se signaler på at noe ikke er som det skal være rundt barn også. Mange vet ikke bedre og mange vet, men vil ikke blande seg bort i. Jeg mener vi er forpliktet som voksne til å prøve å støtte barn i nød.

    Ta vare på deg selv!

    • Monica Hetle sier:

      Det er ingenting barnet ønsker mer enn at moren viser kjærlighet og ønsker en alt vel. Men syndebukken skal utnyttes og brukes. Bli nedlesset med alle de narsissistiske trekkene. Ett barn klarer ikke å gjennomskue deres falske skuespill. Det er absolutt ett tema som Bør taes mer opp innen f.eks skole. Det finnes flere måter å bli mobbet på.

  3. Tabita Sohre sier:

    Mange som dette kjenner jeg og min familie, det er kulturproblem.

    • Sweeney sier:

      Hei Tabita!

      Jeg tror dessverre du har rett. En del kulturer, ikke minst vår vestlige kultur er bygd på narissisme. Vi må snu det!

  4. Tanja Sivertsen sier:

    Ingen i slekta ville tro på meg når jeg fortalte om mamma. Ingen. Jeg rømte nesten hjemmefra før jeg var 18 for å slippe unna. Mine søsken kom seg ikke vekk.

    Ingen som ikke har opplevet dette kan forstå hva det koster på alle måter å bli en slags utstøtt alle hater. Eller måtte forlate alle de du tross alt var glad i. For meg er det som å være flyktning i min egen familie. Som syndebukken er jeg heldig tror jeg, for jeg strittet alltid imot og nektet å adlyde. Tror det har reddet meg, men min lillesøster er helt ødelagt og vi har ingen kontakt. Min andre søster er en flyvende ape for mamma den dag i dag.

    Det er litt godt å vite at flere er der ute og forstår.

    • Sweeney sier:

      Hei Tanja!

      Jeg kjenner meg veldig igjen i din historie, så jeg skjønner hva dette har kostet deg. Også hvor mye skade det gjør i ens nye voksenliv når du går ut i verden med feilprogrammering som ikke alltid fungerer bra utenfor den narsissistiske galskapen. Og det er slik at mange slett ikke skjønner dette eller tror det før de selv har opplevd det. Ikke en gang eksperter gjør det. Vi får dele våre erfaringer og kunnskap og håpe at flere faktisk vil skjønne. Faktum er at med alle de flygende apene som hjelper narsissistene om de er bevisst det eller ikke, er det utrolig mange som har opplevd dette. Og for hver generasjon blir det flere.

      Du er utrolig modig og tøff som kom deg vekk. Og i noen tilfeller er det «lettest» for de barna som ikke lot seg helt hjernevaske! Ta vare på deg selv!

    • Monica Hetle sier:

      Kjenner at det treffer meg veldig. Skulle ønske at det kom mer frem I media. At ofre stiller opp med bilder og tekst.
      Min mor unnskylder seg med at hun har Nerveproblemer. Stakkars. Ikke rart at hun lever på trygd. Vel, hun har vel ikke satt seg så mye inn I det. I den båsen har man bl.a psykopater og narsistiske trekk.

  5. Thomas sier:

    Er det mulig å gjøre noe konkret om en oppdager et ungt menneske en kjenner er i ferd med å utvikle seg i denne retningenen? Litt vanskelig å skille mellom pubertal opprør og skadelig atferd som er i ferd med å sette seg? Nå kjenner jeg til annet i denne familien og derfor tenker jeg utover hormoner på styr.

    • sweeney sier:

      Hei Thomas!

      Det er gjerne i tenårene at disse personlighetsforstyrrelsene skyter fart og blir mer synlige. Så topper de seg i ung voksen alder, i 20 årene ut fra hva jeg har lest. Skjønner at du er i tvil, for det er viktig å skille klinten fra hveten her. Om du vil sende meg en epost kan jeg svare mer utfyllende og peke mot hjelpemidler. Jeg må bare si at jeg syns det er fantastisk at du bryr deg om dette i den grad at du vil ta tak i det. Det er altfor mange som bare lukker øynene, kniper dem hardt igjen og ser en annen vei.

      epost: frilanser@tjenester.org

  6. LE sier:

    Hva skjer med barn av narssisistiske mødre, hvor barnet har vært vitne til at resten av familien er «overkjørt» av denne sorten?!

    • Sweeney sier:

      Hei LE!

      Tenker du overkjørt som at de adlyder narsissisten fordi de har kapitulert? Vi er alle ulike og det spørs hvilken rolle barnet har vært tildelt i familien. Syndebukk, gullunge, flygende ape har alle ulike konsekvenser. Jeg tror at de som finner motet til å løsrive seg fra dette helvete etter de vokser opp, klarer det selv om hele familien ellers ikke klarer det. Det er et vanskelig og tøft valg, for i mange tilfeller blir de stående mutt alene og må snu ryggen til nesten alle for å leve et normalt liv etterpå.

      Det er nok de som kan forstå dette – for det fins mange ulike former for mishandling og overgrep, men denne type personligheter skader på så utrolig mange plan. Det er dyptgripende og svært alvorlig mishandling.

      Jeg råder likevel alle å avlsutte all kontakt med dem eller ha lav kontakt og overflasisk kontakt. De endrer seg aldri og så lenge vi biter på deres løfter om bedring og gode perioder som skal bevise det – og alt blir like jævlig igjen etter en stund, vil man aldri heles. Jeg kan si av egen erfaring etter å ha vokst opp med dette – at det fins et fantastisk liv etter narissistene!

      • TH sier:

        Er det vanlig at narsisisten bytter på å mene hvem av barna som er gullunge og hvem som er syndebukk?

        • Sweeney sier:

          Hei TH!

          Ja, det er dessverre veldig vanlig. Som regel har barna faste roller for det meste, men når narsissisten vil så splid mellom ungene sine, få dem sjalu på hverandre, enda mer usikre på hverandre, få dem til å konkurrere enda mer om narsissistens knappe «kjærlighet» og oppmersomhet og straffe dem for at de ikke adlyder, kan de bytter roller.

          Det er et sykt, sykt spill som sørger for at søsken aldri kan stole på hverandre og forteller barna at de egentlig ikke har noen som helst verdi for narsissisten utover hva de kan gi dem.

  7. LE sier:

    Kan relatere meg til hva Tanja Sivertsen skriver over her, INGEN forstår eller kan sette seg inn i denne problematikken,så sant du ikke har erfart det selv.

    • Sweeney sier:

      Hei LE!

      Beklager sent svar. Noenganger ser jeg ikke hvor det er nye kommentarer!

      Det er nok de som skjønner dette likevel, men de følelsene det vekker i oss må nok oppleves ja. Det rører i det meste.

  8. Monica Hetle sier:

    Jeg får inntrykk av Janteloven når en legger kortene på bordet. I mitt tilfelle så blir det ikke tålt når det kommer frem at saken har blitt tatt opp med profesjonelle fagfolk. Deres reaksjoner og ikke minst det første spørsmålet; Jammen slektninger da? Eh??? Konklusjonen deres er; Hold deg langt vekk!
    Spesielt damene reagerer som dumme nek. Nekter å innse situasjonen og historien. Hvorfor? Fordi de er venninner med narsissten? Det er jo narsissten det er synd på som har to alvorlig syke barn. Stakkars. Snufs! Nei, Likgyldighet til hele gjengen er nok det beste. Bruke all energi på seg selv. Mange blir redd og sjalu på oppegående mennesker. Liker ikke sannheten for da kommer det frem at en er veldig Sterk!

    • Sweeney sier:

      Hei Monica!

      Kvinner er virkelig ofte kvinner verst dessverre. Og vi kan være mye mer infame enn menn på så mange plan. Jeg tror også vi kvinner generelt har lettere for å la oss lure og bedra med vakre ord og for noen penger og pene ting. Det er jo synd.

      Flyvende aper er det bare å vende ryggen. Skulle de oppdage at de støtter en overgriper får de heller komme og legge seg flate siden og VISE at de har skjønt det. Livet er for kostbart til å kaste bort på sauer.

  9. TH sier:

    Vokst opp med en mor som er narsissist. Min eldste søster ble narkoman. Fikk høre i hele oppveksten sin at livet til min mor ble ødelagt da hun traff hennes far. Deretter var det vi andre som fikk høre at vår far forsatte der første ektemann slapp… Å ødelegge hennes liv. Hun satte oss søsken opp mot hverandre. Lyver, har aldri trøstet oss, slo oss… Der vi trengte trøst endte vi opp med å måtte trøste. Slik er det den dag i dag. Alt vi sier blir tolket i verste mening og hun må alltid snakke om seg selv. Hun har det alltid verst…. Tror ikke jeg orker mer av henne.. Jeg er over 40 år i dag men klarer ikke å ha nære relasjoner til noen. Fryktelig at BARN må oppleve det samme som vi gjorde og fortsatt gjør.

    • Sweeney sier:

      Hei TH!

      Narissister gjør aldri feil og skylder alltid på andre. De verken kan eller vil ta ansvar for sine handlinger og de burde etter min mening ikke få lov til å oppdra barn uten tilsyn om overhodet. Du er dessverre en av altfor mange som opplever senvirkningene en slik oppvekst fører med seg. Jeg er så lei meg for deg!

      Vet du hva TH – det er håp. Men du må kanskje ta noen tøffe valg. Som å vende din mor ryggen helt. Null kontakt er det de alle fleste eksperter og tidligere ofre foreslår og jeg er enig. jeg har selv gått null kontakt med hele min fødefamilie og absolutt alle som er flygende aper og medløpere for narsissister jeg kjenner. Det er en ren lettelse. De har absolutt ingenting godt å tilføre oss – og barndommen der de skulle ha gitt oss ubetinget kjærlighet og støtte og ikke gjorde, er evig forbi. Vi som voksne barn av narissister må bli våre egne oppdragere.

      Jeg tipser deg om å søke i Youtube på narcissism. Det er lite på norsk der ute. Jeg har en kanal men har ikke fått tid å legge opp mer på lenge. Der vil du finne både terapeuter som er meget dyktige på dette og kan gi mange gode tips om hvordan komme deg videre. Og du vil finne noe enda bedre etter min mening, tidligere ofre av narissister som forteller sine historier og vil at du og jeg og alle andre som er utsatt for dette faenskapet skal få det bra.

      Her skal jeg legge ut noen lenker med mine favoritter:

      https://www.youtube.com/channel/UCzyln-n5FC1WOwKouBG0SJw/videos

      https://www.youtube.com/user/NarcissimSurvivor/videos

      https://www.youtube.com/user/selfcarehaven/videos

      Terapeuter
      https://www.youtube.com/user/clinicalcareconsult/videos

      https://www.youtube.com/channel/UCHk_36kn2zDnVL-d23tE6bg/videos

      https://www.youtube.com/user/SPARTANLIFECOACH/videos

  10. Monica Hetle sier:

    Kan ikke hjelpe for det. Men det har gått så langt at jeg ser på min yngre bror, gullungen, som dum. At han ikke reagerer på at våres mor mishandlet meg på det groveste, nyoperert I hjernen. Selv så sitter han bare på rumpen.Har ingen venner. Har aldri hatt en dame. Ingen skolegang. Knapt noe arbeidsliverfaring osv. Ble selv skadet men skal ikke ha noe kontakt med meg. Ta imot tips og råd. Han tåler liksom ikke å få høre tilbakemeldingene jeg har fått fra profesjonelle fagfolk; At det ikke er meg som har problemer – men henne. Ikke minst deres sjokkerende reaksjoner når kortene har blitt lagt på bordet.

    Med andre ord; Jeg gir opp!

    • Sweeney sier:

      Hei Monica!

      Skjønner utmerket dine følelser og tanker her. Det har seg slik at det oftest er gullungene som utvikler narsissisme, og er det tilfelle med din bror, er det ingenting du kan gjøre der heller. De ser ikke det du ser – for de vil ikke. Vi kan generelt ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Som ikke ser at de selv er skadet og at en person som din mor har mishandlet og forsetter å mishandle deg og gullungen også. Gullungene er også mishandlet og hjernevasket til å tro de er bedre enn alle andre. De er berettiget mer enn sine søsken og de fleste på jord. De skal bæres gjennom livet og helst ikke løfte en finger, bare fordi de eksisterer. VI er de dumme i deres verden som ikke skjønner deres guddommelighet.

      Det er sjelden narsissister kommer langt i livet på egenhånd. Skulle de lykkes med noe over tid, har de gjerne noen som støtter dem, holder dem oppe, baner vei for dem og redder dem ut av alskens kniper de setter seg sev i, spesielt økonomiske. De har en liten fanklubb av krykker de støtter seg på. Uten andre som jobber for dem er de ingnting og de gir minimalt av seg selv. Jeg har hatt en gullungen i livet som er det mest bortskjemte, sutrende og mest intetsigende menneske jeg noensinne har kjent. Hun har aldri gitt en tøddel av seg selv og knapt noe annet, men hun deler sitt kongelig nærvær, forsyner seg og går. De sager som regel av grenen de sitter på til slutt også med sin ufyselige atferd og umenneskelige krav.

      Dessverrre er det også oftest den yngste i en barneflokk som blir gullungen, mest hjelpeløs og ute av stand til å klare seg selv uten mamma eller pappas hjelp. Slik sett kan du prise deg lykkelig for at du skjønner hva dette handler om og kom deg unna.

      Jeg er ikke i minste tvil lenger hva jeg gjør med narsissister, gullunger og alle medløpere og flygende aper som hegner om dem. Jeg går unna – snur ryggen til dem og går videre. Null kontakt. Skulle et mirakel skje med en av dem- at de selvsaboterer så ille at de mister alt slik mange av dem gjør – og innser de kan kaste fra seg sin giftige narissistiske atferd, skal jeg være den første til å skrive om det. Innen et mirakel skjer – er de verdiløse ikke-personer for meg.

      • Monica Hetle sier:

        Veldig bra skrevet. Samvittigheten hans blir nok utnyttet til det ytterste. Men han er veldig opptatt av å skulle psyke meg ned med å sette meg og min mor opp som konkurrenter. At vi er veldig like.
        Han kjipte seg når jeg sa; At jeg så jammen mine likhetstrekk mellom dem. Det røpe han bare ved å være så knyttet til henne.

        Han ble stum da!

        Blir helt ærlig kvalm av han.

  11. TH sier:

    Det er litt pussig dette med gullunge… Jeg er yngst og har vel aldri vært noe annet enn et «problembarn» og «slem» fordi jeg satt grenser for meg selv og så ifra helt fra jeg var liten… I noen år nå har jeg vært «gullunge» fordi jeg har klart noe søsknene mine ikke har, nemlig å bygge mitt eget hus, og klare meg selv…

    Jeg kom i skade forleden for å ta barna mine i forsvar da min mor begynte å beskylde de for å ikke ta kontakt med henne, sette pris på henne osv osv… «Det er jo bare de andre besteforeldre som betyr noe for de», sa hun. Da ble jeg arg og så at man får det man gir. Hun har aldri tatt de med på noe og aldri ofret noe for de eller brukt tid på de, noe de andre besteforeldrene har gjort. Når vi er sammen, eller hvis de ringes, snakker hun KUN om SEG SELV.. Eller hun skal oppdra og formane.

    At jeg tok til motmæle falt ikke i god jord, så nå ignorerer hun meg, men er veldig opptatt av sin opprinnelige gullunge (mitt ene søsken).

    Hun går i tillegg rundt og lyver om min får, at han slo henne osv… Jeg bodde hjemme i 22 år og så aldri at han løftet hånden… Hun derimot…

    Har lyst til å fortelle verden om henne men gjør klokt i å tie. Jeg beskytter mine barn for henne fremover, samt meg selv. Har ikke kontakt med mine søsken heller. Gullunge er lik min mor og en kløpper i å slenge kritikk… Jeg blir helt matt men sier til meg selv stadig at » dette er ikke min skyld».

  12. Monica Hetle sier:

    Vær stolt over at du har sagt opp stillingen som gullunge. Som liten var jeg misunnelig på den gedigne forskjellsbehandlingen. Jeg måtte ta meg av broren hele tiden. Samt stå for alt av husarbeid osv. Ikke minst, bli pepret og bombardert med kritikk og negativitet hele døgnet. Konstant «hvis blikk kunne drepe», sure og bitre ansiktet.
    Min bror ler bare når jeg forteller han om mishandlingen f.eks nyoperert I hjernen. Slenger hele tiden med setningen; Det er jo henne du er lik.
    Klager over at han må drive å springe I mellom oss to.
    Forteller at hun ikke oppfører seg sånn mot han og har vanskelig for å tro på det jeg sier.

    Vel, nå sitter han der. Har gitt opp at han kommer seg noe lenger. Vet ikke hva som skal til før han våkner. Tror ikke at han er så interessert I det heller. Elsker og terge meg med vår felles mor. Sette oss opp som konkurrenter osv.

    Synd! Jeg vet at han innerst inne er en snill mann. Men, at han biter på det falske skuespillet hvor vår mor vrir alt om og spiller offeret.
    Har jeg ikke kontakt med henne, så skal jeg ikke ha kontakt med noen. Hun må ha full oversikt og kontroll. Sannheten kan hun ikke fordra.

    Vel, hun er en nyskjerrig person. Vet nå at jeg klarer og komme meg igjennom det meste.
    Som du sa, du ble gullunge når du kjøpte deg hus.
    Vel, jeg fikk kjøpt meg en av byens flotteste leiligheter. Da måtte hun storme til. Nå har jeg pusset opp. Gjett om hun er nyskjerrig. Den klassiske første setningen er alltid; Det og det og det liker jeg ikke.

    Nei, det har vært en stor lettelse å treffe biologisk farmor. Ett skikkelig forbilde. En veldig sterk og oppegående dame. Akkurat det samme som jeg konstant har fått høre av fagfolk skyhøyt oppe her til lands.

    Nevnte for min mor at det var der jeg kjente meg igjen. Hun brølte NEI! Alle sier at vi er så lik. Det var kun kreativiteten jeg hadde fra henne.

    Hun er skikkelig misunnelig og sjalu. Hun vet at min Farmor var rik. Skilte seg fra en slem mann. Flyttet med fire sønner. Jobbet I Nordsjøen. Kjøpte seg en stor villa osv.

    Hva gjorde hennes mor? Trykte ut unge etter unge. Men tok seg aldri av dem. De krøp bare på gulvet I bleier I ett møkkete hus med makker på gulvet. 8 barn. Som min far sier; Dette gjorde hun p.g.a barnetrygd. Har en mistanke om at hun var livredd for at mannen skulle stikke av også. Barn = bindemiddel. På samme måte som min mor. Tre barn med tre menn. Ferdig med mannen = ferdig med barnet.

    Men, nå er hun mutters alene. Begynner å få problemer med helsa. Vel, noe hjelp kan hun se langt bort ifra her. Men jeg vil aldri synke like dypt som henne; Å mishandle totalt forsvarsløse mennesker.

  13. TH sier:

    Det er jo helt utrolig at det går an. Jeg forstår ikke at noen kan leve uten anger, uten samvittighet og uten å stå for det de sier og gjør.
    Jeg er jo venn med både søsken og mor på facebook… Der ignorerer de jo mine innlegg, men du verden for et «flott» forhold de har!

    De «liker» hverandres utlagte visdomsord, og kommenterer hverandres bilder. Visdomsordene går jo utelukkende ut på at man skal glemme de som sårer en og ta vare på de gode menneskene i livet osv osv..

    Det er rart dette, men det sårer meg på et vis. Jeg vet jeg ikke har vært urimelig eller slem, men likevel får jeg dette stemplet av disse menneskene.

    Siste gangen jeg var hos min mor (3 uker siden) bemerket jeg at noe i deres hus ga meg gode assosiasjoner og barndomsminner fra mine besteforeldre. Dette tok hun som kritikk (noe det ikke var) og ba meg f…. i h…. holde kjeft og slutte å prate så j… mye tull..

    Der sto mine barn og deres far… Jeg vet jeg ikke så det for å være slem men det ble altså tatt opp i verste mening..

    Er det andre, utenforstående som opplever henne sånn, tror dere? Noen som gjennomskuer henne?

    Kjenner de gjør meg både fryktelig sint og lei meg fordi de setter meg i helt feil lys…

  14. Monica Hetle sier:

    Uff! Vanskelig å ikke engasjere seg. Jeg tror at narsissistiske mennesker lever og ånder for å være synlige. Det eneste som gir dem «livsgnist». Derfor, verste straffen = Likgyldighet.
    Projeksjon en blir derfor at offerene/syndebukken skal være usynlige. At de skal ta over deres store ballast. At projeksjoner rett og slett blir gjort for å fortrenge. Men, da må de jo fortrenge seg selv = Usynlig.
    Vet ikke, men at alt dette fester seg vel I Underbevisstheten deres.
    Min mor kan Ihvertfall ikke fordra at jeg er synlig. Da blir hun veldig sjalu og misunnelig. Ikke minst når mine handlinger er synlige. Det materiell, statusen og bildet utad er hun ekstremt opptatt av.
    Ta f.eks når jeg kjøpte meg leilighet. Da måtte både henne og min yngre bror også kjøpe seg det. Som en liten unge, så må hun desperat konkurrere om den beste.
    Hun føler nok en skikkelig skam over sin bakgrunn. Ønsker ingen av sine søsken noe vel. Bare baksnakking og godter seg skikkelig om noe går gale.
    Hennes far snakket hun hatefult om I mange år. Han gjennomskuet henne og brøt kontakten med henne.
    Jeg ser at de tre damene av de åtte søsken har narsissistiske trekk. De lyver konstant. Sladrer så kun om reaksjonene de får. Klarer og få andre rasende, men det er selvfølgelig de som reagerer slik som har alvorlige problemer. Det smarteste de Gjør er å utnytte og bruke andre for å desperat kunne hevde seg. Det eneste de lever og ånder for.
    De mannlige slektningene tar dem I forsvar. Biter på deres offer roller. Skylder på dårlig selvtillit.

    Overfor meg, så skal de bl.a nekte på at f.eks medisiner har bivirkninger. Veldig opptatt av at jeg bare synes synd på meg selv. Skylder på min bakgrunn. Ikke helseproblemer.

    Rune Fardals; Traumer I tidlig barndom, stemmer med de helsemessige skadene jeg har fått.
    At vokser en opp med en mor med narsissistiske trekk. Mister kontakt med biologisk far. Så kan Binyrene og Hippocampus bli rammet p.g.a av stress. Epilepsien slår ut både I venstre og høyre Hippocampus. Har operert I venstre. Fikk sett Høyre. Det var en setning som gikk opp igjen konstant; Herlighet! For ett falskt skuespill. Jeg innså at jeg var redd meg selv!

  15. Ingeborg sier:

    Hei! Jeg og mine 2 søstre har vokst opp med en narsissistisk far. Etter at mine foreldre skilte seg oppdaget jeg og søstrene mine hvordan han var, vi la merke til fler og flere ting og mamma åpnet seg etterhvert mer om han også. De har nå vært skilt i 17 år (takk gud for det..!). Vi har etter mange år endt opp med å ha en begrenset og overfladisk kontakt og flere ganger vurdert å kutte han helt ut. For 6 år siden fikk pappa og hans nye kone en datter. Kona hans er nok ikke narsissist men hun har noen trekk av et eller annet slag, hun har i hvert fall behandlet oss ekstremt dårlig fra første gang hun kom inn i bildet. Og hun bygger veldig godt opp under pappas narsissistiske væremåte. Siden de fikk et barn, har vi følt større behov for å opprettholde kontakten. Det jeg begynner å legge merke til og bekymre meg for er henne, og skaden hun får av å bo med to foreldre som er psykisk syke (eller hva det kalles). Hun må konstant tilfredsstille foreldrenes behov. Blant annet i forhold til oss, sine søstre. Jeg fikk blant annet en vond magefølelse da vi satt i sofaen med henne og så på film, moren hennes gikk forbi og jenta roper litt urolig «hei mamma!» Og noen sekunder senere, «jeg elsker deg!». Dette forstod vi som at hun føler hun gjør noe galt ved å være med oss søstrene, morens blikk eller væremåte gjør at hun føler at hun må gjøre opp for det, ved å si at hun elsker henne og liksom ikke har glemt henne. Dette anser jeg som ikke normalt at en 6 åring skal føle at hun må gjøre. Jeg kunne nok fortalt mye mye mer, men det jeg lurer på er. Bør jeg gjøre noe med det? Det riktige å gjøre ved omsorgssvikt er jo å kontakte barnevernet. Men da er man så ekstremt avhengig av at barnevernet har kjennskap til narsissister. Faren min er ekstremt god til å snakke for seg og hvis han oppdager at noen har gjort noe mot han er det ikke grenser for hva han kan gjøre for å hevne seg. Hvis ikke du vet, har du noen gode råd til hvor jeg kan henvende meg?

    • Sweeney sier:

      Hei Ingeborg!

      Du og dine søsken er opp i en vanskelig situasjon det ikke er lett å gi svar på.

      1. Din fars kone er antagelig hjernevasket til å tro på all svertingen din far opplagt har gjort av hans egne barn – dere og helt sikkert din mor. Nye partnere av slike krek blir nemlig tytet ørene fulle av hvor grusom, gal og syk deres eks er og har vært. Om de skjønner barna tror på den ikke-narsissistiske part fremfor dem selv – er også barna gjerne svertet og kritisert til det sykelige. Din stemor har dermed nok blitt foret med at dere er partiske (med rette) og ikke til å stole på. Samt mange andre løgner som at dere er kun ute etter deres fars penger, arv og er sjalu på lillesøster osv.

      Dette er ingen unnskyldning for stemor – for hun har slukt en side av saken rått uten å så mye som spørre dere? eller deres mor om den andre siden av saken. Jeg har selv gått i den fella og er skyldig i å ha bidratt til å sverte et menneske jeg overhodet ikke kjente eller noensinne traff. Det er meningen som du skjønner, for å bedrive splitt og hersk her. Og det er meningen at narsissisten sørger for at partene er negative til hverandre fra første stund og holder dem atskilte slik at ingen kan sammenligne løgnhistorier. Denne stemoren blir din fars beste allierte og største flygende ape. Hun er selvsagt rundlurt og samtidig misbrukt i hans syke verden. Men hun burde selvsagt våkne av dvalen og løgnen fordi hun har et barn som kan bli totalt ødelagt av dette.

      2. Din lillesøster har opplagt skjønt at hun må hele tiden gi og gi anerkjennesle og tegn på at foreldrene er verdsatt, elsket og først og best. Det er typisk i slike familier. Dere er og blir ansett som rivaler av foreldrene og hår i suppa generelt tenker jeg, fordi dere får oppmerksomhet DE skulle ha hatt og fordi dere kan utgjøre en trussel mot din fars terrorvelde.

      3. Hva skal du gjør med dette? Her må du og dine søsken tenke grundig gjennom konsekvenser. Å gå til barnevernet hadde vært riktig om man visste hva slags barnevern man kom til. Slik det er i Norge i dag. kan du like gjerne møte et barnevern som er ledet av nettopp slike mennesker som din far. De vil da gå mot dere heftig og vri dette til det motsatte. Du er plutselig problemet og forsøker å ødelegge idyllen i din fars nye familie av sjalusi feks. Alt man sier vil bli vridd på og blir din far trodd er det beste dere kan gjøre å gå helt null kontakt. Han vil hevne seg så mye som mulig.

      Man kan sende anonyme bekymringsmeldinger og dermed ikke bli involvert i dette, men det betyr dessverre ikke at det hjelper. Det fins gode mennesker i bv og enkelte bv som etater som fungerer slik de burde, men du vet aldri på forhånd.

      Jeg skjønner det gjør deg veldig vondt at din lillesøster lever opp i dette. INGEN barn burde leve med slike mennesker, det mener jeg fra bunnen av hjertet. Ingen barn har godt av å bli oppdratt av mennesker som kun tenker på seg selv og ikke tar foreldreansvaret på alvor. De kan yte materielt og gi en fin og blank fasade, men oppdragerrollen kan de ikke. De er selv små barn emosjonelt. Onde som sådan

      Fra mitt ståsted ville jeg foreslått følgende. Fortsett å ha kontakt med lillesøster slik at hun vet det er noen der ute som SER henne. Som skjønner. Kanskje du/dere kan få ta henne med ut på ting fremfor å besøke henne hjemme hos foreldrene? Bare gå en tur ute, gå på kino, lekeplass. Gi henne et pusterom og når hun slapper av – fortelle at du er glad i henne og vi hun skal h adet godt og skal vite hun kan alltid snakke med deg om det skulle være noe hun sliter med. Om hun skulle fortelle om noe som er vanskelig hjemme. må dere vise at dere er til å stole på. Aldri fortelle det videre til foreldrene eller bv for bv vil dessverre formidle ting sagt av barn til foreldrene. Det vil som regel gjøre vondt verre.

      Få henne med dere ut og vekk fra hjemme om mulig slik at dere kan alle få et pusterom og bygge opp tillit. Dette vil kunne hjelpe lillesøsteren deres på veien. At hun vet hun har søsken hun kan kontakte som ikke sladrer om det er noe. Om hun forteller direkte om mishandling vold, overgrep, seksuell misbruk, nå dere selvsagt gå videre med dette. Vi er forpliktet til å melde fra om kriminelle forhold som kan avverges. Overgrep og mishandling er det.

      5. Uavhengig av hva dere gjør videre, ville jeg sørget for å dokumentere mest mulig. Om det er opptak av samtaler dere er med i med far/mor/søster som avslører ting, bilder av hendelser, sms, epost eller annet som viser til at din far ikke er slik han gir inntrykk av uttad, eller at denne lille jenta ikke har det bra hjemmne, er det lurt å ta vare på. Dere kan motvirke mye av den feilprogrammeringen hun får hjemme. Hun må ikke bli som din far. Du og dine søsken har ikke blitt som han? I fall er det nok takket være din mor som har vrt en motvekt. Likevel, selv med en motvekt som de fleste barn av narsissister har i den ene forelderen, er det noen som utvikler narissisme. Har barn en velutviklet empati og samvittighet, tror jeg personlig de lettere vil komme seg gjennom dette uten å utvikle seg på samme vis.

      Jeg beklager at jeg ikke har et bedre svar til dere. Samfunnet vårt har ikke de rette verktøy til å håndtere slike familier enda.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *