-Vi må motstå frømonopoler, de skader oss alle, skriver kampanjeleder for biologisk mangfold, Vandana Shiva som mener at frømonopoler undergraver helse og ernæring.
Av Dr. Vandana Shiva
Oversatt av Anita Sweeney or Kilden.info
Det som skjer med selve frøet, påvirket livets nett. Er frø levende, regenererende og mangfoldig, vil de mate pollinatorer, jordorganismer og dyr – inkludert mennesker. Når frøet ikke er fornybart, avlet for kjemikalier eller genmodifisert med giftige Bt eller Roundup Ready gener, forsvinner mangfoldet.
De senere årene har birøktere mistet 25% av sine bestander hver vinter. Ifølge en vitenskapelig studie fra 2008, bidrar bier og pollinatorer med mer enn 1500 milliarder kroner årlig til landbruket. Kjemisk avlet jord, sprøytet med plantevernmidler og ugressmidler dreper de gunstige organismene som skaper fruktbarhet i jorda og beskytter planter.
Økologiske frø og økologisk landbruk beskytter ikke bare menneskers helse, de beskytter alles helse og velvære.
Framveksten av monokulturer
Med industrielle frø og industriell landbruk, forsvinner mangfoldet av planter og avlinger. India hadde 200.000 risvarianter før «den grønne revolusjonen» i 1970 , som støttet seg på plantevernmidler og kunstgjødsel for å avverge sult i India . Dette mangfoldet ble erstattet av monokulturer.
I dag består den raskeste utvidelse av areal, av genmodifisert mais og soya, fordi de er patentert og selskaper kan samle inn royalties fra bøndene. Når frøfrihet forsvinner og bønder blir avhengige av GMO-frø, blir de i praksis frøslaver.
Ifølge «National Bureau of Crime Records», har mer enn 284 000 indiske bønder begått selvmord siden frømonopoler ble etablert i India. Gandhi spant bomull for vår frihet. I dag har GMO Bt bomull slavebundet våre bønder i gjeld, og presset dem til selvmord. Og 95% av all bomullsfrø konytrolleres av èn bedrift : Monsanto.
Når kulturen er erodert, blir det biologiske mangfoldet erodert. Og når kontrollen over frøene blir big business, forsvinner mangfoldet raskere. Mangfold er et produkt av omsorg, tilkobling og kulturell stolthet.
Grådighet versus omsorg
Stammer og bønder som gav oss rismangfold ønsket å utvikle ris for ammende mødre, en ris for babyer, en ris for gamle mennesker. De ønsket å ha risarter som ville overleve tørke og flom og sykloner, slik de utviklet klima-robuste rissorter. I Himalaya trengs ulike ristyper til de ulike høyde- og bakkenivåer. Intimiteten og omsorgen som følger med tilhørighet til et sted og et fellesskap gjør at mangfoldet kan blomstre.
Grådighet fremmer uforsiktighet og kontroll, og kontroll er tilrettelagt av ensartethet og monokulturer. Du kan ikke kontrollere mangfold, du kan bare med-utvikle og med-skape med det.
En vilje til å kontrollere blir en vilje til å ødelegge mangfoldet, gjennom det jeg har kalt monokultur av sinnet . Og utvidelsen av korporasjoners kontroll over frø og planter er den viktigste årsaken til at mangfoldet i våre jorder og maten vår forsvinner.
Undergraving av helse og ernæring
Korporasjoner styrte landbruket først gjennom kjemiske input for «den grønne revolusjonen«. Eksterne kjemiske input krever ensartethet og monokulturer. I et økologisk system, vokser hvete og sennep og chana i en blanding, da et internt, selvorganiserende system er basert på mangfold og samarbeid. Når økologiske input er erstattet med eksterne input, blir mangfold et problem, og monokulturer blir et imperativ. Kjemisk befruktede avlinger begynner å konkurrere med hverandre og ulike eksterne input må brukes til forskjellige avlinger.
På denne måten ødela «den grønne revolusjonen» vårt rike mangfold av ris og hvete. Millets , som vi på Navdanya kaller glemte matvarer, ble drevet bort fra våre gårder og fra våre matfat på helt uvitenskapelige kriterier for å bli ansett som mindreverdig korn, selv om de fra et helse- og ernærings perspektiv er overlegne «den grønn revolusjonen» og hybrid ris og hvete .
Urfolkets ris- og hvetevarianter er overlegne næringsmessig sammenlignet med nye varianter- Urfolkets risretter har lav glykemisk indeks, mens industriell ris har en høy glykemisk indeks. Når alt de fattige får er industriell ris, får de også diabetes. India er nå diabetes-hovedstaden, som er nært knyttet til mangfoldets forsvinning.
Økologiske levende frø har ikke bare bedre kvalitet, ernæring og smak; driftsformer som er basert på biologisk mangfold produsere mer næring og «helse per mål», som Navdanya studiet har vist . Frøfrihet er svaret på sult og underernæring. En milliard mennesker i dag sulter og to milliarder er overvektige fordi landbruket er ute av balanse med naturen. Halvparten av menneskeheten nektes velvære gjennom mat.
Globalisering og mangel på mangfold
Globaliseringen innebærer at en utvidet og aggressivt angrep på mangfoldet i våre avlinger og matvarer pågår. Det er tre drivkrefter bak ødeleggelsen av mangfold, og alle er koblet til korporasjoners kontroll over frø og mat.
Den første er inntreden av big business i frømarkedet, med ensartede kommersielle, industrielle hybrider og GMO, og den påfølgende forskyvning av lokale ulike varianter utviklet av bønder. Lokale bønder avlet ulike vannmelon varianter, og vannmeloner var sesongens frukt. I dag får du bare en avlang type overalt, hele året, fordi vannmelonfrø er nå kommersielle hybrider solgt av selskaper, som bare avler og selger ensartethet.
Den andre faktoren i utraderingen av mangfold er langreist handel. Mangfold går hånd i hånd med lokale, desentraliserte matsystemer. Langreist handel erstatter friskhet og mykhet med hardhet, slik at frukt kan reise. Du har kanskje lagt merke til at myk-skallet appelsin har forsvunnet og blitt erstattet med varianter som ikke kan skrelles. Selskaper råder den indiske regjeringen til en make over av bananer og mango for å kunne reise lenger, og ha lenger holdbarhet.
Urfolkets ris- og hvetevarianter er overlegne næringsmessig sammenlignet med nye varianter- Urfolkets risretter har lav glykemisk indeks, mens industriell ris har en høy glykemisk indeks. Når alt de fattige får er industriell ris, får de også diabetes. India er nå diabetes-hovedstaden, som er nært knyttet til mangfoldets forsvinning.
Økologiske levende frø har ikke bare bedre kvalitet, ernæring og smak; driftsformer som er basert på biologisk mangfold produsere mer næring og «helse per mål», som Navdanya studiet har vist. Frøfrihet er svaret på sult og underernæring. En milliard mennesker i dag sulter og to milliarder er overvektige fordi landbruket er ute av balanse med naturen. Halvparten av menneskeheten nektes velvære gjennom mat.
Den tredje faktoren er industriell foredling. Når McDonalds ønsker poteter for pommes frites, vil bare Russell Burbank vokse. Pepsis Lays chips kan ikke bruke urfolkets potetmangfold – som tomri som vi dyrker i fjellet. Ketchup krever tomater med kjøtt, ikke saft. Så de saftige, smakfulle tomatene forsvinner, og harde og smakløse tomater erstatter dem.
Italienerne har fortsatt å dyrke gode, varierte tomater siden og har klart å få Middelhavsdietten på UNESCOs liste. All mat i alle deler av India fortjener å bli anerkjent som kulturarv.
Navdanya har gjort sine bidrag for å beskytte biologisk mangfold og matarv. Men spørsmålet er for viktig til å ikke bli vurdert av alle borgere i deres daglige liv. Vi er hva vi spiser. Når vi slurver med maten slurver vi med oss selv. Vil vi våkne først når den siste bonden og det siste frø forsvinner?
Vandana Shiva er en kampanjeleder for biologisk mangfold og grunnlegger av Navdanya, som kjemper for biologisk mangfold og mot korporativ kontroll av mat og frø.
«Vandana Shiva (Hindi: वंदना शिवा: born 5 November 1952) is an Indian environmental activist and anti-globalization author.[1] Shiva, currently based inDelhi, has authored more than 20 books.[2] She was trained as a physicist and received her PhD in philosophy from the University of Western Ontario, Canada, in 1978 with the doctoral dissertation «Hidden variables and locality in quantum theory.» Wikipedia
Underskriftskampanje: Monsanto go home
Bøndene i Colombia kjemper for retten til å så sine egne frø, men blir sett på og behandlet som kriminelle fordi de ikke bruker GMO-frø.
Støtt dem ved å klikke denne linken og signer i kampen mot GMO.
Referanser:
HEALTH PER ACRE -Organic Solutions to Hunger and Malnutrition
Bilder: wikipedia, Getty images